På 500-tallet e.Kr. knuste folkeslaget avarene nesten Østromerriket og skapte seg et nytt hjemland ved Donau.
Men utover sparsomme beskrivelser i bysantinske kilder er vår kunnskap om rytterfolket begrenset. Nå avslører en ny studie at folkevandringen deres fra slettene i Mongolia til Sentral-Europa skjedde i rekordfart.
«De tilbakela mer enn 5000 km fra Mongolia til Kaukasus på bare noen få år. Og etter ytterligere ti år slo de seg ned i dagens Ungarn. Det er den raskeste langdistansemigrasjonen i menneskets historie som vi så langt har vært i stand til å rekonstruere», forklarer lederen for forskergruppen Guido Gnecchi-Ruscone fra Universitetet i Bologna.
Avarene bodde opprinnelig på slettene i Mongolia. Under 15 år senere hersket de over et mektig rike i Øst-Europa.
Svaret lå skjult i 66 graver
Forskerteamet tok DNA-prøver fra 66 avargraver i Øst-Europa – inkludert de åtte rikeste som er funnet så langt. Tester viste at de alle stammet fra Mongolia, og at arvematerialet deres ikke var blitt blandet med gener fra erobrede folk.
Ut fra DNA-prøvene var forskerne i stand til å fremstille en tidslinje for avarenes folkevandring på 500-tallet e.Kr.
Som Attilas hunere 100 år tidligere var avarene dyktige ryttere. De brukte stigbøyler, så krigerne kunne reise seg i salen når de skjøt med bue. I 250 år regjerte avarene over store deler av dagens Balkan, Ungarn og Østerrike.
