Gjennom det meste av historien har monarker vært «konger av Guds nåde» og har dermed blitt sett på som Guds representanter på jorden. Dette betydde at kongelige stort sett hadde ubegrenset makt over sine undersåtter.
Den gudgitte makten og de medfølgende privilegiene gjaldt ikke bare kongen, men også hans slektninger. En kongelig tittel ga tilgang til maktens indre krets og var derfor svært ettertraktet.
Med innføringen av demokratisk styre i de fleste europeiske stater er de kongeliges titler i dag kun formelle – og de kongelige har ikke lenger noen reell politisk makt. Likevel gir titlene en rekke fordeler.
De kongelige er blant annet ofte unntatt fra alminnelig lov og rett og trenger ikke å legge frem regnskap – og en del kongelige mottar fortsatt en årlig apanasje fra staten.
Prins Joachim har gitt uttrykk for at han er dypt skuffet over at barna hans ikke lenger skal være prinser og prinsesser.
Barnebarna mister titlene sine
Når en kongelig fratas tittelen sin, kan det bety at personen også mister bl.a. militære titler og kongelige beskytterroller, som har stor symbolsk betydning. Den skjebnen ble for eksempel den britiske prins Andrew til del da han i januar 2022 mistet titlene sine etter å ha blitt anklaget for seksuelle overgrep.
Senest vakte det stor oppmerksomhet da dronning Margrethe 2. i september 2022 meddelte at hun hadde bestemt seg for å frata prins Joachims barn titlene som prinser og prinsesser. Den danske dronningen kalte avgjørelsen «en nødvendig fremtidig sikring av monarkiet».
På tilsvarende måte har for eksempel prinsesse Märtha Louises døtre ikke prinsessetitler.