Caroline Mathilde og Struensee

Struensee ble diktator i Danmark

Som lege har Struensee fått oppleve samfunnets skyggesider, og ambisjonen hans er å gjøre kongeriket Danmark-Norge mer fremskrittsvennlig. Han vinner kongens tillit og sjarmerer seg opp i dronningens seng. Nå har han makten, men folket vil verken ha ytringsfrihet eller sex før ekteskapet.

Som lege har Struensee fått oppleve samfunnets skyggesider, og ambisjonen hans er å gjøre kongeriket Danmark-Norge mer fremskrittsvennlig. Han vinner kongens tillit og sjarmerer seg opp i dronningens seng. Nå har han makten, men folket vil verken ha ytringsfrihet eller sex før ekteskapet.

The Hirschsprung Collection

Et lite kammers er det eneste den 28 år gamle Johann Friederich Struensee har råd til. Den unge mannen er i 1766 ansatt som fattiglege i Altona, Danmarks nest største by, som ligger i Holsten nær Hamburg.

Arbeidet er både dårlig betalt og deprimerende. Dagene går stort sett ut på å lindre nød og elendighet i byens fattige by-deler, der epidemiene herjer og hygiene er et fremmedord.

Blant oppgavene hans er også tilsyn med «Pestgården». Hit blir alle uhelbredelig syke sendt og sinnslidende holdes i bur. Noe pleiepersonale fins det ikke her, og selv ikke de stinkende latrinebøttene blir tømt.

«I så grufulle omgivelser er det mer sannsynlig at en fornuftig drives til vanvidd enn at en vanvittig drives til fornuft», noterer den unge legen forferdet.

Nettopp fornuften er Struensee brennende opptatt av. Inspirert av tidens store filosofer, som for eksempel Voltaire, ser han på fornuften som en rettesnor i livet, heller enn de gamle autoritetene som religion og rang.

For å sikre sin egen posisjon utnevner Struensee seg selv til greve. Dermed får hans posisjon og innflytelse et skjær av legitimitet [...] Struensee har de facto blitt Danmark-Norges diktator. København, 1771
  1. oktober har Altona imidlertid glemt all fornuft. Byen summer, og gatene er fulle av nysgjerrige, jublende innbyggere; for Danmarks kommende dronning har kommet til byen.

Den 15 år gamle prinsesse Caroline Mathilde har seilt med skip fra England for å gifte seg med den dansk-norske kong Kristian 7. Formelt sett er hun allerede landets dronning, for like før avreisen ble hun viet til kongens stedfortreder i London.

Den nye dronningens første offisielle plikt er å ta imot Altonas ledende skikkelser. En av dem som kommer inn døren til audiens er byens fattiglege. Han bukker dypt og presenterer seg som J.F. Struensee. Han er ikke videre imponert av den unge kvinnen, og lite vet han at de to skal bli elskere fire år senere.

Dronningen fortsetter reisen mot København. Her venter et hoff preget av intriger og maktkamper. Rikets ledende embetsmenn gjør seg lekre for den 17-årige kongen, som tydeligvis ikke er moden nok for oppgaven.

Han lider av angstanfall og får voldsomme raseriutbrudd. Makten ligger i stedet hos de adelige embetsmennene, som alle prøver å fremme sin sak hos kongen. For å flykte fra krav og forventninger har kongen samlet en gruppe unge menn som han herjer Københavns natteliv med.

I kulissene står Kristian 7.s stemor, enkedronning Juliane Marie. Hun håper at kongen snart skal falle fra slik at hennes egen sønn – kongens halvbror – arveprins Fredrik, kan overta tronen.

1766 – Hoffet delt i to fløyer

Caroline Mathilde møter for første gang sin ektemann i kjøpstaden Roskilde. Vennlig innbyr han henne til å sitte ved siden av seg i kareten. Hun takker gladelig ja.

Men hun legger merke til at hoffdamen hennes sender henne et skarpt blikk – slik ter man seg åpenbart ikke på disse kanter. Caroline Mathilde lærer å være avvisende overfor sin mann.

Kristiansborg slott ble bygd i 1736 og var Nord-Europas største slott. Her bor kongen og dronningen med et hoff på rundt tusen personer.

