En ny studie avslører at de kinesiske xiongnu-nomadene som kontrollerte de sentralasiatiske steppene i tiden 300 f.Kr.–100 e.Kr., var et sterkt matriarkalsk samfunn.
Et internasjonalt team av forskere fra bl.a. USA og Tyskland har undersøkt et stort antall xiongnu-graver med DNA-studier og har kunnet fastslå at det var kvinnene som satt med makten i nomaderiket.
«Vi oppdaget at de aristokratiske elitegravene tilhørte kvinner», forklarer Christina Warriner, professor i antropologi ved Harvard University.
«Jeg tror det vi ser her, er at elitekvinner sto for styre og stell, mens hærer av xiongnu-krigere dro ut for å utvide kongeriket.»
I gravene fant arkeologene bl.a. miniatyrer av piler og buer som xiongnu-barn trolig har brukt som leker.
Nomaderiket var multietnisk
DNA-studiene av de mange xiongnu-gravene brakte også andre overraskende nyheter.
«Man har trodd at xiongnu-riket besto av et bredt spekter av klaner, som hver for seg var ganske homogene», forklarer Warriner. «Men vi oppdaget at dette ikke stemmer. De var genetisk svært forskjellige selv innenfor de enkelte samfunnene.»
Warinner og hennes kolleger fra bl.a. det tyske Max Planck-instituttet og Harvard University la imidlertid merke til at de genetiske variasjonene var minst nettopp blant de aristokratiske kvinnene som styrte riket. Et tegn på at kvinnene har beholdt makten ved å skape en elite som giftet seg internt.
Rundt de aristokratiske kvinnene lå det dessuten atskillige menn som arkeologene mener var kvinnenes tjenestefolk. De hadde en veldig variert genetisk profil og later til å være hentet fra hele riket.