I århundrer har den første historiske skildringen av Elisabet 1.s regjeringstid i England frustrert historikerne.
Mange passasjer i William Camdens biografiske verk Annals er uleselige fordi de enten er overskrevet eller limt over så grundig med tynne papirstrimler at det ville ødelegge teksten hvis man fjernet dem.
"Vi har ti bind av det håndskrevne manuskriptet", sier kurator Julian Harrison fra British Library. I disse ti bindene er det "bokstavelig talt hundrevis av passasjer som har blitt tildekket".
Men nå avslører moderne fototeknologi hva som står skrevet på de sensurerte sidene om monarken, som på folkemunne var kjent som jomfrudronningen.
Forfatteren sensurerte seg selv
Annals har vært toneangivende for det meste av historieskrivningen om Elisabet 1.s regjeringstid, som strakte seg fra 1558 til dronningens død i 1603. Verket ble utgitt i fire bøker - de tre første i 1615 og den siste i 1625.
Ifølge forskerne var det trolig forfatteren selv, William Camden, som valgte å sensurere og redigere verket fordi tidligere utgaver inneholdt informasjon som ikke ville ha falt i smak hos Elisabet 1.s etterfølger, Jakob 1.
Blant annet viser det seg nå at Camdens påstand om at [Elisabet] (https://historienet.no/samfunn/kongelige/elizabeth-1-jomfruen-paa-tronen) lenge hadde foretrukket den skotske kong Jakob som sin etterfølger, var en senere tilføyelse.
Camden valgte også å fjerne et avsnitt som omhandlet et mulig attentatforsøk på Elisabet 1. i 1598. Her gikk det rykter om at en ikke navngitt attentatmann hadde utpekt nettopp den skotske kong Jakob som bakmannen bak et komplott mot dronningen.
Påstanden viste seg å være falsk, men Jakob 1. ville nok ikke ha likt at den ble nevnt i det hele tatt.
William Camden (til høyre) sensurerte selv sitt verk om Elisabet 1. for å tilfredsstille dronningens etterfølger, Jakob 1. (til venstre).