Shutterstock
Det norske kongehuset

Hvorfor får de kongelige apanasje?

I begynnelsen av middelalderen fikk en fransk konge en lys idé: Ved å dele riket mellom sønnene sine kunne han unngå blodige maktkamper. Med tiden tok apanasjen imidlertid en helt annen og enda dyrere vending.

Nå om dagen henviser apanasje til pengene som kongelige eller fyrstelige årlig mottar fra staten.

Men da apanasje opprinnelig ble innført i den tidlige middelalderen, var formålet å forhindre palasskupp og blodige borgerkriger.

Det skulle skje ved å tildele alle kongens sønner et landområde som de skulle herske over. På den måten ville alle prinsene få en viss makt og en inntektskilde slik at de ikke følte trang til å velte kongens eldste sønn, som skulle arve tronen.

En av de første til å benytte seg av denne formen for apanasje var den frankiske kongen Karl den store (748–814).

Allerede før sin død delte han i 806 sitt store rike mellom sine tre sønner, som hver fikk forskjellige deler av Karls mektige rike. Keiserens håp var at de tre sønnene ville være fornøyd med sin andel og ikke krige mot hverandre når han gikk bort. Noe som hovedsakelig lyktes fordi to av tre sønner døde før sin far.

Det norske kongehuset

Det norske kongeparet får 14,1 millioner kr i året, kronprinsparet får 11,7 millioner kr, og det kongelige hoff får 245,1 millioner kr.

© Shutterstock

Kongen delte sitt rike med familien

I løpet av middelalderen spredte apanasjesystemet seg til flere av Europas riker og utviklet seg med tiden til ikke bare å omfatte kongens sønner, men hele kongeslekten.

I stedet for å forhindre borgerkrig ble apanasje nå et verktøy for kongen til å administrere riket sitt. Ved å dele opp riket og fordele makten mellom lojale slektninger kunne herskeren kontrollere enorme landområder og samtidig sikre seg militær oppbakking i tilfelle krig.

Den moderne apanasjen oppsto i takt med at kongehusene mistet sin politiske makt – og dermed også sin inntekt.

De kongelige bruker apanasjen til å betale utgiftene til bl.a. personale, administrasjon, sikkerhet og private utgifter.