© Rosenborg Slot

Som svar blir dronningen skyteskive for Kristian 7.s spydige bemerkninger, og han nekter konsekvent å sove sammen med henne.

Det tar ikke lang tid før de to rojale­ ungdommene utvikler et iskaldt forhold til hverandre og hoffet splittes i to uforsonlige fløyer.

1767 – Kongen og skjøgen

I løpet av hennes første vår i Danmark blir Caroline Mathilde gravid, tross det kjølige forholdet til kongen. Arvefølgen skal jo sikres. Graviditeten forener ikke hoffet, og kongen, som ikke har noe han skulle sagt i verken statssaker eller i forholdet til dronningen, erklærer: «Jeg kommer til å være rasende i to år».

Kongen befaler at Caroline Mathilde blir hjemme hele sommeren, mens han drar på en lang sommerferie med sin beryktede gjeng bråkmakere. Det er en fornærmelse å la henne bli hjemme, og i løpet av høsten blir ydmykelsene verre, for Kristian 7. er alt annet enn en ærbar husbond.

Blant hoffolkene er kongens overdrevne onani et stadig hyppigere samtaleemne. Særlig sladrer de om den gang kongen under en bankett på Kristiansborg kom rennende inn med buksene rundt hælene. Og han utnevner sin store hund, Gourmand, til såkalt geheimeråd – sin nærmeste rådgiver.

Kristian 7. gjør ydmykelsen av dronningen komplett ved å ta både Gourmand og elskerinnen, den prostituerte Støvlett-Cathrine, med på forestillingene i Hoffteatret og plassere dem i en losje like overfor dronningens.

Kongen har i selskap med den flotte prostituerte lenge turet rundt på byens bordeller, der de i fellesskap banker Støvlett-Cathrines rivalinner og knuser inventaret. Ofte er hun kledd som mann, og selv pøbelen synes at kongens oppførsel er umoralsk og vulgær.

Han har gått for langt, og ved nyttårstid setter hoffets fremste embetsmenn en stopper for Støvlett-Cathrine. Hun sendes til Holsten og får årlig 400 riksdaler for å holde seg unna for alltid.

Den eksentriske kongen er fortvilet. Han har mistet sin beste venn. Hos dronningen finner han ingen trøst – de holder fortsatt avstand til hverandre.

1768 – Den nye reiselegen

  1. juni drar kongen med sitt 55 mann store følge over elven Elben – Danmarks sørlige grense. Kongen skal på en to år lang dannelsesreise rundt i Europa.

En ny reiselege blir ansatt, Johann Friedrich Struensee fra Altona. Han viser seg å ha en beroligende virkning på kongen, og det er heldig, for reisen med de mange representative pliktene og stadige forandringene tærer på den unge kongens nerver.

Da følget, etter å ha besøkt flere hoff i Tyskland, kommer til Antwerpen i Nederland, skriver Struensee om sin nye arbeidsgiver: «Han foreslo i fullt alvor at jeg skulle stikke av med ham. Han ville bli soldat for å slippe å være avhengig av andre for sin egen lykke».

Kongen trekker seg inn i seg selv. Europas ball, maskerader og banketter kan ikke gjøre ham glad. Hoffolkene i følget ser det som et tegn på at den unge kongen er i ferd med å bli voksen. Og etter åtte måneder vil kongen faktisk hjem igjen. I Tyskland, Nederland, England og Frankrike har han etterlatt seg et kaos av raserte innkvarteringssteder.

Reiselegen har til gjengjeld hatt en overraskende positiv innvirkning på kongen, og hjemme i Danmark blir Struensee forfremmet til livlege, kongens private lege.

1769 – Kongens angst

Uten å høres nedlatende ut gir Struensee kongen svar når de snakker sammen. Uten å vise underdanighet, som alle spyttslikkerne i kongens nærhet, lytter han oppmerksomt.

Struensee kommer tett inn på majestetens liv. I glimt forstår han hvorfor kongen er så skremt og stadig går amok ved å skrike plutselig, le tvunget og hysterisk eller rasere slottshager og de vakre kongelige gemakkene.

