Kongen av det fascistiske Kroatia måtte abdisere i 1943.

© Vanzanten & Shutterstock

Verdenskriger satte Europas monarkier i brann

Avslutningen på 1. verdenskrig ble startskuddet til en gigantisk nedtur for mange av Europas tradisjonsrike monarkier.

20. november 2017 av Ida Buhl

Det tyske riket: Hissig keiser flyktet til Nederland

Vilhelm 2. ble keiser som 29-åring i 1888, og gikk snart for å være en egen­rådig, selvopptatt og hissig hersker. 

Noe av det første Vilhelm gjorde var å kvitte seg med rikets jernkansler, Otto von Bismarck, som sto i veien for den unge keiserens planer.

Etter den tapte verdenskrigen (1914-18) forlangte seierherrene at den tyske hissigproppen skulle abdisere – og selv hans egen marine og folket hadde fått nok. 

Keiseren måtte dra i eksil, og valget falt på Nederland, der han kjøpte et lite slott i nærheten av Utrecht. 

Her fordrev han tiden med arkeologi, jaktselskaper og trefelling. Vilhelm tok ut frustrasjonene på slottsparken, og det så til de grader at trærne i parken først nå begynner å komme seg.

Eks-keiseren beundret Adolf Hitlers seirer og håpet at nazistene ville gjeninnføre monarkiet. Etter invasjonen i Nederland i 1940 skrev han til Hitler:

«Fører, jeg gratulerer deg og håper at det tyske monarkiet vil bli gjenopprettet under ditt lederskap».

Hitler leste brevet og utbrøt til sin kammertjener: «For en tulling!»

Vilhelm døde året etter, 82 år gammel. Ingen nazitopper kom i begravelsen. 

Etterkommere etter den tyske keiserfamilien, hohenzollerne, håper fremdeles på et comeback i Tyskland, og har en tronarving klar.

Østerrike-Ungarn: Keiseren tok tittelen med seg

Da Østerrike-Ungarns aldrende keiser Frans Josef 1. døde i 1916, mett av dager etter 67 år ved makten, kom Karl 1. på tronen. 

Han hadde aldri interessert seg for politikk, og mange mente at han var en amatør – en av ministrene hans uttalte at keiseren «er 30, ser ut som en 20-åring og oppfører seg som om han var 10».

Etter første verdenskrig dro Karl i eksil i Sveits, men holdt på tittelen. 

Han prøvde flere ganger å gjeninnføre monarkiet i Ungarn, og til slutt ble britene så lei av ham at de sendte keiserfamilien til øya Madeira, som var lett å bevokte. Her døde Karl i 1922.

Karls sønn Otto ga avkall på keisertittelen i 1961, og fikk besøke Østerrike første gang i 1966.

Det osmanske riket: Sultanens imperium falt i grus

I 1918 ble 57 år gamle Mehmet 6. sultan over Det osmanske riket. 

Nå sto han i spissen for et smuldrende rike som måtte gi fra seg store landområder til seierherrene i første verdenskrig. 

I 1922 avsatte en ny regjering av tyrkiske nasjonalister Mehmet, som slo seg ned på den italienske rivieraen.

Sultanen giftet seg fem ganger, første gang som 24-åring og 60 år den femte gangen, men brudene hans ble aldri eldre. De var alle 18-19 år. Mehmet døde i 1926.

Huset Osmans nåværende overhode er i dag 91 år gammel og bosatt i New York, der han har arbeidet på et bibliotek. Han har ingen barn.

Mehmet 6. tilbrakte sitt eksil ved den italienske rivieraen.

© Library of Congress

Russland: Rød revolusjon ble tsarens dødsdom

Den milde Nikolaj 2. ble russisk tsar i 1894 og fikk snart folket mot seg. 

De store nederlagene og hungersnøden under første verdenskrig utløste i februar 1917 en revolusjon som kostet ham tronen. 

Han og familien hans ble henrettet av kommunistene året etter, og dermed var de direkte arvingene til tronen borte. 

Konge- lige etterkommere strides fortsatt om tronen i det ikke-eksisterende russiske monarkiet.

Kroatia: Konge satte aldri fot i riket sitt

I 1941 ble den italienske prins Aimone utropt til kong Tomislav 2. av Kroatias fascistiske marionettregjering. 

Det kongelige overhodet skulle legitimere den nye staten, men han satte aldri sine bein i Kroatia av frykt for attentater. 

To år etter kapitulerte Italia, og Aimone abdiserte på den italienske kongens ordre. 

