Når ble kongens sønn prins?
Hvorfor kalles kongens sønn for «prins»?
I senmiddelalderen ble tittelen «prins» betegnelse for kongens sønn.
Begrepet som i dag heter «prins» på norsk, er mer enn 2000 år gammelt, men har ikke alltid vært brukt om kongens sønn. Tittelen stammer opprinnelig fra det latinske princeps senatus, som var førstemann blant de romerske senatorene i århundrene f.Kr. I år 28 f.Kr. ga senatet tittelen princeps til Augustus på livstid, etter at han hadde vunnet borgerkrigen og i realiteten var Romas enehersker. Tittelen ble deretter brukt av samtlige av Romas keisere frem til keiser Diokletian på 300-tallet e.Kr. avskaffet den.
Fra og med Augustus bar de romerske keiserne tittelen princeps – forløperen for det senere «prins».
Etter Romas fall i 476 e.Kr. gjenoppsto princeps-tittelen imidlertid i den forkortede formen «prins» i Europas kongedømmer, som alle ønsket å bli regnet som Romerrikets arvtagere. Tittelen ble gjerne tatt av herskere over mindre områder innenfor de enkelte kongerikene.
På 1300-tallet begynte britene for første gang å bruke «prince» om kongens sønn. Det skjedde da kong Edward 1.s sønn i 1301 ble «prins av Wales». Fra England spredte tittelen seg på 1600-tallet til de skandinaviske landene, der den også i dag betegner kongens sønn.