Struensee ble diktator i Danmark

8. oktober har Altona imidlertid glemt all fornuft. Byen summer, og gatene er fulle av nysgjerrige, jublende innbyggere; for Danmarks kommende dronning har kommet til byen.

Den 15 år gamle prinsesse Caroline Mathilde har seilt med skip fra England for å gifte seg med den dansk-norske kong Kristian 7. Formelt sett er hun allerede landets dronning, for like før avreisen ble hun viet til kongens stedfortreder i London.

Den nye dronningens første offisielle plikt er å ta imot Altonas ledende skikkelser. En av dem som kommer inn døren til audiens er byens fattiglege. Han bukker dypt og presenterer seg som J.F. Struensee. Han er ikke videre imponert av den unge kvinnen, og lite vet han at de to skal bli elskere fire år senere.

Dronningen fortsetter reisen mot København. Her venter et hoff preget av intriger og maktkamper. Rikets ledende embetsmenn gjør seg lekre for den 17-årige kongen, som tydeligvis ikke er moden nok for oppgaven.

Han lider av angstanfall og får voldsomme raseriutbrudd. Makten ligger i stedet hos de adelige embetsmennene, som alle prøver å fremme sin sak hos kongen. For å flykte fra krav og forventninger har kongen samlet en gruppe unge menn som han herjer Københavns natteliv med.

I kulissene står Kristian 7.s stemor, enkedronning Juliane Marie. Hun håper at kongen snart skal falle fra slik at hennes egen sønn – kongens halvbror – arveprins Fredrik, kan overta tronen.

1766 – Hoffet delt i to fløyer

Caroline Mathilde møter for første gang sin ektemann i kjøpstaden Roskilde. Vennlig innbyr han henne til å sitte ved siden av seg i kareten. Hun takker gladelig ja.

Men hun legger merke til at hoffdamen hennes sender henne et skarpt blikk – slik ter man seg åpenbart ikke på disse kanter. Caroline Mathilde lærer å være avvisende overfor sin mann.

Som svar blir dronningen skyteskive for Kristian 7.s spydige bemerkninger, og han nekter konsekvent å sove sammen med henne.

Det tar ikke lang tid før de to rojale­ ungdommene utvikler et iskaldt forhold til hverandre og hoffet splittes i to uforsonlige fløyer.

1767 – Kongen og skjøgen

I løpet av hennes første vår i Danmark blir Caroline Mathilde gravid, tross det kjølige forholdet til kongen. Arvefølgen skal jo sikres. Graviditeten forener ikke hoffet, og kongen, som ikke har noe han skulle sagt i verken statssaker eller i forholdet til dronningen, erklærer: «Jeg kommer til å være rasende i to år».

Kongen befaler at Caroline Mathilde blir hjemme hele sommeren, mens han drar på en lang sommerferie med sin beryktede gjeng bråkmakere. Det er en fornærmelse å la henne bli hjemme, og i løpet av høsten blir ydmykelsene verre, for Kristian 7. er alt annet enn en ærbar husbond.

Blant hoffolkene er kongens overdrevne onani et stadig hyppigere samtaleemne. Særlig sladrer de om den gang kongen under en bankett på Kristiansborg kom rennende inn med buksene rundt hælene. Og han utnevner sin store hund, Gourmand, til såkalt geheimeråd – sin nærmeste rådgiver.

Kristian 7. gjør ydmykelsen av dronningen komplett ved å ta både Gourmand og elskerinnen, den prostituerte Støvlett-Cathrine, med på forestillingene i Hoffteatret og plassere dem i en losje like overfor dronningens.

Kongen har i selskap med den flotte prostituerte lenge turet rundt på byens bordeller, der de i fellesskap banker Støvlett-Cathrines rivalinner og knuser inventaret. Ofte er hun kledd som mann, og selv pøbelen synes at kongens oppførsel er umoralsk og vulgær.

Han har gått for langt, og ved nyttårstid setter hoffets fremste embetsmenn en stopper for Støvlett-Cathrine. Hun sendes til Holsten og får årlig 400 riksdaler for å holde seg unna for alltid.

Den eksentriske kongen er fortvilet. Han har mistet sin beste venn. Hos dronningen finner han ingen trøst – de holder fortsatt avstand til hverandre.

1768 – Den nye reiselegen

5. juni drar kongen med sitt 55 mann store følge over elven Elben – Danmarks sørlige grense. Kongen skal på en to år lang dannelsesreise rundt i Europa.

En ny reiselege blir ansatt, Johann Friedrich Struensee fra Altona. Han viser seg å ha en beroligende virkning på kongen, og det er heldig, for reisen med de mange representative pliktene og stadige forandringene tærer på den unge kongens nerver.

Da følget, etter å ha besøkt flere hoff i Tyskland, kommer til Antwerpen i Nederland, skriver Struensee om sin nye arbeidsgiver: «Han foreslo i fullt alvor at jeg skulle stikke av med ham. Han ville bli soldat for å slippe å være avhengig av andre for sin egen lykke».

