7 kongebarn som fikk en sjokkerende oppdragelse

Ludvig 13. fikk ros for å blotte seg

Frankrike (1601-1643): Frankrikes kronprins Ludvig oppdaget tidlig at han kunne more de voksne ved å vise frem eller leke med kjønnsdelene sine.

I sine første leveår drev han stadig og blottet seg for hoffet, og ble belønnet med ros.

Han ble også oppfordret til å be undersåttene om å kysse lemmet hans i stedet for hånden.

Dessuten beskrev kongefamiliens lege hvordan kronprinsen hvinte av fryd når barnepiken strøk genitaliene hans.

Lille Ludvig gjorde ivrig kur til både lillesøsteren sin og voksne kvinner. Det ble sett på som et tegn på sunnhet og virilitet.

Til gjengjeld var han sjenert og motvillig da han ble gift som 14-åring, og måtte nærmest tvinges til å gå til sengs med sin kone, den jevnaldrende spanske prinsesse Anna.

Livlegen ville herde sutrete prins

Danmark (1768-1839): Fredrik 6. ble satt til verden av en psykisk syk far og en ensom mor.

Begge foreldrene knyttet seg tett til livlegen Johann Friedrich Struensee, som blant annet tok over oppdragelsen av Fredrik da prinsen var to år.

På det tidspunktet var gutten sutrete og ville bæres overalt. Struensee mente den unge kronprinsen måtte herdes.

Livlegen tok utgangspunkt i boken Émile av den franske filosofen Rousseau, som skrev at barn ikke skulle oppdras til å oppføre seg som små voksne.

Det innebar at Fredrik måtte få gjøre sine egne erfaringer. Hvis han for eksempel falt og slo seg, fikk ikke moren eller barnepikene trøste ham.

Lille Fredrik var dessuten redd for å gå i trapper, derfor fikk Struensee bygd en trapp i guttens lekerom.

Når Fredrik fikk mat, ble den plassert øverst på trappen, slik at prinsen måtte kravle opp for å nå den.

Menyen var kald, lett fordøyelig mat som frukt, grøt, brød, vann, melk og poteter.

For å bli herdet måtte Fredrik dessuten gå barføtt året rundt, og sove med bare et tynt teppe over seg.

Kronprinsen lekte fritt på rommet sitt og i slottshagen sammen med to bondegutter.

Barna tilbrakte så mye tid uten voksne at de som fireåringer knapt kunne snakke rent, og fant opp sin egen form for språk.

I 1772 ble Struensee henrettet, og Fredrik overlatt til sin far, Kristian 7.

Syk arving ble bortskjemt

Russland (1904-1918): Aleksej Nikolajevitsj var en etterlengtet sønn og tronarving – født av tsarina Aleksandra etter fire døtre.

Den lille tsarevitsjen fikk snart kjælenavnet «Baby», og han var hele familiens øyensten.

Det viste seg tidlig at tronarvingen led av en blødersykdom som gjorde at selv det minste sår kunne være livstruende.

Derfor fikk han ikke sykle eller leke uhemmet, og to sjømenn ble ansatt som barnepassere og livvakter.

Henvendte noen seg til Aleksej, sørget sjømennene for at de knelte for ham.

Til tross for tsar-familiens store rikdom sov søstrene på harde madrasser, tok kalde bad og måtte selv rydde rommene sine.

Aleksej ble til gjengjeld skjemt bort på alle vis, og ble aldri straffet hvis han var uskikkelig.

Prinsesse pakket inn i bomull

Storbritannia (1819-1901): Åtte måneder gammel mistet Victoria sin far, og den unge prinsessen ble oppdratt av sin mor og morens høyre hånd, sir John Conroy.

Moren og sir Conroy var besatt av makten som lå i at lille Victoria var en mulig tronarving, og gikk svært langt for å sikre helsen hennes, og ikke minst sin egen makt over henne.

Det førte til metoder som senere fikk navnet «Kensington-systemet», og gikk ut på å gjøre prinsessen så uselvstendig som mulig.

Systemet dikterte at Victoria aldri fikk være alene. Hun ble alltid fulgt tett av barnepiken sin, Louise Lehzen, eller av sin mor.

