1. Oppfinnelser gjorde livet lettere
Den teknologiske utviklingen gjorde stadige fremskritt i middelalderens Europa.
En av de viktigste oppfinnelsene var hjulplogen, som innebar at bøndene kunne pløye større arealer på kortere tid. Dermed kunne de høste langt større avlinger enn tidligere.
Blant mange andre banebrytende oppfinnelser i perioden var rokken, det mekaniske uret, trekkseletøy til landbruksdyr, stigbøyler, kraftige forbedringer av vind- og værmøller samt naturligvis Johann Gutenbergs trykkpresse fra 1450.
2. Landbruket ga overskudd
Det var ikke bare den teknologiske utviklingen som var på bøndenes side i middelalderen.
I Nord-Europa hadde klimaet lenge vært kaldt og vått, men stigende temperaturer i perioden 950 til 1250, kombinert med nye tekniske oppfinnelser, ga en kraftig vekst i landbruket.
Bedre avlinger fikk folketallet til å stige, og i årene 1100-1348 fordoblet eller tredoblet den europeiske befolkningen seg. Bare i England gikk innbyggertallet fra et par millioner i 1086 til mellom 3,8 og 7,2 millioner i år 1300.
Hjulene stabiliserte plogen og gjorde den lettere å styre.
3. Handel åpnet verden
Selv om den store oppdagelsestiden kom i perioden etter middelalderen, dro handelsfolk og nysgjerrige eventyrere allerede i middelalderen for å handle og utforske den gamle verden.
Krydder og silke fra Østen var populære luksusvarer i Europa, og det skapte en global handel der kjøpmenn fra hele verden delte varer og kunnskap.
For eksempel lærte italienske kjøpmenn om handelsrett, bokføring og bankvirksomhet fra arabiske kjøpmenn, som lå langt foran sine europeiske kolleger.
4. Arkitekturen slapp inn lyset
Gjestene i Saint-Denis-kirken må ha fått hakeslepp da et fargerikt lys strømmet imot dem fra korets ti meter høye, spissbuede vinduer.
Kirken, som lå litt utenfor Paris, ble på midten av 1100-tallet bygd om i gotisk stil, og siden er den regnet som et gjennombrudd i europeisk arkitektur.
Middelalderens byggherrer brøt med tidligere tiders tradisjon for smale vinduer og små, mørke kirkerom. I stedet strebet de mot himmelen med bygg som stadig står i dag.
Saint-Denis var et brudd med den romanske byggestilen og introduserte den gotiske.
5. Folk ble flinkere med personlig hygiene
Frem mot 1400-tallet var den generelle hygienen høy. Håndvask ble dagligdags, og det var ikke uvanlig å bade to ganger i måneden.
Men mot slutten av perioden endret dette seg da kirken gikk til kamp mot renslighet. Argumentet var at det lett førte til syndig oppførsel.
6. Rettssikkerheten ble styrket – for noen
Etter fIere års stridigheter mellom konge og adel i middelalderens England ble den engelske kongen i 1215 tvunget til å underskrive håndfestingen Magna Carta.
Dokumentet innskrenket blant annet kongens mulighet for å kreve inn vilkårlige skatter hos de største jordbesitterne, og den sikret at ingen «fri» mann kunne straffes uten først å ha blitt dømt.
Selv om Magna Carta primært beskyttet landets største jordeiere, blir håndfestingen i dag sett på som et av fundamentene for moderne rettssikkerhet.
7. Universitetene oppsto
Verdens første universitet ble grunnlagt i den italienske byen Bologna i 1088. I århundrene som fulgte ble det etablert universiteter flere steder i Europa.
Felles for de nye utdanningsinstitusjonene var at de ble opprettet som sammenslutninger mellom undervisere og studenter som ønsket frihet fra katolske klostre, der all kunnskap hittil hadde vært sentrert.
Kjernefaget for de nye universitetene var fortsatt teologi, men det ble også undervist i fag som filosofi, juss og medisin.
Snart kunne middelalderens konger derfor ansette høyt utdannede embetsmenn som ikke hadde fått sine kunnskaper i klostrene, men derimot på læreanstalter som var opprettet med kirkens velsignelse, men som ikke var eid av institusjonen.
På de europeiske universitetene snakket alle samme språk: latin.