Han døde i eksil i Sør-Amerika i 1948.

Hellas: Kongens kaos førte til kupp

I 1965, et år etter at Konstantin 2. ble kronet, førte en strid mellom kongen og den folkevalgte statsministeren om kontroll over hæren til at statsministeren gikk av. 

Hendelsen, kjent som «det kongelige kupp», endte med militærkupp to år etter, og kongen måtte gå i eksil.

Etter juntaens fall i 1974 fortsatte Hellas som republikk – til Konstantins store skuffelse. 

Han holder imidlertid stadig fast på konge-tittelen og er en del av de innerste sirklene blant Europas kongelige.

Italia: Støtte til Mussolini kostet ham kronen

Viktor Emanuel 3. ble konge over Italia i år 1900. Han var bare 1,53 meter høy, og det ga ham mange økenavn. 

Blant annet kalte Mussolini ham for «Lille Sardin», mens den tyske keiseren omtalte ham som «Dvergen».

Mellomkrigstiden var preget av strid mellom fascister og kommunister. Kongen foretrakk fascistene, og Benito Mussolini ble statsminister. 

Viktor Emanuel så på mens «Il Duce» strammet sitt diktatoriske grep og sendte landet ut i en ødeleggende krig. 

Først i 1943, da de allierte invaderte Sicilia, fikk kongen Mussolini arrestert med ordene: 

«Kjære fører, det har gått for langt. Du er den mest forhatte mannen i Italia».

Få dager senere befridde tyskerne Mussolini, og kongefamilien flyktet. For å redde monarkiet, som var svertet av fascismen, abdiserte kongen til fordel for sønnen Umberto 2. Men forgjeves. 

En måned senere gjorde en folkeavstemning Italia til republikk, og Viktor Emanuel døde i eksil.

Den italienske kongeslekten Savoia opprettholder kravet om makten. I 2007 søkte Umberto 2.s sønn erstatning av den italienske staten for kongefamiliens eksil. 

Italias president avslo, og la til at den italienske staten vurderte å kreve erstatning av huset Savoia for dets samarbeid med Mussolini.

Viktor Emanuel var bare 1,53 meter høy, mens Mussolini, som står ved hans side, var 1,69 meter.

© Library of Congress

Bulgaria: Kommunistisk republikk avsatte tsaren

I 1946 ble Bulgaria utropt til en kommunistisk republikk, og den ni år gamle tsar Simeon 2. og hans familie gikk i eksil. 

Simeon ble forretningsmann i USA, men fraskrev seg aldri tronen og sendte ut flere kongelige proklamasjoner fra sitt eksil. 

Etter kommunismens fall vendte Simeon hjem. Han ble valgt til statsminister i 2001, men partiet tapte fire år senere. 

Simeon trakk seg som partileder, men er stadig politisk aktiv. 

Hans offisielle residens er slottet Vrana i Sofia, og han tituleres fortsatt «konge av Bulgaria».

Jugoslavia: Peter fikk 11 dager på tronen

I 1941 invaderte Nazi-Tyskland Jugoslavia, og den unge kong Peter 2., som bare hadde regjert i 11 dager, måtte gå i eksil i Storbritannia. 

Etter krigen utropte den kommunistiske diktatoren Tito Jugoslavia til republikk. Kongefamilien fikk innreiseforbud og mistet statsborgerskapet, og Peter flyttet med dronning og kronprins til USA. 

Peter hadde hjemlengsel og drakk, hans kone ble depressiv, og sønnen Aleksander vokste opp hos sin mormor. Snart var den kongelige formuen borte, og paret levde av almisser fra landsmenn i eksil. 

I 1967 fikk Peter jobb i bank, men tre år senere døde han under en levertransplantasjon, 47 år gammel.

I 1992 falt det kommunistiske styret i Jugoslavia, og folkerepublikken gikk i oppløsning. 

Peters sønn Aleksander ser imidlertid fremdeles på seg selv som konge over Serbia, men har valgt å bruke tittelen «kronprins». 

I 2001 flyttet han med familien inn i det gamle kongepalasset i Beograd. Her venter han tålmodig på at folket skal gjeninnføre monarkiet.

Les mer

Olga S. Opfell: Royalty Who Wait: The Heads of Formerly Royal Houses of Europe, McFarland and Co, London, 1993. John C. G. Röhl: Kaiser Wilhelm ll: A Concise Life, Cambridge University Press, Cambridge, 2014. 

Kanskje du er interessert i