Napoleon Bonaparte kronet seg selv til keiser under en pompøs seremoni i katedralen Notre-Dame 2. desember 1804.
Kroningen skulle holde den tidligere kongefamilien, huset Bourbon, fra å gjenerobre tronen den hadde mistet under den franske revolusjon i 1789.
Napoleon hadde sikret seg makten som diktator med et vellykket kupp i 1799, og tok tittelen førstekonsul.
Men de neste årene var Napoleons maktbase usikker. Frankrike var stadig preget av konfliktene under revolusjonen, og sterke krefter jobbet for å få Bourbon-slekten gjeninnsatt.
Politiet avslørte flere attentatplaner mot Napoleon, hvorav noen angivelig hadde forbindelse til huset Bourbon.
LES OGSÅ: Bernadottes fantastiske karriere: Fra rekrutt til konge av Sverige
Etter avsløringen av en av sammensvergelsene fikk Napoleon i mars 1804 den unge hertugen av Enghien dømt for høyforræderi ved en hemmelig militær domstol.
Et øyeblikk etter at dommen var avsagt, sto han foran en eksekusjonspelotong.
Siden viste det seg at hertugen ikke hadde hatt noe med attentatplanene å gjøre, men Napoleon benyttet likevel anledningen til å gjøre seg selv til keiser.
I tillegg til at kronen ga ham uinnskrenket makt, var slekten Bonapartes rett til makten nå skrevet inn i forfatningen.