På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde kvinner kjempet for retten til å stemme, og den feministiske bølgen på 1960-tallet bygde videre på denne kampen for rettigheter og likestilling.
Selv om kvinnene i den vestlige verden nå kunne delta i den politiske prosessen, endte mange som husmødre i årene etter annen verdenskrig.
Jobben deres var å ta seg av huset, mannen og barna. Egne ambisjoner var det bare plass til innenfor husets fire vegger.
Det ville feministene gjøre noe med.
En ny generasjon kvinner hadde blitt voksne, og de hadde på ingen måte tenkt å leve et liv der mennene fortalte dem hvordan de skulle oppføre seg.
I stedet valgte de å ta ansvar for sin egen tilværelse og ta et oppgjør med det mannsdominerte samfunnet.
Bevegelsen kjempet blant annet for likelønn, retten til selvbestemt abort og seksuell frigjøring.
Feministene skulle få nok å stri med: Mange mente at kvinnene hadde sin naturlige plass hjemme på kjøkkenet.
Og kampen for likestilling ble ikke lettere av at det langt fra alltid hersket fullstendig enighet innad i kvinnebevegelsen.
Bok avslørte ulykkelige kvinner
I dag regnes Betty Friedan som opphavskvinnen til den andre feminismebølgen.
I 1963 ga hun ut boka Myten om kvinnen, som gikk til angrep på forestillingen om at kvinnens plass var i hjemmet.
Boka bygde på intervjuer med kvinner som var misfornøyd med livet som husmødre.
Kvinner var lei av å bli sett på som kveg
Skjønnhetskonkurransen Miss America, der prisen går til den vakreste deltakeren, har blitt avholdt siden 1921.
Denne praksisen falt ikke i god jord hos de amerikanske feministene.
I 1968 bestemte de seg for å møte opp ved utdelingen i Atlantic City i New Jersey for å protestere.
Budskapet var tydelig: Kvinner er ikke søte pyntegjenstander som eksisterer for å behage menn.
Velrenommert magasin ga spalteplass til kvinnesaken
Journalisten Gloria Steinem skrev i 1969 en artikkel i New York Magazine med tittelen «After Black Power, Women’s Liberation».
Her skriver hun sarkastisk at mange kvinner med universitetsgrad tjener mindre enn menn «som ikke kom lenger enn til åttende klasse».
Artikkelen ga henne stjernestatus i kvinnebevegelsen.
To år etter var hun med på å stifte en forening som arbeidet for å skaffe kvinner politiske verv.
Porno skapte uro i rekkene
Det var særlig én sak som splittet kvinnebevegelsen, og det var holdningen til porno.
Noen mente at pornografien virket undertrykkende, og at den reduserte kvinner til gjenstander.
Andre mente at kvinner måtte ha lov til å bruke kroppen slik de ville – også til å medvirke i pornografiske blader og filmer.
Kakekasting avbrøt debatt om likelønn
Under behandlingen av et forslag om likelønn i den danske folketingssalen i 1970 dukket en gruppe rødstrømper opp for å demonstrere.
Mens de taktfast ropte «Vi krever likelønn – det er ikke noen bønn!», kastet de kaker mot politikerne i salen. På hver kake manglet det et lite stykke som skulle symbolisere kvinners andel.
Kvinnene ble fjernet av politiet.
Norske kvinner i bok-protest
I mars 1972 troppet en gruppe feminister opp på kontoret til forlagssjefen i Aschehoug.
De protesterte mot utgivelsen av Den dresserte mann, der forfatter Esther Vilar argumenterer for at det i virkeligheten er kvinner som undertrykker menn.
Feminister skrev selvhjelpsbok
I 1975 kom boka med den slående tittelen Kvinde, kend din krop ut i Danmark. Bak utgivelsen sto et feministisk skrivekollektiv som var en del av den danske rødstrømpebevegelsen.
Verket var tenkt som en selvhjelpsbok skrevet av kvinner for kvinner.
På 1970-tallet var nemlig så å si all litteratur om kvinnekjønnet og kvinnekroppen skrevet av menn.
I tillegg til å formidle kunnskap om kropp og seksualitet rettet boka oppmerksomheten mot kvinners rolle i samfunnet, blant annet ved hjelp av tegneseriestriper som viste kvinner som slet seg ut for mann og barn.
Boka kom på norsk i 1976, og det har kommet stadig nye utgaver, den siste i 2004. Den nyeste danske utgaven er fra 2013.