Hemmelig elsker utpresset kongen
Hvor: Sverige
Når: 1930-årene

Hoffet betalte en formue for å unngå at kong Gustavs homoseksuelle tilbøyeligheter ble offentlig kjent.
I 1933 skrev den tidligere straffangen Kurt Haijby en søknad om å få tillatelse til å åpne et vertshus i Stockholm. Han var blant annet dømt for politidrap og fikk derfor avslag.
Haijby ga imidlertid ikke opp. Han fikk audiens hos svenskekongen Gustav 5 (1858-1950) i håp om kongelig assistanse. Ifølge Haijby selv innledet han et seksuelt forhold til den 74 år gamle monarken etter møtet. Affæren varte i tre år og kom til å koste hoffet dyrt: Hver gang Haijby var i pengenød, truet han med å sladre om kongens lyster og forlangte penger for å tie.
I årenes løp betalte hoffet 250 000 svenske kroner, og utpressingen stoppet ikke med Gustavs død i 1950.
"Nå skal sannheten ut", truet Haijby den nye kongen i 1952. Gustav 6 Adolf lot seg imidlertid ikke skremme. Han stevnet Haijby for retten og vant. Dommen lød på seks års straffarbeid.
Avsløringen førte til en stor skandale – mer på grunn av utpressingen enn for det homoseksuelle forholdet. Etter å ha sonet sin straff levde Haijby et stille liv i en forstad til Stockholm til han tok sitt eget liv i 1965.
Nordens avsatte hersker ernærte seg som pirat
Hvor: Danmark, Norge og Sverige
Når: 1439-1449

Erik av Pommern levde av sjørøveri i ti år.
Erik av Pommern hadde store planer da han arvet Danmark, Norge og Sverige etter Margrete 1 i 1412. Den unge kongen var spesielt ivrig etter å erobre hertugdømmet Slesvig slik at hans nordiske rike kunne vokse.
Men Eriks hær fikk motbør da de mektige tyske hansabyene ga militær støtte til motparten. Erik tapte og måtte oppgi erobringstoktet sitt. I tillegg gjorde befolkningen i Norge og Sverige opprør over brannskattene som Erik påla dem for å finansiere krigen.
Stilt overfor et rike i oppløsning la Erik fra seg kronen og septeret og slo seg ned på Gotland. Her levde han av noe så lite kongelig som sjørøveri: Soldatene hans plyndret danske og svenske handelsskip.
Erik vendte en kort tid tilbake for å styre Danmark, men måtte flykte til Gotland igjen. Med om bord på skipet hadde han den danske statskassen.
Prinsessen ble gravid mens mannen var til sjøs
Hvor: Norge
Når: 1903

Maud med mann og sønn i 1910. Da hadde Maud blitt dronning av Norge, og hennes mann konge.
I slutten av 1902 ble den senere norske dronningen Maud gravid etter seks års ufrivillig barnløshet, og i juli 1903 fødte hun sønnen Alexander (senere Olav). Mange år etter ga begivenheten anledning til spekulasjoner. Mannen hennes – prins Carl av Danmark, som ble valgt til norsk konge i 1905 etter løsrivelsen fra Sverige - skal ha vært på et orlogsskip langt fra hjemmet da gutten ble unnfanget. Forfatteren Tor Bomann-Larsen opplyste i en bok utgitt i 2004 at Maud oppholdt seg på en klinikk i England på tiden for prinsens reise.
Bomann-Larsen mener derfor det er sannsynlig at Mauds sønn ble til ved kunstig befruktning – en teknikk som hadde vært kjent siden 1880-tallet. Hvis forfatterens teori stemmer, nedstammer ikke den norske kongefamilien som hittil antatt fra den danske kongefamilien, men fra en britisk legeslekt. Det er fremdeles uvisst om prins Carl – den senere Haakon 7 – er barnets far, eller om æren tilfaller sønnen av dronningens lege, sir Francis Laking, slik boken hevder.
Tor Bomann-Larsen har senere uttalt at teorien om kunstig inseminasjon er en teori og at den også er fremlagt som en teori.
Amatør ødela fortidsminner
Hvor: Danmark
Når: 1848-1863

