Som de fleste andre på 1600- og 1700-tallet var den franske Solkongen Ludvig 14 redd for varme bad.
Datidens anerkjente leger hadde nemlig ganske riktig funnet ut at varmt vann åpnet porene.
Det mente de gjorde kroppen mottakelig for alle mulige slags sykdommer som skjulte seg i vannet, spesielt når det ikke var i bevegelse. Selv pesten skulle etter sigende ha spredt seg på denne måten.
Solkongen ble likevel oppfattet som meget renslig siden han hver morgen tok et “tørt bad” der tjenestefolk vasket kroppen hans med såkalt aqua vitae – etanol, som besto av rundt 90 pst. alkohol.
Bare ansiktet hans fikk en smule kaldt vann. Men den daglige vasken hjalp ikke stort på Ludvig 14s notorisk dårlige ånde og svettelukt.
For å komme svetten til livs skiftet han skjorte tre ganger om dagen og var så besatt av parfyme at han ble kalt “Den søte blomstrende”.
Han satte sin kongelige parfymemaker til å lage nye dufter så han hadde én til hver dag i uken, og tøyet fikk han renset i en blanding av bl.a. rosenvann, jasmin og musk.
Men de siste årene av livet brukte Ludvig 14 bare parfyme basert på appelsinblomst.
Noen historikere mener at hans overforbruk hadde gjort ham allergisk overfor mange av de andre klassiske ingrediensene i datidens parfymer.