På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde kvinner kjempet for retten til å stemme, og den feministiske bølgen på 1960-tallet bygde videre på denne kampen for rettigheter og likestilling.
Selv om kvinnene i den vestlige verden nå kunne delta i den politiske prosessen, endte mange som husmødre i årene etter annen verdenskrig.
Jobben deres var å ta seg av huset, mannen og barna. Egne ambisjoner var det bare plass til innenfor husets fire vegger.
Det ville feministene gjøre noe med.
En ny generasjon kvinner hadde blitt voksne, og de hadde på ingen måte tenkt å leve et liv der mennene fortalte dem hvordan de skulle oppføre seg.
I stedet valgte de å ta ansvar for sin egen tilværelse og ta et oppgjør med det mannsdominerte samfunnet.
Bevegelsen kjempet blant annet for likelønn, retten til selvbestemt abort og seksuell frigjøring.
Feministene skulle få nok å stri med: Mange mente at kvinnene hadde sin naturlige plass hjemme på kjøkkenet.
Og kampen for likestilling ble ikke lettere av at det langt fra alltid hersket fullstendig enighet innad i kvinnebevegelsen.
I 1963 underskrev USAs president en lov som forbød arbeidsgivere å underbetale kvinner.
Lov om likelønn ble trenert i nesten 20 år
Kampen for likelønn hadde pågått lenge i USA.
I 1944 la den republikanske advokaten og politikeren Winifred C. Stanley fram et forslag til en lov som ville forby arbeidsgivere å underbetale kvinnelige ansatte.
Forslaget hennes ble nedstemt i Kongressen.
Først i 1963, under John F. Kennedys administrasjon, ble en lov om likelønn vedtatt.
I 1970 var Betty Friedan med på å arrangere en demonstrasjon mot ulikhet som samlet 50 000 bare i New York.
Bok avslørte ulykkelige kvinner
I dag regnes Betty Friedan som opphavskvinnen til den andre feminismebølgen.
I 1963 ga hun ut boka Myten om kvinnen, som gikk til angrep på forestillingen om at kvinnens plass var i hjemmet.
Boka bygde på intervjuer med kvinner som var misfornøyd med livet som husmødre.
Demonstrantene sammenlignet konkurransen med en husdyrutstilling.
Kvinner var lei av å bli sett på som kveg
Skjønnhetskonkurransen Miss America, der prisen går til den vakreste deltakeren, har blitt avholdt siden 1921.
Denne praksisen falt ikke i god jord hos de amerikanske feministene.
I 1968 bestemte de seg for å møte opp ved utdelingen i Atlantic City i New Jersey for å protestere.
Budskapet var tydelig: Kvinner er ikke søte pyntegjenstander som eksisterer for å behage menn.
Hollywood brakte myten om de sinte feministene som brente behåer til det hvite lerretet.
Avisene oppfant behåbrenningen
Mange forbinder den første store feministiske demonstrasjonen i USA – under Miss America-konkurransen i 1968 – med brenning av behåer, men den fortellingen er en myte som ble skapt av avisjournalister.
«Vi hadde tenkt til å brenne behåer, men politiet ville ikke la oss få lov», fortalte en av deltakerne i demonstrasjonen, Carol Hanisch, senere.
Gloria Steinem var en av de viktigste lederne i feministbevegelsen.
Velrenommert magasin ga spalteplass til kvinnesaken
Journalisten Gloria Steinem skrev i 1969 en artikkel i New York Magazine med tittelen «After Black Power, Women’s Liberation».
Her skriver hun sarkastisk at mange kvinner med universitetsgrad tjener mindre enn menn «som ikke kom lenger enn til åttende klasse».
Artikkelen ga henne stjernestatus i kvinnebevegelsen.
To år etter var hun med på å stifte en forening som arbeidet for å skaffe kvinner politiske verv.
Over 5000 kvinner og menn gikk i tog over Times Square i New York 20. oktober 1979 i protest mot pornoindustrien.
Porno skapte uro i rekkene
Det var særlig én sak som splittet kvinnebevegelsen, og det var holdningen til porno.
Noen mente at pornografien virket undertrykkende, og at den reduserte kvinner til gjenstander.
Andre mente at kvinner måtte ha lov til å bruke kroppen slik de ville – også til å medvirke i pornografiske blader og filmer.
Den feministiske «Grupp 8» demonstrerte blant annet for selvbestemt abort.
Svenske kvinner fikk rett til abort
En av de store feministiske kampsakene var spørsmålet om retten til selvbestemt abort.
I Sverige var abort lovlig, men man måtte ha tillatelse av en faglig komité.
Dette var det motstand mot – bl.a. fra den feministiske «Grupp 8» i Stockholm.
Protestene endte med seier: I 1974 fikk svenske kvinner rett til selvbestemt abort – ett år etter sine danske medsøstre og fire år før sine norske.
Demonstrantene hengte medbrakte faner fra en balkong.
Kakekasting avbrøt debatt om likelønn
Under behandlingen av et forslag om likelønn i den danske folketingssalen i 1970 dukket en gruppe rødstrømper opp for å demonstrere.
Mens de taktfast ropte «Vi krever likelønn – det er ikke noen bønn!», kastet de kaker mot politikerne i salen. På hver kake manglet det et lite stykke som skulle symbolisere kvinners andel.
Kvinnene ble fjernet av politiet.
Kvinnene protesterte mot at Aschehoug skulle gi ut en bok som hevdet at kvinner slett ikke var undertrykt.
Norske kvinner i bok-protest
I mars 1972 troppet en gruppe feminister opp på kontoret til forlagssjefen i Aschehoug.
De protesterte mot utgivelsen av Den dresserte mann, der forfatter Esther Vilar argumenterer for at det i virkeligheten er kvinner som undertrykker menn.
Stilen i Hønsestrikk var ofte inspirert av peruanske og mellomamerikanske mønstre.
Strikk trusa!
I 1973 ga danske Kirsten Hofstätter ut boka Hønsestrik på forlaget Hønsetryk.
Boka var et oppgjør med tidens konservative strikkenormer.
Folk måtte strikke det de hadde lyst til, mente Hofstätter – for eksempel bikinitruser.
På 1970-tallet var det mange i den eldre generasjonen som syntes innholdet i boka var provoserende.
Feminister skrev selvhjelpsbok
I 1975 kom boka med den slående tittelen Kvinde, kend din krop ut i Danmark. Bak utgivelsen sto et feministisk skrivekollektiv som var en del av den danske rødstrømpebevegelsen.
Verket var tenkt som en selvhjelpsbok skrevet av kvinner for kvinner.
På 1970-tallet var nemlig så å si all litteratur om kvinnekjønnet og kvinnekroppen skrevet av menn.
I tillegg til å formidle kunnskap om kropp og seksualitet rettet boka oppmerksomheten mot kvinners rolle i samfunnet, blant annet ved hjelp av tegneseriestriper som viste kvinner som slet seg ut for mann og barn.
Boka kom på norsk i 1976, og det har kommet stadig nye utgaver, den siste i 2004. Den nyeste danske utgaven er fra 2013.
