Ti gale regenter
Det er ikke alltid lett å lede et land eller et folk, og historien kan oppvise mange eksempler på regenter med besynderlig oppførsel.
En karikaturtegning af Kong Georg III, der holder lilleputten Napoleon i sin hånd.
Det har alltid krevd sin mann – eller kvinne – å skulle regjere. Historisk sett finnes det tallrike eksempler på at stort mentalt press ofte har ledet til feilaktige eller katastrofale beslutninger og resultert i besynderlig atferd hos regentene.
Noen ganger har en bestemt oppførsel hatt en helt rasjonell forklaring, mens det andre ganger har vært helt klart at atferden skyldtes et tydelig mentalt sammenbrudd. Ofte har overgangen mellom tilstandene skjedd gradvis.
1. Caligulas blytunge tømmermenn
Det finnes ingen sikre beviser på at den romerske keiseren Caligula (år12–41) i realiteten var sinnssyk. Han var brutal og hatet, noe som kan ha inspirert samtidens historieskrivere til å overdrive beretningene om hvordan han for eksempel ville utnevne hesten sin til konsul, og om hans forkjærlighet for å la ofrene for hans ubendige raseri bli sagd i to – fra skrittet og oppover.
Men han hadde en utilregnelig oppførsel, og flere moderne historikere har lansert forklaringer. Caligula var svært glad i rødvin, og romerne mente at utsøkt rødvin holdt seg best i beholdere av bly. Caligulas ekstreme fremferd kan derfor ha vært et utslag av en betydelig blyforgiftning.
2. Fjodor 1. var opptatt av kirkeklokker
Sønnen til den brutale tsar Ivan den grusomme var farens diametrale motsetning. Fjodor var liten og skrøpelig, sannsynligvis mentalt tilbakestående, og tilbrakte helst tiden alene dypt hensunket i bønn.
Da han ved Ivans død i 1584 ble tsar Fjodor 1., så folket det som en kjærkommen endring fra farens brutalitet. Fordi et følsomt sinn i datidens Russland også ble betraktet som en spesielt guddommelig inspirasjon, ble Fjodor 1. på kort tid en beundret og elsket regent. Fjodor var ofte ute på reiser der han helst konsentrerte seg om å lytte til kirkeklokkene rundt omkring i sitt vidstrakte rike.
Til å ta seg av rikets drift hadde Fjodor 1. satt inn en av sin fars menn, Boris Gudonov, som ble den neste tsaren da Fjodor døde barnløs i 1598.
3. Alfonso 6.: Følelseskald og matglad
"Hurra, nå blir jeg konge av Portugal!" ropte prins Alfonso på 10 år da hans to eldre søsken døde i 1652 og 1653.
Da Alfonso var tre år gammel, hadde alvorlig sykdom gjort ham både følelseskald og mentalt såvel som fysisk handikappet, så da han virkelig ble konge fire år senere, skjønte hoffet at dette ville bære galt av sted. Alfonso 6. kunne ødelegge Portugals suksess, så man fikk arrangert et ekteskap med Francoise av Savoie.
Til seremonien møtte kongen opp i syv frakker og fire hatter oppå hverandre, og han forlot kirken midt under vielsen fordi han kjedet seg. I stedet dro han hjem og gikk til sengs, der han i ensomhet inntok en overdådig frokost.
Ekteskapet varte bare kort tid. Ut fra en påstand om impotens innvilget kirken skilsmisse, og deretter giftet Francoise seg med kongens atletiske lillebror Pedro. Sammen fikk de forvist Alfonso til Asorene, mens de selv bestyrte kongeriket og et stadig økende antall kolonier.
Alfonso ble aldri mer konge, men dyrket sin interesse for mat og drikke helt til han døde ytterst overvektig i en alder av 40 år.
Kong Faruk den første av Egypt lar seg hylle av folket i desember 1938.
Ti gale regenter II
Gian Gastone de Medici, den siste i Medici-slekten som styrte over Toscana (1671-1737).
4. Fra den siste Medici kom ingen arving
Gian Gastone de Medici av Firenze var på mange måter en fremtidsrettet regent. Han ble storhertug i 1723 og opphevet mange av sin erkereaksjonære fars lover. Nakne statuer fant igjen veien til gatene, antisemittiske forordninger ble slettet, og de fattigste fikk lavere skatter.
Men han hadde et vanskelig sinn. Han var hypokonder og så til de grader melankolsk at hans samtid oppfattet ham som sinnssyk. Etter å ha utnevnt en rekke dyktige ministre, trakk han seg tilbake til sitt soverom.
Bystaten Firenze ønsket seg en arving for å føre Medici-dynastiet videre, og man arrangerte et ekteskap med en enke, Anna Marie Franziska av Saxe-Lauenburg, som Gian Gastone beskrev som "mannhaftig og ufattelig fet". Hun på sin side anså ham for å være "en feminin svekling".
Det kom aldri noe ut av ekteskapet, og den homoseksuelle Gian Gastone forskanset seg i soverommet der han dopet seg med opium, enorme mengder alkohol samt unge menn.
Siste gang han viste seg offentlig, var under festivalen for Johannes døperen i 1729, da han ble kjørt døddrukken gjennom byens gater mens han spydde voldsomt ut av vinduet i kareten og tørket seg om munnen med parykken.
