Visste du at giftmord var så utbredt og fryktet i middelalderen at konger og adelsmenn var nødt til å ha munnskjenker med seg overalt? Jobben var ikke populær.

© Bridgeman & Shutterstock

12 skitne ridder-triks fra middelalderen

Attentater, bortføringer og hemmelige operasjoner dypt inne i fiendeland. I middelalderen kunne fremtiden til hele riker bli avgjort på noen minutter – bare viljen og evnen til å bruke alle knep var stor nok.

6. februar 2019 av Kasper Schlie

1. Korsfarere lurte seg inn i uinntagelig by

I mai 1098 fikk 10 000 korsfarere som beleiret byen Antiokia på åttende måned, den verst tenkelige beskjeden: En muslimsk hær var på vei for å unnsette byen, som med sine tolv meter høye murer hadde vist seg umulig å innta.

Hvis korsfarerne skulle unngå å bli utslettet, måtte de handle straks. Den normanniske adelsmannen Bohemund la derfor frem en dristig plan: 

«Ikke alle seirer gis av Gud gjennom sverdet», forklarte han, og avslørte at han med løfte om gull og en kristen dåp hadde overtalt en av Antiokias tårnkommandanter, Firouz, til å forråde byen sin. Med en bløff ville korsfarerne kunne innta Antiokia på bare én natt.

Få dager senere så Antiokias forsvarere at korsfarerhæren pakket sam-men og forsvant. Hæren gjemte seg imidlertid bare noen kilometer unna. Om natten snek Bohemund og 300 riddere seg bort til «To søstres tårn», som Firouz hadde ansvaret for. 

De hadde barbert seg slik at de skulle se forskjell på hverandre og de skjeggete muslimene. Med hjelp fra Firouz og en stige inntok de tårnet og åpnet portene for hæren. Antiokia var fortapt, og korsfarerhæren reddet.  

Da en kristen korsfarerhær i 1098 innså at den syriske byen Antiokia var mulig å storme, satset de livet på en utspekulert plan.

© AKG Images & Boydell & Brewer Ltd.

2. Byens forsvar overlistet av «husmødre»

I 1380-årene fikk fribytteren Bastot de Mauléon en lys idé til hvordan han kunne innta den franske byen Thurie. 

Han visste at byens kvinner hver morgen hentet vann utenfor bymuren. En natt kledde han og fem kumpaner seg i kvinneklær, og om morgenen slo de følge med 

de lokale kvinnene.

«Dere må ha vært veldig tidlig oppe», utbrøt en kvinne.

Bandittene svarte med påtatt lyse stemmer og fortsatte mot byporten. Da de var forbi vakten, blåste de i et horn. På dette signalet kom 50 kamerater stormende og inntok byen.

3. Dobbeltforræderi ved Calais 

Da den franske ridderen Geoffroi de Charny i 1349 ville bruke forræderi til å erobre byen Calais, som var kontrollert av engelskmennene, fikk han seg en ubehagelig overraskelse.

Charny hadde fått kontakt med leie­soldaten Aimeric, som hadde ansvaret for et av Calais’ tårn. Mot en sum på 20 000 gull-écu gikk Aimeric med på å åpne porten for en fransk kommando-styrke. 

Tidlig om morgenen 1. januar 1350 snek et hundretall franske soldater seg som avtalt inn porten, men ble straks omringet av engelske soldater. 

Forræderen Aimeric hadde lurt Charny og advart engelskmennene slik at de lå på lur. Også den franske hovedstyrken, som sto klar utenfor byen, ble omringet. En bitter erfaring rikere­ endte Charny­ i engelsk fangenskap.

4. Fiskere erobret Paris’ livsnerve

I 1435 var Paris på engelske hender. Franskmennene planla å sulte ut byen, som fikk forsyninger via elva Seinen. Derfor satset de på å erobre den vesle byen Meulan­, fordi de derfra kunne stanse elvetrafikken.

En natt seilte en gruppe franske soldater inn i byen. De var forkledd som fiskere og hadde en stige med seg. Soldatene lot som om de ville selge fisk, og la til ved en bro nedenfor bymuren. 