Kongen trekker seg inn i seg selv. Europas ball, maskerader og banketter kan ikke gjøre ham glad. Hoffolkene i følget ser det som et tegn på at den unge kongen er i ferd med å bli voksen. Og etter åtte måneder vil kongen faktisk hjem igjen. I Tyskland, Nederland, England og Frankrike har han etterlatt seg et kaos av raserte innkvarteringssteder.

Reiselegen har til gjengjeld hatt en overraskende positiv innvirkning på kongen, og hjemme i Danmark blir Struensee forfremmet til livlege, kongens private lege.

1769 – Kongens angst

Uten å høres nedlatende ut gir Struensee kongen svar når de snakker sammen. Uten å vise underdanighet, som alle spyttslikkerne i kongens nærhet, lytter han oppmerksomt.

Struensee kommer tett inn på majestetens liv. I glimt forstår han hvorfor kongen er så skremt og stadig går amok ved å skrike plutselig, le tvunget og hysterisk eller rasere slottshager og de vakre kongelige gemakkene.

Kristian forteller om sin mor som døde da han var bare tre år gammel. Om hvordan stemoren, enkedronning Juliane Marie, siden tok seg av ham – til hun selv fikk en sønn, arveprins Fredrik, som Kristian 7. av samme grunn hater.

Og om den gangen han under en kanefart hadde falt i vannet og drukningsdøden nær hadde sett Juliane Marie se på ham med en iskald, tilfreds mine – som om hun håpet at han skulle stryke med. Slik at hans halvbror kunne bli konge.

Struensee lurer på om noen av kongens historier kan være fantasi og vrangforestillinger, for kongen er besatt av vold og død. Melankoli, angst og sinnssyke er nær ved å overta den før så forlystelsessyke kongens sinn. Men Struensee har blitt kongens beste venn, og i hans selskap føler han seg om ikke trygg – så tryggere enn hos alle andre.

Den unge dronning Caroline Mathilde er til gjengjeld ikke videre begeistret for den nye livlegen. Han er en del av kongens innerste krets og står derfor ikke på hennes side.

Men det er ubegrunnet mistillit, for Struensee prøver å bedre forholdet mellom kongen og dronningen. Som lege begynner han også selv å se mer til dronningen.

1770 – Dronningen og Struensee

Møtene blir stadig flere, og snart er dronningen og legen elskere. Struensees stjerne vokser enda mer hos kongeparet da han i mai lykkes med å vaksinere den lille kronprinsen mot kopper.

Livlegen får flere prominente stillinger ved hoffet, blant annet som dronningens kabinettsekretær – han skal stå for hennes korrespondanser og kontorhold. Den tidligere fattiglegen er nå helt tett på Danmarks regentpar. Og makten.

En fin dame ved hoffet har også lagt merke til forandringene: "Det besynderlige ved det hele er at forholdet mellom kongen og dronningen tilsynelatende aldri har vært bedre enn nå. De snakker med hverandre hele tiden".

Samtidig med at Struensee ordinerer kalde bad til kongen slik at han skal få masturbasjonen under kontroll, prøver Struensee å overtale ham til å sove med dronningen. Det er helt nødvendig på dette tidspunktet, for skandalen er uunngåelig hvis det ryktes at kongens livlege har gjort dronningen gravid.

Caroline Mathilde og Struensee har lange og inngående samtaler om filosofi, kjærlighet og politikk. Under samtalene legger de også en plan. De vil bli kvitt fiendene i hoffstaben. På sommerens store reise til Holsten utfører de utrenskningen, og flere av landets topper må forlate maktens sentrum – hoffet.

Nå skal det se ut som om dronningen eller deres venn grev Rantzau styrer kongen. Men fra hjemkomsten i september har Struensee i realiteten makten. Han, med den laveste rangen i reisefølget, har utmanøvrert alle andre.

Struensee arbeider mye. Han vil innføre flere av opplysningstidens revolusjonerende tanker i kongeriket. Det går lett som en lek å formulere og utstede dem. Reformene flyter i en jevn strøm fra Struensees penn med kongens segl og underskrift.

Mot slutten av året overbeviser Struensee endelig kongen om å avskaffe statsrådet – et råd med adelige embetsmenn som rådgir kongen i statssaker og faktisk har makten i riket før Struensees ankomst.

Nå står kongen og Struensee for regjeringen av Danmark-Norge. Struensee tar seg av bunken med viktige saker, mens kongen bestemmer i mindre viktige saker.

Som avgjørelsen fra en julaften der han bestemmer at en tidligere tjener ved hoffet, som er sendt i eksil på Bornholm, får lov til å dra fra øya. Samme dag utsteder Struensee en noe mer omfattende lov: innføringen av et lotteri for å fylle statskassen.

