Det kongelige trekantdramaet «En kongelig affære» utspiller seg i andre halvdel av 1700-tallet, da Christian 7. sitter ved makten.
Visst har kongen makt, men han interesserer seg bare ikke for å styre landet og vil heller bruke tiden på Københavns natteliv med sin prostituerte elskerinne, Støvlett-Cathrine.
For å få skikk på kongen får enkedronning Juliane Marie giftet stesønnen med den engelske prinsesse Caroline Mathilde.
Ikke lenge etter slutter den tyske livlegen Johann Friedrich Struensee seg til hoffet for å behandle kongen, som vi i dag vet led av schizofreni.
Livlegen og Caroline Mathilde innleder en affære og forsøker deretter å forvandle Danmark til en progressiv stat etter opplysningstidens idealer.
Den historiske konteksten mangler
Historien om det berømte trekantdramaet fikk i 2012 nytt liv i «En kongelig affære», som kan ses på Disney+ og Viaplay.
Storfilmen er særdeles vellykket som romantisk kammerspill. Kostymene er veldig flotte, og tidsperioden innrammes fornemt i filmens stemningsmettede bilder, som er som tatt ut av et rokokkomaleri.
Historien har sjelden tatt seg så romantisk og glansfullt ut på dansk film. Det er samtidig filmens største problem.
Filmen: Struensee blir halshugget
Tusenvis av mennesker har møtt opp for å se Struensee bli halshugget. Struensees hode plasseres på skafottet, og han dør etter et tungt øksehugg fra bøddelen.
Virkeligheten: Struensees død var grusom
Henrettelsen av Struensee var mye blodigere. Livlegen fikk sannsynligvis først hugget av den ene hånden, hvoretter han ble halshugget. Det krevde tre hugg.
Historikere er nemlig enige om at forholdet mellom Struensee og dronning Caroline Mathilde ikke var spesielt hett. Faktisk hersker det fortsatt tvil om hvorvidt de to i det hele tatt var forelsket i hverandre.
I regissør Nikolaj Arcels kameralinse blir affæren blåst opp til legeromanstørrelse med forbudte dansetrinn i ballsalen, hete blikk over middagsbordet og vill sex på soverommet.
Struensee og Caroline Mathilde skildres som opplysningstidens helter i et Danmark oppslukt av eneveldets mørke. Som en blanding av Romeo og Julie og Jeanne d’Arc kjemper det elskende paret for å forandre landet og gi folket frihet.
Filmen: Struensee og dronningen er guddommelig vakre
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dronning Caroline Mathilde og livlegen Johann Struensee innleder et hett forhold. I filmen portretteres de to av Skandinavias vakreste skuespillere, danske Mads Mikkelsen og svenske Alicia Vikander.
Virkeligheten: Utseendet var ikke perfekt
Struensee var liten og tykk, dronningen beskrives som rund. Historikerne er enige om at de begge hadde utseendet mot seg.
Filmen beskriver hvordan Struensee fra 1769 og tre år fremover får gjennomført nesten 2000 politiske reformer ved å styre kongen som en marionettdukke og senere med en tilsvindlet fullmakt.
Men det svært lite omstillingsvillige danske samfunnet var ikke klar for Struensees moderne ideer.
Hans nye lover skapte særlig utrygghet hos adelen, som gradvis mistet sine privilegier. Det hjalp heller ikke at Struensee enerådig banket gjennom lover så raskt at de aldri fikk tid til å slå rot i samfunnet før de ble kassert til fordel for nye lover.
Filmen: Dronningen innleder affære
Kong Christian 7. trygler sin livlege, Johann Struensee, om å gjøre dronningen «morsom». Struensee utfører oppgaven ved å innlede en affære med tenåringen Caroline Mathilde og gjøre henne gravid.
Virkeligheten: Affæren var (nok) ikke spesielt lidenskapelig
I virkeligheten var parforhold og affærer på 1700-tallet ofte pragmatiske, og ifølge historikere brukte Caroline Mathilde og Johann Struensee primært hverandre til å få det de ville ha – kontroll og makt.
Folkets avsky forblir en gåte
At opplysningsmennesket Struensee i realiteten endte som eneveldig diktator, er et svært interessant poeng som «En kongelig affære» dessverre aldri får utfoldet.
I det kongelige kammerspillet er det ikke plass til den fortellingen, og det er en skam – spesielt fordi man derfor aldri riktig forstår hvorfor folket hater Struensee så mye.
Faktisk er det først helt på slutten av filmen at vi overhodet stifter bekjentskap med «folket». Det skjer da Struensee vakler opp til skafottet for å bli henrettet og står ansikt til ansikt med tusenvis av fremmøtte tilskuere.
De spytter på ham og roper eder og forbannelser mot ham.
«Jeg er jo en av dere!» roper han desperat mot menneskemassen.
Struensee forstår ingenting. Hvorfor hater de ham slik? Hvorfor tok de ikke imot reformene hans med glede? Hva gjorde han feil?
De samme spørsmålene sitter man dessverre også tilbake med som seer når rulletekstene ruller over skjermen.
