Ren flaks gjorde at forskerne fant deler av en hittil ukjent versjon av middelalderens frekkeste fortelling: Roseromanen fra 1280.
Pergamentfragmenter med teksten ble oppdaget i Worcesters bispedømmes arkiver i England, der de var blitt gjenbrukt som omslag på et annet verk.
Ifølge professor ved Bristols universitet Marianne Ailes, som har undersøkt fragmentene, ble Roseromanen sin tids bestselger fordi den var ekstremt vovet.
“Vi vet hvor populær den var fra antall overleverte manuskripter og fragmenter – et inntrykk som disse fragmentene støtter”, uttaler professoren.
Sterkt seksuelt ladet innhold
Romanen handler om en elsker som kurtiserer sin utkårne (rosen), og de metaforiske beskrivelsene av deres forhold er så sterkt seksuelt ladet at en britisk oversetter på begynnelsen av 1900-tallet simpelthen nektet å oversette de saftigste delene.
I det nylig oppdagede tekststykket står elskeren bl.a. foran et relikvieskrin utstyrt med en pilegrims “stav” og “pose”, og staven beskrives som “stiv og sterk”.
Senere forklarer han hvordan han før har “stukket den inn i disse grøfter”, og at han kneler foran relikviet “full av smidighet og energi, mellom de to vakre søyler”.
Finnes ikke i gjengse oversettelser
Ifølge Marianne Ailes adskiller de mange versjonene av romanen seg fra hverandre, og det gjelder også de nyfunne fragmentene som f.eks. ikke finnes i standard-oversettelsen.
Hun mistenker at fragmentene i sin tid ble revet ut av romanen av en person som tok anstøt av teksten.
Rundt 300 eksemplarer av Roseromanen har overlevd til i dag.