Kristian forteller om sin mor som døde da han var bare tre år gammel. Om hvordan stemoren, enkedronning Juliane Marie, siden tok seg av ham – til hun selv fikk en sønn, arveprins Fredrik, som Kristian 7. av samme grunn hater.

Og om den gangen han under en kanefart hadde falt i vannet og drukningsdøden nær hadde sett Juliane Marie se på ham med en iskald, tilfreds mine – som om hun håpet at han skulle stryke med. Slik at hans halvbror kunne bli konge.

Struensee lurer på om noen av kongens historier kan være fantasi og vrangforestillinger, for kongen er besatt av vold og død. Melankoli, angst og sinnssyke er nær ved å overta den før så forlystelsessyke kongens sinn. Men Struensee har blitt kongens beste venn, og i hans selskap føler han seg om ikke trygg – så tryggere enn hos alle andre.

Den unge dronning Caroline Mathilde er til gjengjeld ikke videre begeistret for den nye livlegen. Han er en del av kongens innerste krets og står derfor ikke på hennes side.

Men det er ubegrunnet mistillit, for Struensee prøver å bedre forholdet mellom kongen og dronningen. Som lege begynner han også selv å se mer til dronningen.

1770 – Dronningen og Struensee

Møtene blir stadig flere, og snart er dronningen og legen elskere. Struensees stjerne vokser enda mer hos kongeparet da han i mai lykkes med å vaksinere den lille kronprinsen mot kopper.

Livlegen får flere prominente stillinger ved hoffet, blant annet som dronningens kabinettsekretær – han skal stå for hennes korrespondanser og kontorhold. Den tidligere fattiglegen er nå helt tett på Danmarks regentpar. Og makten.

En fin dame ved hoffet har også lagt merke til forandringene: "Det besynderlige ved det hele er at forholdet mellom kongen og dronningen tilsynelatende aldri har vært bedre enn nå. De snakker med hverandre hele tiden".

Samtidig med at Struensee ordinerer kalde bad til kongen slik at han skal få masturbasjonen under kontroll, prøver Struensee å overtale ham til å sove med dronningen. Det er helt nødvendig på dette tidspunktet, for skandalen er uunngåelig hvis det ryktes at kongens livlege har gjort dronningen gravid.

Caroline Mathilde og Struensee har lange og inngående samtaler om filosofi, kjærlighet og politikk. Under samtalene legger de også en plan. De vil bli kvitt fiendene i hoffstaben. På sommerens store reise til Holsten utfører de utrenskningen, og flere av landets topper må forlate maktens sentrum – hoffet.

Nå skal det se ut som om dronningen eller deres venn grev Rantzau styrer kongen. Men fra hjemkomsten i september har Struensee i realiteten makten. Han, med den laveste rangen i reisefølget, har utmanøvrert alle andre.

Struensee arbeider mye. Han vil innføre flere av opplysningstidens revolusjonerende tanker i kongeriket. Det går lett som en lek å formulere og utstede dem. Reformene flyter i en jevn strøm fra Struensees penn med kongens segl og underskrift.

Struensee sto bak 2000 lover

Livlegen endret raskt Danmark-Norge til et rike etter opplysningstidens idealer. Men han fikk ikke folket med seg.

Struensee reformerte på 16 måneder Danmark-Norge til det ugjenkjennelige. Han hadde intensjoner om å skape et bedre samfunn bygd på fornuft i stedet for tradisjoner og rang, men den tidligere legen – nå dobbeltmonarkiets diktator – gikk for raskt frem, og prosjektet endte i katastrofe.

I månedene som den sinnslidende Kristian 7.s nærmeste rådgiver fikk Struensee innført nesten 2000 lover som skulle forbedre samfunnet.

Struensee ville effektivisere staten. Hele samfunnet skulle spare, og tradisjoner som for eksempel ga adelens udugelige sønner stillinger i embetsverket, ble avskaffet. Også retts- og sosialpolitikken hans var langt forut for sin tid.

Struensee opprettet hittebarnsanstalt, tillot skilsmisse og gjorde sex utenfor ekteskapet lovlig. Blant mye annet.

