Kvinnene som styrte verden

1. Elisabeth styrte i 44 gylne år

Den 15. januar 1559 ble Elisabeth I i høytidelige former kronet til dronning i Westminster Abbey-katedralen i London. Men bak feiringen tårnet mange farer seg opp.

England var et land i krise. Elisabeths far, Henrik VIII, hadde brutt med den katolske kirke og fått to av sine seks koner henrettet. En av dem var Elisabeths mor, Anne Boleyn. Da Elisabeths eldre halvsøster Maria («den blodige") kom til makten, prøvde hun å gjeninnføre den katolske tro. Følgen ble en religiøs konflikt der et stort antall protestanter ble drept.

Da Maria døde i 1558, arvet Elisabeth tronen. Til forskjell fra søsteren var hun protestant, men som dronning forsøkte hun å tone ned de religiøse motsetningene. Hennes 44 år lange regjeringstid kalles ofte «de gylne årene" og betraktes som en kulturell og politisk blomstringstid i engelsk historie.

Den spanske armada

I 1588 ble hennes styre truet av Spanias kong Filip II, som sendte en veldig flåtestyrke for å invadere England. Men «den uovervinnelige armadaen" kom ut for et uvær og ble lett slått tilbake av de engelske skipene. Etter dette ble England en ledende stormakt på verdenshavene.

Tross mange frierier fra innenlandske adelsmenn og europeiske kongelige giftet ikke Elisabeth seg, kanskje fordi det ville ha truet hennes stilling som dronning. Hun ble kjent som «jomfrudronn­ingen" og døde barnløs i 1603. Elisabeth ble etterfulgt av sin slektning Jakob I, kongen av Skottland.

2. Isabella samlet Spania

nder Isabellas oppvekst styrte halvbroren Henrik kongedømmet Castilla, som lå midt i dagens Spania. Han forsøkte hardnakket å gifte bort halvsøsteren sin for å styrke rikets politiske stilling, men Isabella nektet konsekvent. Til slutt valgte hun selv å gifte seg med Ferdinand, konge av nabolandet Aragón. Henrik ble rasende og erklærte at Isabella ikke lenger var Castillas tronfølger, men da han døde i 1474, greide hun likevel å gripe makten. Hun regjerte siden fram til sin død i 1504.

Sammen med sin mann Ferdinand av Aragón kom Isabella av Castilla til å skrive seg inn i historiebøkene av to viktige grunner. For det første erobret de Spanias siste muslimske høyborg, den mauriske byen Granada i 1492. Det betydde at den såkalte reconquistaen, de kristnes gjenerobring av den iberiske halvøya, var fullført. For det andre finansierte de samme år Christofer Columbus’ ekspedisjon som førte til oppdagelsen av Amerika.

På denne tiden var Spania ennå ikke noe samlet kongedømme, men gjennom sitt ekteskap samlet Ferdinand og Isabella de to mektige kongedømmene Aragón og Castilla i den iberiske halvøyas høyland. På den måten la de grunnlaget for det moderne Spania.

Innstiftet inkvisisjonen

Ferdinand og Isabella tvang landets muslimer og jøder til å konvertere til kristendommen. De som nektet, måtte rømme landet. Ferdinand og Isabella opprettet også den spanske inkvisisjonen for å bekjempe ulike former for kjetteri. Følgen ble at kronens makt ble styrket, og de ble kjent som «det katolske kongeparet".

3. Katarina gjorde Russland større

I juli 1762 ble tsaren i Russland, Peter III, styrtet etter bare et halvt år på tronen. Noen dager senere ble han drept, antakelig på ordre av sin kone, Katarina II. Hun grep nå makten og styrte det russiske keiserdømmet i mer enn 30 år.

Katarina kom fra en tysk fyrstefamilie og het da Sophie Friederike Auguste. Som 15-åring ble hun sendt til St. Petersburg for å bli giftet bort til sin fetter Peter, som da var tronarving. Hun konverterte til den ortodokse tro og skiftet også navn til Katarina.

Ekteskapet med den alkoholiserte Peter ble alt annet enn lykkelig. Mannen overtok tronen i januar 1762, men ble altså styrtet av sin kone og tilhengerne hennes noen måneder etterpå.

Brevvekslet med Voltaire

Katarina var svært opptatt av opplysningstidens ideer og brevvekslet blant annet med den kjente filosofen Voltaire. Hun forsøkte å reformere det russiske rettsvesenet og utdanningssystemet, men var ikke interessert i å avskaffe livegenskapet for Russlands bønder. Katarina giftet seg aldri igjen. Derimot hadde hun et stort antall elskere som fikk stor innflytelse over landets politikk. Best kjent ble Grigorij Potemkin, som blant annet førte flere kriger med Det osmanske riket og utvidet Russlands grenser sørover.

4. Dronning Kristina byttet side

Krigerkongen Gustav II Adolf hadde bestemt at hans eneste barn, datteren Kristina, skulle få samme opplæring som en mannlig tronfølger. Hun fikk studere politikk, teologi og filosofi, men hun lærte også ridning og jakt.

Gustav II Adolf falt i slaget ved Lützen i 1632, da Kristina var seks år. Hun ble nå dronning, men makten ble overtatt av en gruppe formyndere under ledelse av rikskansleren Axel Oxenstierna.