Arkeologiske utgravninger: Fredrik 7 kastet seg over 1800-tallets nye mani med altfor stor iver.
Interessen for Danmarks fortid var stor på 1800-tallet, og Fredrik 7 var blant de mest entusiastiske. På jakt etter spor etter forfedrene stakk monarken ivrig spaden i bakken – i selskap med den kongelige jegermesteren og noen av landets fremste arkeologer.
Men regentens deltakelse i utgravninger skyldtes ikke bare interessen for fortiden. Fredrik nøt også å komme bort fra sine offisielle plikter. I felten elsket han å overnatte i telt mens tjenere serverte overdådige måltider. På den måten fikk majesteten, som ikke likte det regelbundne livet ved hoffet, det beste fra begge verdener.
Men til tider fikk kongens arbeid som arkeolog katastrofale konsekvenser. I 1851, da Fredrik var med og gravde ut middelaldervollen Grønholt Voldsted på Nordsjælland, ga han arbeidsgruppen ordre om å skufle så ivrig at de boret seg tvers gjennom festningen. Verdifull kunnskap gikk tapt da de forskjellige lagene i funnet ble ødelagt.
På midten av 1800-tallet befant arkeologien seg fremdeles i sin spede barndom, og andre fagfolk hadde av uvitenhet kommet til å gjøre den samme feilen som kongen. Likevel ble datidens arkeologer sjokkert over hans hardhendte fremferd.
Den tids fremste ekspert på middelalderborger beskrev rett og slett utgravningen som "vandalisme". Miseren førte til at Fredrik 7 ble holdt i stramme tøyler av arkeologene da han påbegynte utgravningene av den sørlige vikinghaugen i Jelling ti år senere.
Spionprinsessen ville skilles
Hvor: Sverige
Når: 1913

Maria Pavlovna med sønn og ektemann – mens alt fremdeles åndet fred og ro.
Prins Vilhelm giftet seg i 1908 med Maria Pavlovna – datter av den russiske storhertugen Pavel. Ekteskapet skulle sikre Sverige gode forbindelser med landets evige trussel, Russland.
Men Maria forarget straks hoffet ved å røyke som en mann og skli ned trappen på et serveringsbrett av sølv. Langt verre var det likevel at det snart gikk rykter om at hun hadde en affære med den russiske ambassadøren i Stockholm.
Andre rykter hevdet at Maria spionerte for russerne. I 1913 meddelte hoffet at prinsessen ville tilbringe vinteren i Italia “på grunn av et nyreanfall”. Det feilte ikke Maria noe som helst, og hun reiste heller ikke til Italia. I stedet søkte hun om skilsmisse og forlot Sverige.
Det ble aldri avklart om det var noe i ryktene om spionasje, men svenskene hadde størst vansker med å tilgi Marias svik som mor: Da hun reiste, måtte hennes fem år gamle sønn Lennart bli igjen. De så ikke hverandre igjen før han ble voksen.
Konge smadret inventaret
Hvor: Danmark
Når: 1766-1808

Danmarks vanvittige konge smadret speil og mye annet.
I det meste av sin regjeringstid var Christian 7 bare konge i navnet fordi han var sinnssyk. I realiteten ble landet styrt av majestetens bror og livlegen [Johann Friedrich Struensee] (https://historienet.no/samfunn/kongelige/struensee-ble-diktator-i-danmark {"rel": "follow"} ).
I 1771 opplevde bønder ved Hirschholm slott nord for København eksempler på Christians sinnssykdom. Først løp han målløst rundt hagen, deretter allierte den 21 år gamle kongen seg med to gutter og gikk i gang med å smadre slottets vindusruter og inventar.
Speil, porselen og møbler havnet i slottssjøen, og statuene i hagen ble veltet. På et tidspunkt ble kongens herjinger for mye for hoffmannen Enevold Brandt, som grep fatt i Christian og ga ham bank. Brandt ble senere henrettet for å ha lagt hånd på kongen.
Kongen fikk hjelp i ektesengen
Hvor: Sverige
Når: 1771-1792

Kongeparet var seksuelt uerfarne og måtte ha hjelp i sengen.
I 1766 giftet 20 år gamle Gustav 3 av Sverige seg med den danske prinsessen Sophie Magdalene på samme alder. Det skulle imidlertid gå ni lange år før det kongelige paret sov sammen.
Problemet var dels at Gustavs mor – enkedronning Louise Ulrike – hatet alt dansk og dessuten var fast bestemt på å holde sønnen i stramme tøyler så hun beholdt sin politiske innflytelse, dels er det ting som tyder på at Gustav 3 foretrakk mannlig selskap i sengen. Det gjorde heller ikke problemet mindre at Sophie Magdalene var sjenert og hadde fått en sterkt religiøs oppdragelse.
Da behovet for tronarving ble presserende i 1778, måtte kongeparet derfor få hjelp av grev Adolf Fredrik Munck, som var far til ti. Det sies at Munck ikke nøyde seg med å gi gode råd før akten, men til og med ble med det unge paret på soverommet.
Episoden ga opphav til atskillige vågete karikaturtegninger samt rykter om at Munck var far til Gustav og Sophie Magdalenes førstefødte: Gustav 4 Adolf. Senere fikk paret enda en sønn – så vidt man vet uten hjelp av Munck.
Svensk dronning skiftet religion og utvandret
Hvor: Sverige
Når: 1654

