Etter at mongolenes store leder, Djengis Khan, ble begravd i 1227, har årsaken til hans død vært et mysterium. Døde storkhanen etter et fall fra en hest? Pådro han seg et betent sår i kamp? Eller ble han myrdet av en slavinne?
Tvilen oppsto fordi mongolenes stormenn gjorde alt de kunne for å holde sin herskers død hemmelig. I 1227 var mongolene nemlig i gang med et 20 år langt felttog mot det kinesiske Tangut-imperiet da Djengis Khan plutselig døde.
Nå mener en gruppe italienske og australske forskere at de omsider har funnet ut av hva som tok livet av historiens største erobrer.
Djengis Khans sønn Ögedei Khan avløste i 1229 sin far som hersker over det mektige mongolske riket.
Pest hjemsøkte mongolenes hær
Forskere har sett nærmere på en rekke skriftlige kilder fra tiden rundt Djengis Khans død.
De legger spesielt merke til beretningen til den kinesiske embetsmannen Yelü Chucai (1190–1244). Yelü Chucai var en del av Djengis Khans hoff og beskrev hvordan tusenvis av krigere i Djengis Khans hær i 1226 led av byllepest.
En annen kinesisk kilde beskriver hvordan storkhanen var syk i åtte dager frem til sin død, mens den persiske historikeren Ata-Malik Juvayni (1226–1283) forklarer at Djengis Khan ble «overveldet av en uhelbredelig sykdom».
Forskerne mener at kildene sammen «antyder en mer fornuftig konklusjon og en retrospektiv diagnose: pest».
De avviser dermed teorier som f.eks. at den sovende Djengis Khan ble knivstukket av en kinesisk prinsesse som var en del av krigsbyttet hans.