Henrik 8. (1491–1547) er kjent som en slagferdig og livslysten konge som brøt med den katolske kirke, kastet seg ut i flere kriger og ble gift hele seks ganger.
Men i de siste årene av sitt liv led den engelske kongen av alvorlig angst og depresjon og fryktet å bli straffet av Gud etter sin død.
Dette er konklusjonen til Micheline White, professor i engelsk litteratur ved Carleton-universitet i Canada.
I en ny analyse har White undersøkt en bønnebok som den berømte kongen brukte mot slutten av sitt liv, og funnet flere små kruseduller og notater i margene som kaster lys over kongens sinn.
Bønneboken inneholder blant annet små tegninger av hender som peker på forskjellige setninger – en vane som Henrik også brukte i andre av sine bøker for å markere tekstbiter han gjerne ville huske.
Et eksempel på Henrik 8.s tegninger i margene på bøker. Her brukte han pekende fingre til å vise spesielt viktige og interessante passasjer.
I bønneboken peker de små krusedullene på flere bønner og salmer som alle handler om tvil og tilgivelse.
«O Herre Gud, svikt meg ikke, skjønt jeg ikke har gjort noe godt i ditt åsyn», lyder ett av avsnittene.
«Henrik var svært redd»
Ifølge White viser markeringene at Henrik 8. var hardt plaget av skyldfølelse og dårlig samvittighet over sine handlinger som konge.
«Vi pleier å tenke på Henrik som en svært selvsikker konge, som utøvde sin autoritet uten begrensninger, men i disse notatene kan vi se spor av en Henrik som er svært redd», forteller White.
Der var gode grunner til at Henrik 8. muligens fryktet guds vrede.
I løpet av sine vel 40 år på tronen fikk han blant annet henrettet to av sine koner og flere av sine fremtredende ministre.
Han brøt dessuten med katolisismen og oppløste de engelske klostrene, hvis rikdommer han brukte til å finansiere sitt ekstravagante liv.