Dronning Kristina regjerte fra hun fylte 18 år til hun forlot Sverige ti år senere.
Dronning Kristina sto for en av Europas største kongelige skandaler i 1654. Da forlot hun Sverige for å begynne et nytt liv som katolikk. I det strengt protestantiske Sverige kunne det å konvertere medføre dødsstraff, så hun nøyde seg i første omgang med å sjokkere undersåttene sine ved å kunngjøre at hun abdiserte.
Dronningen visste at forargelsen ikke ville bli mindre av at hun konverterte bare seks år etter trettiårskrigens slutt, da tusenvis av svensker hadde ofret livet i kampen mot en katolsk hær. På toppen av det hele hadde dronningens far, Gustav 2 Adolf, vært blant de falne.
Kristina overlot tronen til fetteren Karl 10 Gustav og reiste forkledd gjennom Danmark. I Belgia skiftet hun tro og fortsatte deretter til Roma. For paven var omvendelsen en propagandaseier, og Kristina fikk en mottakelse som var en keiser verdig. Da hun skulle besøke Vatikanet, fikk hun en bærestol stilt til rådighet.
Paven behandlet Kristina som om hun fremdeles var dronning, og hun blandet seg til gjengjeld ivrig inn i Vatikanets utenrikspolitikk.
Da hennes etterfølger, Karl Gustav, døde i 1660, reiste hun hjem til fedrelandet med ønsket om å overta makten, men den svenske adelen takket bestemt nei.
Kristina vendte derfor tilbake til Roma, der hun tilbrakte resten av livet. Ved sin død i 1689 ble hun gravlagt i Peterskirken.
Kristina sto for flere skandaler:
- Hun bestilte drapet på en italiensk hoffmann i 1657.
- Hun kledde seg som en mann og oppførte seg maskulint.
- Hun forførte kardinalen Decio Azzolino.
Fredrik 9 måtte på vannvognen
Hvor: Danmark
Når: 1947-1972

De kongelige pliktene drev Fredrik 9 i armene på store mengder alkohol.
Dronning Margrethes far var glad i våte varer i sine unge år og begynte dagen med å tømme to store glass portvin. I dagens løp ble det til et betydelig alkoholinntak. Promillen ble imidlertid ikke noe stort problem før i 1947, da Fredrik 9 etterfulgte sin far på tronen.
Statsminister Hans Hedtoft følte at han var nødt til å be kongehuset og hoffet om å ta en alvorlig snakk med ham, for det var offentlig kjent at Fredrik kjempet en personlig kamp med alkohol – en kamp som han så ut til å tape.
Dronning Ingrid skal visstnok ha forklart mannen sin at “hans konstitusjon ikke tålte alle de glassene som alltid settes foran et statsoverhode”.
Fredrik lyttet, og resten av sine dager drakk han bare mineralvann, tomatjuice med tabasko og litervis av norsk Solo.
Prinsen valgte kjærligheten
Hvor: Sverige
Når: 1932

Prins Lennart utvandret sammen med sin brud og het siden hr. Bernadotte.
Alle kjenner historien om kong Edvard av England, som i 1936 valgte Mrs. Simpson i stedet for kronen. En lignende skandale hadde rystet Sverige fire år tidligere.
Etter foreldrenes skilsmisse (se Spionprinsessen ville skilles) i 1914 flyttet den da fem år gamle prins Lennart inn hos farmoren, dronning Victoria av Baden. Her fikk han en streng oppdragelse som fikk ham til å lengte etter frihet og kjærlighet.
Han fant begge deler hos den borgerlig fødte Karin Nissvandt, som han giftet seg med i 1932. Alliansen vakte sinne i kongefamilien fordi Lennart ikke hadde bedt faren om tillatelse på forhånd. Derfor fratok kongen sønnen alle titler og rettigheter. Ekteparet forlot kort tid etter Sverige og bosatte seg i Tyskland.
Kongen innrømte utroskap
Hvor: Sverige
Når: 2010

Kongen nektet for å ha besøkt en strippeklubb.
I 2010 avslørte en biografi om Carl 16 Gustaf at svenskekongen hadde vært utro mot dronning Silvia. Ifølge boken “Den motvillige monarken” innledet kongen en affære med sangeren Camilla Henemark – kjent fra bandet Army of Lovers – i slutten av 1990-årene. Forholdet varte omtrent ett år.
“En gang imellom viste kongen at han var forelsket som en skolegutt. Og på et tidspunkt snakket han om at de to skulle reise bort sammen til en eksotisk øy – i stil med Marlon Brandos Tetiaroa i Fransk Polynesia, der de skulle leve av bare kokosnøtter”, skrev bokens forfattere.
Og dette var langt fra den eneste skandalen. Ifølge boken hadde kongen også brukt 12 000 dollar på en strippebar under sitt opphold i Atlanta i 1996 mens han overvar de olympiske leker. Forargelsen var så stor at flere aviser forlangte at han skulle gå av.
Carl Gustav innrømte utroskapen og beklaget den, men han la til at det hadde skjedd “for lenge siden”. Derimot påsto kongen at besøket hos stripperne aldri hadde funnet sted.
Les mer
Sjöberg, Rauscher & Meyer: Carl XVI Gustaf – den motvillige monarken, Lind & Co, 2010
H. Dehn-Nielsen: Christian 7. – den gale konge, Sesam, 2000