Ingen ante uråd før «fiskerne» plutselig satte stigen opp langs muren og fikk åpnet byporten for kameratene sine. Etter det var det slutt på forsyninger via Seinen inn i Paris, som overga seg kort tid etter. 

Forkledd som fiskere klarte franske soldater i 1435 å innta byen Meulan.

© Bibliotheque Nationale de France

5. Løvehjerte hyret Østens leiemorder-sekt

En attentatmann som ikke er redd for å dø og har stor tålmodighet, er så godt som umulig å stanse. Det innså de kristne korsfarerne i Midtøsten 28. april 1192. 

Den dagen red Jerusalems nyvalgte konge, Konrad av Montferrat, gjennom kystbyen Tyrus. Ved byens katedral møtte han to munker. Da Konrad stanset, kastet munkene seg over ham og drepte ham med kniv, før de selv ble drept av livvaktene.

De to munkene var topptrente drapsmenn utsendt av Midt-østens fryktede leiemorder-organisasjon – assasinene. Forkledd som munker hadde de flere måneder tidligere tatt hyre hos Konrads riddere, og deretter ventet på rett øyeblikk. 

Samtidige kilder mente at drapsmennene var hyret av Englands kong Rikard Løvehjerte, som ønsket en annen valgt til konge i Jerusalem.

6. Serber fikk has på tyrkisk sultan 

Den 28. juni 1389 sto den serbiske hæren overfor den osmanske hæren ved Kosovo- sletta. Serberne var langt færre enn osmanene, og derfor bestemte adelsmannen Milos Obilic seg for å ofre livet for sitt land.

Kvelden før slaget red han inn i osmanenes leir og sa at han var desertør. Da soldatene førte ham til sultan Murat 1.s telt, kastet Obilic­ seg over sultanen og drepte ham med en for­giftet dolk. 

Obilic ble hogd ned, men hadde nådd målet sitt. Uheldigvis var sultanens sønn en dyktig hærfører, og neste dag ble serberne knust på slagmarken.

7. Adelsfamilier fikk greve skåret i småbiter

Da den danskfødte grev Karl av Flandern under en hungersnød i 1127 forbød lokale adelsfamilier å selge korn til overpris, bestemte familiene seg for å drepe ham. 

De hyret en gruppe riddere som en morgen i 1127 snek seg innpå Karl mens han satt i bønn i
katedralen i Brugge. Til skrekk og advarsel hogde de greven i småbiter.

8. Kongens tennisballer kostet ham livet

En mørk februarnatt i 1437 møttes en liten gruppe hatefulle menn i den skotske byen Perth. Walter Stewart, jarl av Atholl­, hadde kalt inn til møtet, og formålet var å planlegge mordet på Skottlands konge, Jakob 1. 

Mennene hadde lenge pønsket på en måte å bli kvitt den tyranniske Jakob. Nå hadde de sjansen, for siden jul hadde kongen bodd i Perths ubeskyttede kloster uten soldatene sine:

«Skjebnen synes å være med oss», erklærte Stewart ifølge samtidige kilder.

En uke etter møtet kom den skjebnesvangre dagen. Kongen hadde invitert til fest, og blant gjestene var Walter Stewarts barnebarn. Under festen snek han seg inn i kongens gemakker og fjernet låse-mekanismen i døren. 

Rundt midnatt gikk kongefamilien til ro, og sa slo Stewarts menn til. Stewarts venn, adelsmannen Robert Graham, hadde samlet 30 mann til oppgaven. I mørket la de en bro av planker over klosterets vollanlegg og trengte deretter inn i selve klosteret.

Kong Jakob, dronningen og flere hoff-damer befant seg i kongens kammer da de hørte lyden av rop og våpen. Til sin store skrekk oppdaget de at døren ikke kunne låses. Etter forgjeves å ha lett etter en utgang, løftet kong Jakob en steinplate i gulvet. 

Under steinen var det et lite rom som førte ned til kloakkavløpet. Kongen kunne ha flyktet gjennom det store røret hvis han ikke hadde fått det sperret noen dager før, fordi tennisballene hans stadig forsvant ned der. 

