«Braveheart» er et historisk makkverk

Mel Gibsons femdobbelte Oscar-vinner om den skotske frihetskjemperen William Wallace er historieforvrengning av verste slag.

Mel Gibsons femdobbelte Oscar-vinner om den skotske frihetskjemperen William Wallace er historieforvrengning av verste slag.

Allstar Picture Library Ltd./Imageselect

Den 11. september 1297 står en engelsk hær på ti tusen soldater utenfor den skotske byen Stirling. På et høydedrag på den andre siden av en smal bro har to tusen skotske opprørere samlet seg. Lederen deres er den ukjente William Wallace, som krønikene forteller har «kropp som en kjempe» og nærer et grenseløst hat til den engelske overmakten.

Da engelskmennene begynner å krysse broen, stormer skottene mot dem. Nå er de engelske soldatene fanget på den smale broen og blir brutalt stukket ned. Nærmere fem tusen engelskmenn faller i kamp – mot bare noen hundre skotter.

Frem til slaget ved Stirling Bridge har engelskmennene feiet all skotsk motstand til siden under invasjonen av Skottland. Seieren ved Stirling befester Wallaces status som en av Skottlands største frihetskjempere.

Se traileren til Braveheart (1995):

Åtte hundreår senere blir det historiske slaget gjenskapt i regissør Mel Gibsons Oscar-vinner Braveheart, der den 177 centimeter høye Hollywood-stjernen også fyller hovedrollen som kjempen William Wallace.

Men broen som ga navn til slaget og var forutsetningen for de undertallige skottenes seier, glimrer med sitt fravær. Da Gibson ble spurt hvorfor broen manglet, svarte han:

«Jeg ville ha slaget til å fremstå gigantisk, og broen fikk det hele til å se smått ut, så jeg droppet den.»

Den lemfeldige holdningen til fakta gjennomsyrer filmen, som Time Magazine har kåret til en av de «10 mest historisk ukorrekte filmer» noensinne.

© Entertainment Pictures/Imageselect

Filmen: Wallace var en fattig bondesønn

William Wallace vokser opp i trange kår hos en fattig bondefamilie i det skotske høylandet. De slitte klærne og det uflidde håret gir ham troverdighet hos den jevne skotte, som ser ham som en mann av folket.

© IanDagnall Computing/Imageselect

Virkeligheten: Faren var adelsmann

Historikerne kan ikke si mye med sikkerhet om William Wallaces tidlige liv, men de er generelt enige om at familien hans tilhørte den skotske lavadelen.

Skotter i kilt tre hundre år for tidlig

Allerede i de første minuttene av Braveheart går det galt. En fortellerstemme proklamerer at året er 1280, og at Skottlands kong Aleksander 3. har dødd uten å etterlate seg noen arving til tronen. Derfor gjør Englands kong Edvard 1. krav på landet.

«Skottlands adelsmenn kjempet mot den engelske kongen og sloss innbyrdes om kronen», fortsetter fortellerstemmen.

I virkeligheten døde Aleksander 3. først seks år senere, og Englands krav på den skotske tronen ble ikke fremført før 1296, da Edvard 1. invaderte den skotske byen Dunbar og tvang den skotske kongen, Johan Baliol, til å abdisere.

© United Archives GmbH/Imageselect

Filmen: Prinsesse har affære med fienden

Før Wallace blir henrettet, innleder han et forhold til den franske prinsesse Isabella, som er gift med Englands tronarving. Filmen antyder til og med at Wallace gjør Isabella gravid.

© RoyaltyGuide.nl

Virkeligheten: Isabella av Frankrike var bare et barn

Ingen ting tyder på at Wallace og Isabella noen gang møttes. Da skotten blir henrettet i 1305, er Englands fremtidige dronning dessuten bare 10 år gammel.

Erobringen av Skottland førte til skottenes uavhengighetskrig – og til Wallaces rolle som den fremste frihetskjemperen for de undertrykte landsmennene sine.

I filmen inntar skottene til og med den sterkt befestede nordengelske byen York. I virkeligheten var de aldri i nærheten av den.

I den visuelle avdelingen blandes også historiske fakta, idet skottene smykker seg med blå krigsmaling og går i kilt. Krigsmalingen ble ganske visst brukt i Skottland – men det var av folkeslaget pikterne, som kjempet mot romerne i Nord-England tusen år før handlingen i filmen. Og kilten ble en del av skottenes klesdrakt først tre hundre år etter Wallace.

Den kanskje verste forbrytelsen Braveheart begår mot historien, er å gjøre en annen skotsk helt, Robert Bruce, til forræder. I filmen kjemper han på engelsk side under slaget ved Falkirk i 1298. Slaget ender med engelskmennenes seier over Wallaces opprørere og blir begynnelsen på slutten for helten, som tas til fange og henrettes i 1305.

I virkeligheten kjempet ikke Robert Bruce på engelsk side i 1298 – og ingen ting tyder på at han forrådte Wallace. Tvert imot regnes Bruce i dag som Skottlands fremste folkehelt.

Det var han, og ikke Wallace, som ble kjent som Braveheart. Tilnavnet fikk Bruce kort etter sin død i 1329, da vennen sir James Douglas tok den avdøde kongens hjerte med seg i kamp mens han ytret ordene «Led meg, modige hjerte (brave heart), og jeg skal følge deg».

© 20th Century Studios

Filmen: Nasjonalhelt blir brutalt henrettet

Da Wallace blir dømt til døden for landsforræderi, blir han først hengt i en galge. Deretter får han dratt armene og beina ut av ledd. Før øksa halshugger ham, brøler han «Frihet!».

© Gianni Dagli Orti/Shutterstock/Ritzau Scanpix

Virkeligheten: Henrettelsen var enda mer brutal

Før Wallace ble henrettet i Tower of London, fikk han kjønnsdelene skåret av og innvollene revet ut. Etter halshuggingen ble han dessuten partert.

«Jeg er ikke historiker, for svarte»

Listen over historiske feil i Braveheart er nesten uuttømmelig, og til tross for filmens åpenlyse styrker – som de maleriske kampscenene – stryker den eklatant som historisk skildring. Mel Gibson selv la heller aldri skjul på at han tok lett på det historiske.

«Jeg innrømmer at jeg har forvrengt historien en smule», sa han atskillige år etter premieren. «Men det bryr meg ikke. Min oppgave er å lage film. Jeg er ikke historiker, for svarte.»

Har du lyst til å oppleve det historiske makkverket, kan du se filmen på Disney+.