“Hva jeg har lidd, kan jeg ikke beskrive”

Som mor til ni barn visste den britiske dronningen Victoria at livet som gift kvinne på 1800-tallet ikke var noen dans på roser. I et brev til sin nygifte datter, som også het Victoria, forteller hun om sorgen over å overgi sine døtre til ektesengens redsler.

Som mor til ni barn visste den britiske dronningen Victoria at livet som gift kvinne på 1800-tallet ikke var noen dans på roser. I et brev til sin nygifte datter, som også het Victoria, forteller hun om sorgen over å overgi sine døtre til ektesengens redsler.

John Jabez Edwin Paisley Mayall/Royal Collection/Wikimedia

Windsor Castle, 20/4 1859

Jeg har nettopp mottatt ditt brev, som du sendte den 18., og takker deg mange ganger. Jeg er glad for at du er enig i det jeg skrev til deg angående vår innbyrdes korrespondanse.

Våre brev er en stor glede og trøst for meg, for det er skrekkelig å bo så langt fra hverandre og alltid være adskilt.

Jeg er faktisk etter hvert av den mening at jeg ikke bør tillate dine søstre å gifte seg. I hvert fall ikke under omstendigheter som gjør at de konstant er borte fra sine foreldre og ser så lite til oss som tilfellet er med deg – for øvrig i direkte motstrid til alt som den gang ble meg lovet og fortalt.

Jeg er glad for at du så fullt og helt kan sette deg inn i mine følelser som mor. Forstår du, min kjære, at det er et fryktelig øyeblikk når man blir nødt til å overgi sitt uskyldige barn til en mann og deretter er overlatt til å tenke på alt det hun må gjennomgå!

Det gjelder selv i de tilfeller hvor ektemannen er en snill en av slaget.

“Det er, når alt kommer til alt, som å føre et lam til slaktebenken”. Dronning Victoria (1859) om å gifte bort sine døtre.

Hva jeg har lidd, kan jeg ikke beskrive. Jeg kan heller ikke beskrive hva jeg har følt og hvor mange kamper jeg har måttet gjennomgå. Faktisk har jeg ennå ikke kommet meg fullt og helt over det hele.

Jeg kan huske den siste aften vi fulgte deg til ditt værelse. Du kunne slett ikke holde opp med å gråte.

“Det er, når alt kommer til alt, som å føre et lam til slaktebenken”, sa jeg til din far etterpå. Nå forstår du hva jeg mener, min kjære.

Jeg vet at det alt sammen er Guds vilje, og at dette er prø­­vel­ser som vi arme kvinner må gjennomgå; ingen far, ingen mann, kan sette seg inn i den slags.

Far ville aldri snakke om det. Slik har det faktisk alltid vært når det har angått mine meget sterke følelser.

Overklassen i victoriatiden

I 1800-tallets Storbritannia giftet overklassens unge seg relativt sent. Gjennomsnittsalderen for ekteskap var 24 år for kvinner og 26 år for menn.

© Amoret Tanner/Imageselect

Jeg skjelver når jeg betrakter alle dine søte, glade og ubekymrede søstre – og så tenker på hvilken skjebne jeg overgir dem til – én etter én!

Vår kjære Alice vet, på grunn av ditt ekteskap, mer enn du gjorde før du ble gift. Selvfølgelig i den utstrekning noen kan vite noe om den slags før de selv inngår ekteskap og får barn.

Faktisk har hun hørt så mye at det alt sammen har gitt henne en sann skrekk i livet når det gjelder ekteskapet.

Marmorkorset* og medaljongen får Alice i morgen.

Far er meget glad og tilfreds med henne, og det samme gjelder kirkens dekan.

Hun er et kjært, vennlig og fornuftig barn. Meget voksen, skjønn og med perfekte manerer i selskapslivet. Hun oppfører seg som en dame og er god til å konversere.

© Franz Xaver Winterhalter/Royal Collection/Wikimedia

Dronning Victoria

Levetid: 1819-1901.

Nasjonalitet: Britisk.

Erverv: Dronning av Storbritannia og Irland, keiserinne av India.

Sivilstand: Gift med prins Albert og mor til fem jenter og fire gutter.

Kjent for: Dronningen huskes særlig for sin usedvanlig lange regjeringstid – hele 64 år fikk majesteten på tronen. Perioden, som ofte kalles viktoriatiden, var det britiske imperiets storhetstid. Hverdagen var preget av harde klasseskiller og samfunnsnormer.

Om alt går vel i Italia, vil Bertie ikke reise til Tyskland i august, men i stedet tilbringe juni og juli i Sveits. Når Affie* vender tilbake, vet jeg ennå ikke. Det blir nok i juli, men selvfølgelig bare i ganske kort tid.

Skulle det bryte ut krig, må han bli og gjøre sin plikt som enhver annen offiser. Jeg ønsker ikke at han handler annerledes.

Hva angår politikk, så har din kjære far uten tvil allerede skrevet fyllestgjørende til deg om emnet.

Etter i går aftes er vi igjen fylt av håp. Hvis det går som jeg håper, vil all min frykt og mine bange anelser fra i går fordufte. Gud give, at det blir slik. Hvis bare Østerrike oppfører seg fornuftig!

Alt det du sier om Preussen er sant. Det er jeg overbevist om. Men vi er ikke i stand til å hjelpe dere med skip. Vi har ikke engang nok til oss selv!

Å male med olje i en periode forbedrer ens evne til å male akvareller. Av den grunn er det en god idé. Men la endelig ikke det ene utelukke det andre.

I dag skal Alice overhøres. Konfirmasjonen foregår i morgen kl. 12 middag. Hun er lei seg for at du ikke kan komme, men takker deg for hilsenen.

Hva angår Shakespeare og det du sier om ham, så er jeg enig, men Faust trenger du ikke være redd for å overvære*.

Jeg, som jo er en gammel, gift kone, er like tilbakeholdende og blyg som noen, men forestillingen er så vakkert satt opp at man ikke blir frastøtt. Jeg anbefaler at du ser den, min kjære.

"En gift datter er nå engang, uansett hvor ung hun er, straks på like fot med sin mor". Dronning Victoria (1859) om å gifte bort sine døtre.

De franske skuespillene bør du se. Det er mange, faktisk riktig mange, sjarmerende små franske forestillinger.

Selv din kjære far, som du jo vet ikke akkurat liker franskmenn, likte i sin tid å se de franske skuespillene.

Faktisk likte han de skuespillene mer enn noen av de andre forestillingene. Tidligere, da vi var sammen med andre mennesker selskapelig, så vi mange skuespill og satte overmåte pris på det. Men slik har det ikke vært siden 1854.

Skuespillene er samtidig til nytte når man gjerne vil lære et nytt språk. Jeg håper at du tar av sted, min kjære.

Motvilje mot et land bør ikke forhindre noen i å beundre og more seg over det som er bra, morsomt og klokt i det angjeldende land.

Hvor lykkelig jeg vil bli når vi ses igjen. Jeg føler meg overbevist om at vi vil være enige om mange flere ting enn vi var før i tiden, min kjære. Slik føler jeg at det har vært helt siden den dagen du ble gift.

Det er nå ikke lenger noe som jeg ikke kan snakke med deg om. En gift datter er nå engang, uansett hvor ung hun er, straks på like fot med sin mor.

Vi går til alters langfredag kl. 9.