Men Struensee hadde intet blikk for psykologiske og kulturelle konsekvenser av lovene. De fikk ikke tid til å virke, og ideene hans møtte voldsom motstand
i alle samfunnslag. Tross alle gode hensikter.

Nye lover rammet høy og lav

4. september 1770

Opphevelse av all sensur og full trykkefrihet: Som første land i verden får Danmark-Norge full trykkefrihet. Men loven måtte snart endres slik at navn på forfatter eller utgiver sto på skriftet.

4. september 1770

Offentlige ansettelser skal utelukkende skje etter kvalifikasjoner.

26. oktober 1770

Færre helligdager: Halvparten av de da 22 helligdagene avskaffes. Forordningen var faktisk klar før Struensee – han aksepterte den bare. Oppfatningen blant befolkningen var imidlertid at han hadde kuttet elleve fridager.

23. oktober 1770

Byggingen av Fredrikskirken (Marmorkirken) stanses: Struensee stoppet den kostbare prestisjebyggingen av Frederikskirken, som skulle bygges i marmor. Kirken sto som en ruin i København i nesten 150 år, da en privat velgjører betalte for å få den ferdigstilt.

19. november 1770

Godseiernes innflytelse innskrenkes.

24. desember 1770

Tallotteri skal fylle statskassen.

8. mars 1771

Dødsstraff for tyveri avskaffes.

13. mai 1771

Bøter for graviditet utenfor ekteskapet samt den juridiske distinksjon mellom «ekteskapelig avlede» og utenomekteskapelige barn avskaffes: Loven skapte oppstandelse blant folket. Struensee ble regnet som umoralsk.

22. mars 1771 og 9. mai 1771

Skole- og fattigvesenet skal forbedres.

21. desember 1771

Oppløsning av den kongelige livgarde: Struensee anså regimentet som ren pryd. Han avskaffet det som et ledd
i en stor reform av militæret – og fikk store deler av militæret som fiender.

16. november 1771

Bruk av tortur for å tvinge frem tilståelser forbys.

Mot slutten av året overbeviser Struensee endelig kongen om å avskaffe statsrådet – et råd med adelige embetsmenn som rådgir kongen i statssaker og faktisk har makten i riket før Struensees ankomst.

Nå står kongen og Struensee for regjeringen av Danmark-Norge. Struensee tar seg av bunken med viktige saker, mens kongen bestemmer i mindre viktige saker.

Som avgjørelsen fra en julaften der han bestemmer at en tidligere tjener ved hoffet, som er sendt i eksil på Bornholm, får lov til å dra fra øya. Samme dag utsteder Struensee en noe mer omfattende lov: innføringen av et lotteri for å fylle statskassen.

Men bombardementet av kabinettordrer med avskjedigelser, nedleggelser og lønnsreduksjoner skaper misnøye blant de berørte. De mister penger og posisjoner og begynner å sladre om Struensees åpenlyse forhold til dronningen. Det er farlig. Og dronningens snart åpenlyse graviditet hjelper ikke på situasjonen.

1771 – Struensee ved makten

  1. juli kommer en ny prinsesse til verden, Louise Augusta. Både ved hoffet og blant folket går sladderen: Det er Struensees horeunge – La Petite Struensee. Men det får ingen betydning, for Caroline Mathilde og Struensee nyter kongens gunst.

Den umake trekanten med de to små barna er som en familie. For å sikre sin egen posisjon utnevner Struensee seg selv til greve. Dermed får hans posisjon og innflytelse et skjær av legitimitet.

Uken etter er grevetittelen likevel ikke nok for den borgerlige legen. Han får Kristian 7. til å utnevne ham til geheimekabinettminister – rikets mektigste stilling. I ordren sikrer Struensee også at han ikke lenger behøver den eneveldige kongens underskrift for å gjennomføre lovendringer.

Struensee har de facto blitt Danmark-Norges diktator.

Denne nidtegningen er spekket med symboler som forklarer analfabetiske lesere hvorfor Struensee skal straffes.