Kong Jakob gjemte seg i det vesle rommet, men ble funnet da morderne brøt seg inn i værelset. Den skotske kongen ble drept med 16 knivstikk.

Da kong Jakob ble funnet, stakk attentatmennene ham med dolker og sverd. 

© Bridgeman

9. Iskald konge ga paven bank 

Da pave Bonifacius 8. i 1303 bannlyste den franske kongen, Filip den smukke, satset han på at kongen ville bøye seg for kirkens makt. Filip reagerte helt motsatt. 

Kongen sendte i stedet kansleren sin, Guillaume de Nogaret, til Italia, der han slo seg sammen med pavens dødsfiende, adelsmannen Sciarra Colonna. 

Paven oppholdt seg på dette tidspunktet i byen Anagni, og dit marsjerte Nogaret og Colonna i spissen for 2000 soldater. For en stor pose penger fikk de vaktpostene til å åpne byportene, og deretter inntok de pavens residens. 

I tre dager ble Bonifacius holdt fanget og banket opp, til Anagnis borgere kastet angriperne ut. Paven slapp fri, men døde en måned senere, hardt medtatt etter den røffe behandlingen.

10. Bortføringsplan slo helt feil

På ordre fra den franske kongen seilte rikets skumleste mann, kalt «Bastarden fra Rubempre», til Nederlandene med 80 banditter i 1464. 

Oppdraget hans var å kidnappe hertugen av Burgund, Karl den tapre. Hertugen elsket skip, og Rubempre hadde derfor leid et av tidens beste fartøyer, i håp om å kunne lokke hertugen om bord og kidnappe ham. 

Planen var god, men gikk galt da Rubempre forsnakket seg på et vertshus og ble arrestert.

11. Skotsk hersker tatt på sengen

Kong Vilhelm 1. av Skottland lærte på den harde måten at en mektig hær ikke er verdt noe uten kongen selv. 

I 1174 invaderte han Nord-England med nærmere 80 000 mann. Det så mørkt ut for engelskmennene, men da den engelske adelsmannen Ranulf de Glanvill hørte fra spioner at kongens leir bare var bevoktet av 60 riddere, grep han sjansen. 

En tidlig morgen red Glanvill av gårde med 400 riddere på raske hester. Angrepet på Vilhelms leir kom helt overraskende, og selv om kongen kjempet tappert, ble han raskt omringet. Glanvill bortførte kongen, mens den skotske hæren – nå uten leder – marsjerte slukøret hjem. 

I et overraskelsesangrep klarte engelskmennene å bortføre Skottlands konge foran nesen på hæren hans. 

© Bridgeman

12. Armenere befridde korsfarerkonge

I april 1123 ble korsfarerkongen Baudouin 2. tatt til fange av prins Balak fra det tyrkiske Artukide-dynastiet i Anatolia. 

Prinsen isolerte Baudouin i en uinntagelig festning i de tyrkiske Taurusfjellene. For korsfarerne var kidnappingen en katastrofe, men blant styrkene var 15 armenere som tilbød seg å befri kongen.

Balaks festning lå i et område med mange armenere, og de armenske soldatene forkledde seg derfor som bønder og vandret de 150 kilometerne gjennom fiendeland til festningen. 

På veien hadde de fått vite at borgen bare hadde en liten garnison, og at kommandanten også hadde til oppgave å dømme i sivile tvister. Armenerne skrev derfor en fiktiv klage og fikk lurt seg forbi portvakten. Så snart de var inne, overmannet de vaktene og befridde Baudouin.

Oppdraget var fullført – i alle fall nesten. For straks etter aksjonen omringet prins Balak borgen. I halvannen måned holdt armenerne og kongen stand, men til slutt måtte de overgi seg. Først et år senere lyktes det å kjøpe kongen fri.

Les mer

Yuval Harari: Special Operations in The Age of Chivalry, 1100-1550, The Boydell Press, 2007. Hywel Williams: The Age of Chivalry –The Story of Medieval Europe, 950 to 1450, Quercus, 2011.

Kanskje du er interessert i