Verdensfjern tsar skriver hjem: “Jeg vil begynne å spille domino igjen”

I februar 1917 ruller revolusjonens første bølger gjennom det krigsherjede Russland. Mens sult og uro herjer landet, nyter tsaren livet i generalstabens hovedkvarter. Her opptar familien og fremtidige sysler tankene hans, avslører brev til kona Aleksandra.

I februar 1917 ruller revolusjonens første bølger gjennom det krigsherjede Russland. Mens sult og uro herjer landet, nyter tsaren livet i generalstabens hovedkvarter. Her opptar familien og fremtidige sysler tankene hans, avslører brev til kona Aleksandra.

Ullstein Bild Dtl./Getty Images

Generalstaben, Mogiljov, Russland, 23/2 1917

Min elskede Sunny

Hjertelig takk for ditt kjære brev. Jeg leste det med stor iver før jeg la meg til å sove. Dine ord var en stor trøst for meg i den ensomheten jeg føler nå, hvor vi nettopp har tilbrakt to måneder sammen*.

*

Nikolaj 2 tilbrakte det meste av 1. verdenskrig i generalstabens hovedkvarter, 600 km borte fra kona som oppholdt seg i Petrograd.

Selv om jeg ikke kunne høre din søte stemme, så kan jeg i det minste trøste meg med disse linjer som er skrevet med din ømme kjærlighet.

Jeg var ikke utenfor en eneste gang, inntil jeg ankom hit. I dag føler jeg meg meget bedre tilpass. Jeg er ikke lenger hes, og hosten er ikke så stygg som før.

Dagen i dag var solrik og kald, og jeg møttes med de sedvanlige øvrighetspersoner med Aleksejev* i spissen. Han ser virkelig godt ut, og hans ansikt har et roligere uttrykk enn jeg har sett på lenge. Vi hadde en god samtale som varte rundt en halv time.

*

Mikhail Aleksejev var general og Nikolaj 2s stabssjef. Få uker senere oppfordret han i et telegram tsaren til å tre tilbake.

Etterpå ryddet jeg opp på mitt værelse og fikk ditt telegram der du fortalte meg at Olga og den lille har fått meslinger.

Nyheten kom helt uventet, spesielt fordi gutten for kort tid siden i et telegram fortalte meg at alt er vel. Uansett hva, er det hele meget trettende og forstyrrende for deg, min skatt.

Kanskje skal du holde opp med å omgås så mange mennesker. Du har i hvert fall en god grunn, nemlig frykten for å gi sykdommen videre til din familie.

I det 1. og 2. kadettkorps stiger antall meslingtilfeller fortsatt. Under middagen snakket jeg med de utenlandske generalene her. De ble så trist av å høre denne nyheten.

© Laski Diffusion/Getty Images

Nikolaj 2.

Levetid: 1868-1918.

Nasjonalitet: Russisk.

Erverv: Tsar av Russland.

Sivilstand: Gift med Aleksandra og far til en sønn og fire døtre.

Kjent for: Nikolaj viste fra starten av sin embetsperiode liten interesse for å regjere. Han gikk derfor fra fiasko til fiasko både innenriks- og utenrikspolitisk. Tsarens manglende interesse for sitt folk og dets lidelser førte i 1917 til den russiske revolusjonen, som kostet ham og resten av familien livet.

Her i huset er det stille, ingen lyder, ingen begeistrede rop. Jeg forestiller meg at jeg ser min sønn ligge og sove mellom alle sine små ting, fotografiene og alle de andre tingene og sakene, oppstilt i pinlig orden i hans værelse og i rommet med det runde vinduet.

Nok om det! For på den annen side er det et stort hell at han ikke kom hit og var sammen med meg så han skulle ligge syk her i det lille soveværelset!

“Du skriver at jeg må stå fast og utvise lederskap. Du har helt rett”. Tsar Nikolaj til tsaritsa Aleksandra, 23. februar 1917.

Gud give, at meslingene går over uten komplikasjoner. Men det ville være så meget bedre hvis alle barna ble syke samtidig.

Jeg savner sånn å legge kabal en halv times tid hver aften. Jeg vil begynne å spille domino igjen i min fritid, har jeg bestemt.