Men bombardementet av kabinettordrer med avskjedigelser, nedleggelser og lønnsreduksjoner skaper misnøye blant de berørte. De mister penger og posisjoner og begynner å sladre om Struensees åpenlyse forhold til dronningen. Det er farlig. Og dronningens snart åpenlyse graviditet hjelper ikke på situasjonen.

1771 – Struensee ved makten

7. juli kommer en ny prinsesse til verden, Louise Augusta. Både ved hoffet og blant folket går sladderen: Det er Struensees horeunge – La Petite Struensee. Men det får ingen betydning, for Caroline Mathilde og Struensee nyter kongens gunst.

Den umake trekanten med de to små barna er som en familie. For å sikre sin egen posisjon utnevner Struensee seg selv til greve. Dermed får hans posisjon og innflytelse et skjær av legitimitet.

Uken etter er grevetittelen likevel ikke nok for den borgerlige legen. Han får Kristian 7. til å utnevne ham til geheimekabinettminister – rikets mektigste stilling. I ordren sikrer Struensee også at han ikke lenger behøver den eneveldige kongens underskrift for å gjennomføre lovendringer.

Struensee har de facto blitt Danmark-Norges diktator.

I sin iver etter å reformere samfunnet i opplysningstidens ånd har Struensee tråkket mange folk på tærne. Særlig enkedronning Juliane Marie er målløs over utviklingen ved hoffet bare fem år etter at hun selv var dronning.

Oppkomlingen Struensee har fratatt hennes sønn, arveprins Fredrik, plassen i kongelosjen på Det kongelige teater, foretatt dramatiske kutt i apanasjen hennes og til og med nektet arveprinsen adgang til Kristiansborgs ridehus og dermed hindret ham i å øve seg på å ri.

1772 – Enkedronningens hevn

På begynnelsen av det nye året begynner det å gå rykter som skremmer Juliane Marie så mye at hun er nødt til å gjøre noe. Angivelig har Struensee planer om et kupp mot tronen.

Det sies at Struensee og Caroline Mathilde har fått laget paradeseletøy med fløyel og forgylte elementer, og at paret er observert gående arm i arm i kongelige gallaantrekk. I tillegg sirkulerer det et fiktivt abdikasjonsbrev med Kristian 7.s underskrift i Københavns litterære kretser.

Det er ikke hold i ryktene, men Juliane Marie har ingen problemer med å finne forbundsfeller. Embetsmennene, godseierne, folket, de geistlige og selv Struensees egne venner er misfornøyde. For ikke å snakke om den kongelige livgarden – som Struensee har avskjediget frem til jul. Hele militæret synes at det er utilgivelig.

Enkedronningen, hennes nærmeste rådgiver, Ove Høegh-Guldberg, og hennes sønn, arveprinsen, utgjør kjernen av kuppmakere. Høegh-Guldberg kontakter relevante militære personer, og det er ikke vanskelig å overtale dem.

Den håpløst gjeldstyngede grev Rantzau – som ellers var Struensees venn og allierte – er rasende over at Struensee ikke hjelper ham med å betale kreditorene. Han slutter seg mer enn gjerne til kupp-makerne. Planleggingen går i gang.

Tid, sted og roller blir nøye avtalt, for hvis noe slår feil, vil det få fatale konsekvenser. Klokken fire natt til 17. januar etter et maskeball settes planene i verk. Første stopp er kongens gemakk.

Kristian 7. stirrer skrekkslagen på de opplyste ansiktene som står bøyd over sengen hans. Mer forferdet blir han da de forteller at Struensee og dronningen har planlagt å drepe ham! De legger frem noen papirer til ham som den skremte kongen skal underskrive.

Han setter endelig sin signatur. Deretter fører de ham raskt til enkedronningens gemakk i etasjen over. Han får servert te og blir årelatt slik at han faller til ro. Kongen underskriver flere dokumenter.

Blant annet en ordre til Juliane Marie og arveprinsen om å befri kongen. Senere blir den datert tilbake til 10. januar slik at de kan bevise at aksjonen har skjedd etter kongelig ordre.

En oberst og to offiserer trenger deretter inn i Struensees soverom og forkynner for ham at han er arrestert. Struensee forlanger å få se arrestordren og få vite hvem som står bak.

Da han bare får beskjed om å følge med, adlyder han ordre uten å stille flere spørsmål. Han vet at spillet er tapt.

Klokken sju om morgenen banker det på døren hos den 20 år gamle Caroline Mathilde. Synet av Rantzau i dør-åpningen sammen med fire gendarmer får den unge dronningen til å innse at hennes affære med livlegen er avslørt. Hun roper febrilsk på kongen – men uten resultat.

Da hun ser forvisnings-ordren i Rantzaus hånd, vet hun hva den betyr: Hun skal bortvises fra slottet – og Struensee skal dø.