I 1644 ble Kristina myndig. Flere lange kriger hadde tømt den svenske statskassen og skapt stor misnøye blant vanlige mennesker, men Kristina håndterte den vanskelige situasjonen med forstand. Dessuten inviterte hun lærde menn fra hele Europa til hoffet i Stockholm. Mange fyrster og kongelige oppvartet henne også i håp om å få kontroll over det voksende svenske stormaktsveldet gjennom giftermål, men Kristina takket alltid nei. I stedet utnevnte hun sin fetter, den tyske greven Karl Gustav, til tronfølger.

Abdiserte og konverterte

Som svensk dronning var Kristina ett av protestantismens sterkeste symboler i Nord-Europa. I 1654 sjokkerte hun alle ved å abdisere og gå over til katolisismen. Kristina reiste til Roma, der hun fortsatte å støtte opp om kunst og vitenskap. Senere gjorde hun et par mislykkede forsøk på å bli dronning i de katolske landene Napoli og Polen.

5. Faraos enke tok over makten

Hatshepsut var datter av den mektige farao Tuthmosis I og gift med sin halvbror, Tuthmosis II.
Da mannen hennes døde, tok Hatshepsut selv over makten og lot seg krone til farao. På papiret var stesønnen Tuthmosis III også regent, men i praksis var det Hatshepsut som styrte. Stesønnen skulle i stedet bli landets fremste general.

Ble dyrket som en guddommelighet

Hatshepsuts regjeringstid ble relativt fredelig, og hun la stor kraft i å bygge opp landets handelsveier. Blant annet sendte hun en stor handelsflåte sørover gjennom Rødehavet til landet Punt, i dagens Somalia. Dessuten fikk hun oppført flere praktfulle byggverker, så som templene i Karnak og Deir-el-Bahri. Hatshepsut blir gjerne betraktet som en av det gamle Egypts mest suksessrike herskere, og hennes undersåtter tilba henne som en guddom. Da Hatshepsut døde, antakelig i 1468 f.Kr., ble Tuthmosis III enehersker i Egypt.

Han sørget for å ødelegge flere av de monumentene som lovpriste stemoren. Det har vært spekulert i at Tuthmosis III gikk så langt som til å få henne tatt av dage, men moderne undersøkelser av Hatshepsuts mumie viser at hun led av kreft , noe som kan ha vært den egentlige dødsårsaken.

6. Konkubine ble Kinas keiserinne

I Kinas lange historie finnes det flere kvinner som har hatt stor innflytelse på landets politikk. Wu Zetian (cirka 625–705 e.Kr.) var likevel den eneste av dem som inntok keisertronen og regjerte med samme makt som landets mannlige monarker.

Hun var bare 13 år da hun kom til palassets harem for å bli konkubine til keiser Taizong. Etter hvert innledet hun et hemmelig kjærlighetsforhold til keiserens sønn Gaozong. Da Taizong døde, ble hun sendt til et buddhistkloster, men ble senere kalt tilbake til palasset. Grunnen var et trekantdrama ved hoffet, der en av Gaozongs koner følte seg truet av en annen haremsdame. Wu Zetians oppgave ble å avlede keiserens oppmerksomhet fra den maktglade konkubinen.

Wu forførte keiseren

Dramaet endte med at Wu forførte keiseren og greide å få de andre to kvinnene henrettet. I 654 e.Kr. ble hun rikets førstekone og keiserinne. Siden styrte Wu Zetian i praksis Kina gjennom sin sykelige mann, og det viste seg at hun hadde et stort talent for politikk. I hennes tid ved makten la Kina for eksempel nabo­landet Korea under seg.

7. Margrete samlet Norden

Søndag 17. juni 1397 var en meget spesiell dag i dronning Margretes liv. Da kom biskoper og stormenn fra Sverige, Danmark og Norge sammen i Kalmar for å krone hennes femten år gamle adoptivsønn Erik av Pommern til konge over hele Skandinavia.

I praksis var det imidlertid Margrete som styrte den nyopprettede Kalmarunionen. Det betydde at hun var Europas mektigste kvinne.

Giftet seg med Norges konge

Margrete var danskekongen Valdemar Atterdags yngste datter. Da hun ble født i 1353, var det lite som tydet på at hun en dag skulle regjere over hele Skandinavia. Da hun var ti år, ble hun giftet bort til Håkon 6 Magnusson, som var sønn av den svensk-norske kongen Magnus Eriksson. Sju år senere fødte hun sitt eneste barn, Olav. Da Valdemar Atterdag døde, greide Margrete å få sin mindreårige sønn kåret til ny konge i Danmark, senere også i Norge. Både mannen Håkon og sønnen Olav døde imidlertid i årene som kom. I 1387 lot Margrete seg i stedet utnevne til riksstyrer i de to landene.

Hennes neste mål var å erobre Sverige. Den svenske kongen Albrekt av Mecklenburg ble slått i et slag utenfor Falköping i 1389, og Margrete satt dermed med makten i hele Norden. For å styrke sin stilling, utnevnte hun sin yngre slektning Erik av Pommern til ny tronfølger. Han ble kronet til konge i Kalmar i 1397, men Margrete beholdt den reelle makten fram til sin død i oktober 1412.