Viktoriatidens England oppfattes gjerne som veldig snerpet, og samfunnet var da også veldig puritansk. Bare det å omtale et nakent bein ble ansett for dristig. Takt og tone forlangte også at bøker av mannlige og kvinnelige forfattere bare fikk stå ved siden av hverandre hvis de var gift.
Men på denne tiden begynte også leger å studere kvinnenes orgasme, og det ble solgt millioner av erotiske romaner og noveller.
Utad forkynte dronning Victoria en streng moral, men selv tegnet hun nakne menn.
Dronning Victoria hadde selv ingenting imot erotikk. Hun tegnet og samlet nakenstudier av menn – og forærte til og med sin mann en tegning på fødselsdagen hans.
Likevel gikk hun inn for en streng moral når det gjaldt kjønnslivet, først og fremst fordi hennes løsslupne forgjengeres liv og levnet hadde lært henne at altfor åpenlyse seksuelle utskeielser undergravde respekten for kronen og adelen.
Oppfatningen av dronningen – og hele perioden – som strengt puritansk er farget av en lang rekke forfattere som i begynnelsen av det tjuende århundre skrev de første bøkene om Viktoriatidens engelske samfunn.
Mange av dem, ikke minst Lytton Strachey, forfatteren av Eminent Victorians (1918), overdrev for en stor del samfunnets strenghet. Og denne forståelsen har holdt seg helt frem til i dag.