Hans død i 1737 markerte også slutten på Medici-slekten, og Firenze og Toscana kom under østerriksk herredømme.
5. Sadistiske prins Sado
Den koreanske kronprinsen Sado hadde hatt meslinger da han var 10 år, og etter det hadde en besyndlig oppførsel preget ham.
Med årene ble han tiltagende voldelig. Han voldtok kvinner på rekke og rad, og når det psykiske presset ble for stort, lettet han på trykket ved å drepe et par tjenestefolk.
Den gamle kong Yongjo bekymret seg for landets fremtid med Sado på tronen, og i 1762 bestemte han seg for å redde sitt land. Han ga Sado ordre om å hoppe ned i en diger trekasse for oppbevaring av ris, kasselokket ble spikret på, og åtte dager senere var Sado død.
Begrepet sadisme har for øvrig ingen tilknytning til den koreanske prinsen.
6. Sultan Murad 4.: Voldelig og med morskompleks
En dominerende mor hadde skapt redsel for kvinne i den tyrkiske sultanen Murad 4, som dessuten var svært voldelig.
Sultanen sørget for å få halshugget en hoffmusiker for å ha spilt en persisk melodi. Den minste forseelse medførte dødsstraff, og om natten kunne man se sultanen springe omkring i Konstantinopels gater og gå til angrep på folk han møtte med et sverd.
Sultanen døde i 1640, bare 27 år gammel, og man tror han hadde 25 000 menneskelig på samvittigheten. Han egne barn var døde, og derfor falt valget av etterfølger som neste sultan på hans bror Ibrahim - som var sinnssyk.
Ti gale regenter III
En karikaturtegning av Kong George 3. som holder en miniutgave av Napoleon i hånden.
7. Frederik Vilhelm 1.: Store soldater i soveværelset
Han ble kalt Soldatkongen. Frederik Vilhelm 1. (1688-1740) skapte Prøyssens store og veldisiplinerte hær, noe som bidro til å gjøre landet til en europeisk stormakt.
Frederik Vilhelm hadde en spesiell interesse for store menn. Han sendte verveagenter ut i Europa og betalte godt alle som var minst 1,92 meter høye og lot seg innskrive i et spesielt regiment i Potsdam.
Dette ble forklart med at menn av en viss størrelse hadde lettere for å håndtere de lange forladermuskettene, men kongen var så glad i nettopp dette regimentet at han helst unnlot å sende det i Krige.
Når Frederik Vilhelm var i dårlig humør, hjalp det etter sigende på stemningen hvis et par hundre av de store mennene marsjerte gjennom soverommet.
8. Gjorde revolusjonen Georg 3. gal?
Da kong George 3. inntok den britiske tronen i 1760, så alt lyst ut. Han utløste stor vekst i jordbruket og var en populær hersker. Men i 1788 ble han erklært sinnssyk, og moderne forskning antyder at han led av porfyri, en sjelden og arvelig sykdom som medfører irrasjonell atferd, og som helst dukker opp når den syke blir rammet av stress.
Opp gjennom 1770-årene ble Storbritannias forhold til de nordamerikanske besittelsene gradvis dårligere, og tidlige stadier av sykdommen kan være årsaken til at kongen traff tre uforståelige beslutninger som førte til den amerikanske revolusjonen (1775-1783) og USAs selvstendighet. George 3. tilbrakte en stor del av tiden frem til sin død i 1820 liggende i tvangstrøye på Windsor Castle.
9. Ludwig 2.s eventyrslott
Kong Ludwig 2. av Bayern ble omtalt som eksentrisk. Han var menneskesky, unngikk alle offentlige opptredener og hadde ingen interesse av å lede landet. Han brukte all sin tid og energi på å bygge eventyrslott, blant andre Neuschwanstein, som lå høyt oppe på en fjelltopp.
Da regjeringen fikk ham erklært sinnssyk i 1866, hadde Ludwig opparbeidet seg en personlig gjeld på 14 millioner mark, og landet hadde også alvorlige økonomiske problemer. Men i dag er Ludwig 2. en populær konge fordi hans byggevirksomhet skaffet Bayern en rekke populære turistreisemål.
10 Faruks bortskjemthet førte til hans fall
Da Faruk ble konge av Egypt i 1936, var han bare 16 år. Han hadde vokst opp i isolasjon i et palass, og den overdådige rikdommen som omga ham - han fikk sin første bil da han var 11 år - gjorde ham ute av stand til å begripe forholdene i det fattige landet.
Faruk prøvde å dekke over sin uvitenhet ved å ignorere rådgivergruppen som var etablert for å hjelpe ham, mens han fortsatte å demonstrere den i rollen som bortskjemt guttunge - under offisielle middager rullet han små kuler av brød som han knipset etter gjestene.
Han hadde til og med en tendens til kleptomani. Det blir eksempelvis sagt at han stjal Winston Churhills lommeur under Churchills besøk i Egypt.
Faruk traff den ene gale beslutningen etter den andre, og etter hvert ble han ansett som utilregnelig. Det var en av årsakene til at en gruppe offiserer avsatte ham i et kupp i 1952.