Stillheten her gjør meg deprimert når jeg ikke arbeider. Gamle Ivanov var vennlig og sjarmerende da vi spiste middag. Min andre sidemann var den britiske generalmajoren H. Williams, som fryder seg over å ha møtt så mange av sine landsmenn i det siste.

Du skriver at jeg må stå fast og utvise lederskap. Du har helt rett, og jeg kan forsikre deg om at jeg ikke glemmer det.

Barnas ve og vel fylte tsarens tanker. Bekymringen gjaldt især sønnen og arvingen Aleksej, som led av blødersykdommen hemofili, en lidelse som den gang ikke kunne behandles.

© Store Norske Leksikon/Public Domain

Men nå er det vel heller ikke nødvendig å gå og bite av folk til høyre og venstre for hvert minutt som går. En stille, men etsende bemerkning eller svar er ofte nok til å sette en person på plass.

Nå, min kjære. Det er sent nå og på tide å si god natt. Må Herren gi deg en velsignet søvn.

Generalstaben, 24/2 1917

Min kjære elskede Sunny

Jeg takker deg av hele mitt hjerte for ditt kjære brev. Ja, så har vi tre barn som er syke av meslinger. Prøv å få Maria og Anastasia til å få det også. Det er meget lettere, både for dem og for deg. Det er slett ikke til å forestille seg at alt dette er skjedd siden jeg tok hjemmefra for bare to dager siden.

Sergej Petrovitsj er ivrig etter å høre hvordan sykdommen utvikler seg. Han mener at barna, når de har kommet seg, har bruk for miljøforandring.

VIDEO – Se de siste opptakene av tsarfamilien:

Det gjelder særlig Aleksej, og Pe­tro­vitsj mener at vi nok bør ta av sted kort etter påske. Jeg spurte om han kjente et bra sted, og han anbefalte Krim.

Det er virkelig et godt råd, og en slik løsning ville gi deg god mulighet for riktig å hvile ut. Vi må huske å få værelsene i palasset i Tsarskoje* desinfisert. Du vil nok ikke like å dra til Peterhof. Hvor kan vi mon så bo?
Alt dette skal vi nøye overveie i fred og ro ved min hjemkomst, som jeg håper er nært forestående.

*

Flere palasser stod til rådighet for tsarfamilien. De majestetiske bygningene lå spredt ut over store deler av det russiske riket.

Min hjerne kan hvile her. Her er ingen ministre, ingen besværlige spørsmål som jeg må tenke over.

Det er bra for meg, om enn det kun gjelder for min hjerne. Mitt hjerte lider under adskillelsen fra deg. Jeg hater adskillelser, især i denne tiden.
Men jeg skal ikke være her så meget lenger. Jeg skal bare styre tingene så godt som jeg kan, her, og så har jeg gjort min plikt.

Generalstaben, 26. februar 1917

Min skatt

Hjertelig takk for ditt søte brev. Dette vil bli det siste jeg skriver til deg. Hvor lykkelig jeg dog er ved tanken på at vi to skal se hverandre om bare to dager. Men jeg har mange ting å gjøre, så mitt brev blir ganske kort.

Etter gårsdagens nyheter fra byen7 så jeg mange redde ansikter her. Heldigvis er Aleksejev ganske rolig. Han mener dog at det må ansettes en energisk mann som kan hjelpe ministrene med å få orden på problemene med forsyninger, jernbaner, kull osv. Det er selvsagt riktig.

*

Tsaren sikter til et telegram fra Mikhail Rodzianko, parlamentets formann, som melder om streiker og uro i Petrograd.

Gud velsigne deg, min kjære Sunny. Jeg sender mange kyss til deg og barna.
Hils dem.

Din for evig,
Nicky

Etterskrift

Brevet til kona ble, som tsar Nikolaj 2. hadde forutsett, hans siste. På reisen mot Petrograd omdirigerte opprørske tropper tsarens tog og tvang ham til å abdisere. Tsaren, hans kone og deres barn ble satt i fangenskap og senere, den 17. juli 1918, myrdet av bolsjevikene.