© Lisbet Hein, Hørsholms Egns Museum

Ytringsfrihet ble misbrukt

1: Struensee strekker seg mot kongens krone, for han vil ha makten.
2: Guds øye ser den maktgale Struensee og stikker sin lange arm ned fra himmelen for å forhindre hans onde hensikter.
3: En slange snor seg ved Struensees fot. Slangen er et symbol på ondskap og Djevelen.
4: Med den ene foten tråkker Struensee på loven – han forbryter seg mot landets lover.
5: En medskyldig støtter Struensee. Men også han får smake Guds straff i form av lyn.

Folket brukte ikke den nye ytringsfriheten til intelligente diskusjoner slik Struensee hadde regnet med. I stedet gikk de etter ham.

Noe av det første reformatoren Struensee gjorde var å innføre full trykkefrihet og fjerne sensur. Danmark-Norge fikk Europas mest vidtgående ytringsfrihet. Opphavsmannen behøvde ikke engang å gi seg til kjenne og sto dermed ikke til ansvar.

Den naive, opplysningselskende Struensee ga folket full trykkefrihet i håpet om at en bramfri diskusjon om samfunnet skulle blomstre opp i skriftene – som det het da loven bleinnført: "Slik at redelige patrioter kunne avsløre nedarvede villfarelser og fordommer og etter deres innsikt og overbevisning angripe misbruk".

Samfunnsdebatten uteble, og i stedet ble ytringsfriheten snudd mot ham. Københavns tolv trykkerier publiserte en stormflod av skrifter som skulle gjøre Struensee til latter. Nidskriftene ble datidens
tabloidpresse, og ingen latterliggjøring var for tåpelig til å bli trykt.

Mens Struensee ennå satt ved makten, ble hans forhold til Caroline Mathilde brettet ut. Like etter inn-førte han en lov om at forfatter eller utgiver skulle stå til ansvar for det skrevne.

Det hadde ingen effekt: Historikere har regnet ut at etter livlegens fall ble det sendt et samlet opplag på 100 000 trykksaker på gaten i København – til 80 000 innbyggere.

I sin iver etter å reformere samfunnet i opplysningstidens ånd har Struensee tråkket mange folk på tærne. Særlig enkedronning Juliane Marie er målløs over utviklingen ved hoffet bare fem år etter at hun selv var dronning.

Oppkomlingen Struensee har fratatt hennes sønn, arveprins Fredrik, plassen i kongelosjen på Det kongelige teater, foretatt dramatiske kutt i apanasjen hennes og til og med nektet arveprinsen adgang til Kristiansborgs ridehus og dermed hindret ham i å øve seg på å ri.

1772 – Enkedronningens hevn

På begynnelsen av det nye året begynner det å gå rykter som skremmer Juliane Marie så mye at hun er nødt til å gjøre noe. Angivelig har Struensee planer om et kupp mot tronen.

Det sies at Struensee og Caroline Mathilde har fått laget paradeseletøy med fløyel og forgylte elementer, og at paret er observert gående arm i arm i kongelige gallaantrekk. I tillegg sirkulerer det et fiktivt abdikasjonsbrev med Kristian 7.s underskrift i Københavns litterære kretser.

Det er ikke hold i ryktene, men Juliane Marie har ingen problemer med å finne forbundsfeller. Embetsmennene, godseierne, folket, de geistlige og selv Struensees egne venner er misfornøyde. For ikke å snakke om den kongelige livgarden – som Struensee har avskjediget frem til jul. Hele militæret synes at det er utilgivelig.

Caroline Mathilde og Struensee

Alt er fryd og gammen i den lille treenigheten av en familie. Caroline Mathilde og Struensee er elskere, mens Struensee har en beroligende innvirkning
på den ustabile kongen.

© The Hirschsprung Collection

Enkedronningen, hennes nærmeste rådgiver, Ove Høegh-Guldberg, og hennes sønn, arveprinsen, utgjør kjernen av kuppmakere. Høegh-Guldberg kontakter relevante militære personer, og det er ikke vanskelig å overtale dem.

Den håpløst gjeldstyngede grev Rantzau – som ellers var Struensees venn og allierte – er rasende over at Struensee ikke hjelper ham med å betale kreditorene. Han slutter seg mer enn gjerne til kupp-makerne. Planleggingen går i gang.