Om natten sov hun i en seng ved siden av morens, og selv da prinsessen ble tenåring, fikk hun ikke gå i trapper uten å holde en voksen i hånden.

Victoria ble avskåret fra å leke med andre barn og fikk i stedet 132 dukker som hun underholdt seg med. Dessuten knyttet jenta seg til barnepiken, som hun i hemmelighet kalte mor.

Da prinsessen var 15 år, ble hun syk av tyfus. Moren og sir Conroy utnyttet situasjonen og forsøkte å presse henne til å skrive under på at Conroy skulle være hennes personlige sekretær når hun kom til makten.

Men til tross for sykdommen og sin unge alder klarte hun å motstå presset.

Victoria beskrev siden barndommen sin med en lakonisk konstatering:

«Jeg var aldri glad før jeg fylte 18 år.»

Siamesisk kronprins levde som munk

Siam (1853-1910): Chulalongkorn var niende barn av kong Mongkut, men den første sønnen født av en dronning.

De andre guttene var født av konkubiner og kunne derfor ikke arve tronen i Siam (i dag: Thailand, red.).

Chulalongkorn skulle bli kong Rama 5., men det betydde ikke at han slapp å leve som munk.

Som 13-åring fulgte han landets skikk og gikk i buddhistisk kloster i et halvt år. Her levde han i askese som de andre munkene, og fikk for eksempel ikke spise etter klokken 12 om dagen.

Før og etter sin tid som munk ble han også undervist i engelsk og i vestlige skikker.

Den britiske kvinnen Anna Leonowens ble ansatt ved hoffet for å undervise den unge kronprinsen og mange av hans 83 hel- og halvsøsken.

Allerede som 15-åring måtte Chulalongkorn overta tronen da hans far døde av malaria.

De første fem årene ble landet regjert av andre, mens kongen selv reiste rundt i verden og lærte om politikk.

Opp på hesten, Deres høyhet

Tyskland (1859-1941): Tyske Vilhelm hadde en beinhard oppvekst. Fra han var seks år gammel, fikk han undervisning i opptil tolv timer om dagen av en streng privatlærer.

Samme mann skulle også lære prinsen å ri, men Vilhelm var født med en kraftløs venstrearm og hadde problemer med å holde balansen på hesteryggen.

Derfor holdt en hjelper tøylene i starten, men da prinsen fylte åtte, måtte han ri uten hjelp.

Når han falt av, ble han – til tross for gråt og bønner – satt opp på hesten igjen. Slik fortsatte treningen til han selv kunne holde balansen.

Hele livet hadde Vilhelm et komplisert forhold til sin mor, som bebreidet seg selv for handikappet hans, og samtidig ikke så det store lyset i sønnen. Hun skrev om ham:

«Han har ingen briljante evner, karakterstyrke eller talenter, men han er en søt gutt.»

I Vilhelms brev til moren beskrev han blant annet sine drømmer om henne og sin lyst til å kysse hennes «vakre hender».

Moren svarte med å rette stavefeilene og grammatikken i brevet.

Liten gutt ble tilbedt som en gud

Kina (1606-1967): I 1908, bare to år gammel, ble Pu Yi utnevnt til keiser av Kina, men han måtte abdisere tre år senere på grunn av den kinesiske revolusjon.

Likevel fikk han beholde tittelen og bli boende i Den forbudte by, der han med egne ord hadde «... den mest absurde barndom som overhodet kan tenkes».

Han levde med et hoff på 600 personer som tilba ham som en gud.

Den vesle guttens ord var lov, og ingen fikk irettesette ham. Heller ikke hans foreldre, som han sjelden så.

• Keiseren ble ammet til han var åtte år, av en kvinne som hadde forlatt sitt eget barn.
• Ingen fikk kalle Pu Yi ved navn, men skulle tiltale ham «Deres majestet».
• Han fikk hoffets evnukker straffet med stokkeslag for småforseelser og for sin egen fornøyelses skyld.
• Hvis han var ulydig eller uforberedt på skolen, ble klassekameratene straffet i stedet for Pu Yi.