Tid, sted og roller blir nøye avtalt, for hvis noe slår feil, vil det få fatale konsekvenser. Klokken fire natt til 17. januar etter et maskeball settes planene i verk. Første stopp er kongens gemakk.

Kristian 7. stirrer skrekkslagen på de opplyste ansiktene som står bøyd over sengen hans. Mer forferdet blir han da de forteller at Struensee og dronningen har planlagt å drepe ham! De legger frem noen papirer til ham som den skremte kongen skal underskrive.

Han setter endelig sin signatur. Deretter fører de ham raskt til enkedronningens gemakk i etasjen over. Han får servert te og blir årelatt slik at han faller til ro. Kongen underskriver flere dokumenter.

Blant annet en ordre til Juliane Marie og arveprinsen om å befri kongen. Senere blir den datert tilbake til 10. januar slik at de kan bevise at aksjonen har skjedd etter kongelig ordre.

Struensee blir arrestert. Nederst i bildet ligger masken han bar på maskeballet samme kveld.

© Ullstein Bild

En oberst og to offiserer trenger deretter inn i Struensees soverom og forkynner for ham at han er arrestert. Struensee forlanger å få se arrestordren og få vite hvem som står bak.

Da han bare får beskjed om å følge med, adlyder han ordre uten å stille flere spørsmål. Han vet at spillet er tapt.

Klokken sju om morgenen banker det på døren hos den 20 år gamle Caroline Mathilde. Synet av Rantzau i dør-åpningen sammen med fire gendarmer får den unge dronningen til å innse at hennes affære med livlegen er avslørt. Hun roper febrilsk på kongen – men uten resultat.

Da hun ser forvisnings-ordren i Rantzaus hånd, vet hun hva den betyr: Hun skal bortvises fra slottet – og Struensee skal dø.

Struensee og hans medskyldige ble lagt på steile og hjul for majestetsforbrytelse.

© Scanpix

Enkedronningen tok makten i riket

Den gamle orden ble gjeninnført da enkedronningen kom til makten i Danmark-Norge. Hun sørget for å straffede skyldige som hadde snudd opp ned på riket, og så trakk hun tilbake Struensees reformer.

Den før så mektige treenigheten bestående av Danmark-Norges kong Kristian 7., hans livlege Struensee og dronning Caroline Mathilde ble splittet for alltid etter enkedronningens kupp.

Allerede samme morgen ble dronningen sendt i husarrest på Kronborg i Helsingør sammen med sin datter. Caroline Mathilde fikk aldri sagt farvel til sin sønn, kronprins Fredrik.

Struensee ble satt i arrest på en celle i festningsanlegget Kastellet i København. Her ble han utsatt for timelange avhør, og da han endelig kom for retten, var aktor
og dommere de samme personene. Han ble funnet skyldig i majestetsforbrytelse, fordi han hadde tilsneket seg andel i kongens enevoldsmakt.

Kristian 7. kunne ikke enkedronningen bli kvitt da hun overtok makten i Danmark-Norge. Til gjengjeld var den psykisk syke kongen lett å manipulere – og det utnyttet hun så godt hun kunne.

I ukene etter Struensees fall ble Kristian 7. kjørt rundt i karet i Københavns gater. Her ble han møtt av både jubel og latter, for kongen ble vist frem som en hjelpeløs
hanrei.

For Juliane Marie, som hadde be-ordret disse turene, var det nødvendig å vise at kongen ikke lenger var under Struensees makt. Hun fikk også kongen til å skrive et brev der han takket henne for å ha grepet inn.

Men kongen var ikke fri selv om Struensee var arrestert. Nå var det bare enkedronningen og arveprinsen som styrte Kristian 7. Blant annet sørget de for alltid å sitte ved siden av ham under middager for å bestemme hvem han snakket med.

Utad prøvde den 42-årige enkedronningen å gi inntrykk av at hun var en mild og fornuftig landsmoder. Men hennes eneste mål var å få hoffet og staten ført tilbake til tiden før Struensee. De avskaffede tradisjonene rundt hofflivet ble gjeninnført, og med sin nærmeste rådgiver innførte hun et konservativt styre og kuttet mesteparten av Struensees mange reformer.