Drager og rotter sto for barneoppdragelsen

Historiene om rottefangeren fra Hameln og Wilhelm Tell var mer enn ren underholdning. Middelalderens sagn inneholdt moral som skulle gjøre barn og voksne til bedre mennesker.

Historiene om rottefangeren fra Hameln og Wilhelm Tell var mer enn ren underholdning. Middelalderens sagn inneholdt moral som skulle gjøre barn og voksne til bedre mennesker.

Historia Regum Britanniae

Før strømmetjenestenes tid sto dyktige historiefortellere høyt i kurs. På middelalderens markedsdager og andre festlige anledninger opptrådte trubadurer og skuespillere fra omreisende teatre og fortalte eventyrlige historier.

En heltedåd eller tragisk hendelse var som regel midtpunktet i sagnene, hvorav enkelte bygget på virkelige hendelser. Andre hentet inspirasjon fra Bibelen, mens de fleste var rent oppspinn.

Mange av dem inneholdt en moral som understreket betydningen av å oppføre seg ordentlig. Her kommer ti oppbyggelige historier fra middelalderen.

1. Søndagsarbeider endte på månen

Middelaldersagnet bygger trolig på en enda eldre fortelling fra jødenes toraruller.

© JDawnInk/Getty Images

Mannen i Månen: En fortelling fra 1300-tallets Tyskland om betydningen av å gå i kirken.

Sagnet: En søndag morgen dro en gammel skogsarbeider ut i skogen. Da han hadde samlet nok greiner, trasket han hjem med børen. På veien støtte han på en herre kledd i sin fineste søndagsstas. Mannen stoppet ham og spurte forundret:

“Vet du ikke at det er søndag på jorden da alle skal hvile fra arbeidet sitt?” Skogsarbeideren svarte frimodig:

“Søndag på jorden eller mandag i himmelen, det er det samme for meg!” Den søndagskledde herren ble sint og utbrøt: “Bær så bylten din for evig. Og siden du ikke verdsetter søndag på jorden, skal du få evig månedag i himmelen. Du skal stå i månen – en trussel for alle som ikke kommer hviledagen i hu.”

Og så forsvant han. Plutselig ble skogsarbeideren løftet opp i luften. Han landet på månen, der han skal stå til evig tid.

Moral: Bryt aldri kirkens regler.

2. Tyske barn kidnappet av spillende fremmed

Den eldste bevarte historien om byen Hamelns forsvunne barn stammer fra ca. 1430.

© loki11

Rottefangeren fra Hameln: Historien stammer fra 1200-1400-tallet og er sannsynligvis inspirert av en virkelig hendelse der barn forsvant: barnekorstoget i 1212.

Sagnet: En gang led den nordtyske byen Hameln under en alvorlig rotteplage. I nødens stund ankom en rottefanger som innbyggerne leide inn uten å nøle. Den fremmede tok frem en fløyte, og med tre høye toner samlet han rottene rundt seg.

Dermed ruslet han ut gjennom byporten med dem etter seg. Rottene ble ført ut i en elv hvor de druknet. Men nå nektet innbyggerne i Hameln å betale. Rottefangeren sverget en grusom hevn, og midt på natten kom han tilbake.

Byens barn stimlet sammen og fulgte ham ut av byen. Han førte dem til en fjellvegg som slukte dem.

Moral: Du skal holde det du lover.

3. Tell sparte reservepilen til tyrannen

Armbrøsten var et av middelalderens mest dødbringende våpen.

© Fototeca Storica Nazionale./Getty Images

Wilhelm Tell: De sveitsiske kantonene kjempet for å bevare sitt selvstyre, og i sagnet fra 1400-tallet fikk de en helt å samle seg rundt.

Sagnet: I den sveitsiske byen Altdorf bodde en jeger som het Wilhelm Tell. Han trosset kongens tyranniske fogd. For å demonstrere sin makt hadde fogden hengt hatten sin på en stolpe i byen, og alle forbipasserende måtte ta av seg hatten for den. Men Tell nektet. Derfor ble han arrestert og tvunget til å skyte et eple fra sin sønns hode på 120 skritts avstand.

Tell var redd da han spente armbrøsten, men traff blink. En ekstra pil stakk ut av ermet hans, og da fogden spurte etter den, svarte Tell:
“Hvis min første pil hadde drept sønnen min, var den andre pilen ment for deg, og da ville jeg ha truffet blink.”

Senere unnslapp Tell og drepte den tyranniske fogden med den samme armbrøsten.

Moral: Mot er ikke å leve uten frykt, men å overvinne frykten.

4. Gudsbespotter fikk streng straff

På tysk het sagnet “Der ewige Jude”. I 1940 lånte nazistene tittelen til en av sine propagandafilmer.

© E. Fuchs, Die Juden in der Karikatur, Albert Langen, Verlag, München, 1921

Den evige jøde: Fra 1200-tallet og frem til midten av 1800-tallet finnes det dokumenter om personer som hevder å ha møtt den evige jøde.

Sagnet: Da Jesus slepte sitt tunge trekors mot Golgata, hvor han skulle korsfestes, måtte han utmattet stoppe opp. Mens han sto og hev etter pusten, ropte en jødisk skomaker ved navn Chartaphilius hånlig:

“Gå fortere, Jesus! Gå fortere! Hvorfor slentrer du?”

Jesus svarte:

“Jeg skal stå og hvile på denne dag, men du skal gå til den siste dag.”

Chartaphilius ble dermed dømt til å flakke hvileløst om til dommedag. I desperasjon forsøkte han flere ganger å begå selvmord, men hver gang stoppet engler ham. Skomakeren angret og begynte å forkynne Guds ord under sin vandring.

Moral: Hån aldri andre.

5. Bitter kirkeleder påkalte Satan

Bispeluen var ettertraktet, og kampen om den kunne få frem det verste i folk.

© Shutterstock

Teofilos: Historien fra 500-tallet om den bysantinske Teofilos skal ha inspirert Goethe til å skrive tragedien Faust.

Sagnet: Erkediakonen (visebiskop) Teofilos av Adana ble en dag tilbudt stillingen som biskop, men han avslo fromt. I stedet ble en annen forfremmet, og en dag hørte han onde rykter om Teofilos. Erkediakonen mistet sin stilling uten rettergang.

Nå ble Teofilos så sint at han påkalte Satan. Erkediakonen skulle få tilbake stillingen sin hvis han solgte sjelen sin, lovet Satan, og Teofilos underskrev avtalen med sitt blod. Dagen etter mottok han en unnskyldning fra biskopen og ble gjeninnsatt.

Snart ble Teofilos redd for sin sjels frelse og ba om tilgivelse. Jomfru Maria viste seg og skjelte ham ut, men ga ham til slutt syndsforlatelse. Neste morgen våknet Teofilos med kontrakten på brystet og fikk den straks brent. Kort tid etter trakk han et lettelsens sukk og døde.

Moral: Inngå aldri avtaler med dårlige personer for egen vinnings skyld.

6. Kristen kriger omvendte hedensk by

Dragedreperen St. Georg ble til St. Jørgen på dansk og norsk.

© Walters Art Museum

St. Jørgen og dragen: Historien bygger på gresk mytologis historie om Jason, som beseirer en drage for å hente hjem det gylne skinn og prinsesse Medea.

Sagnet: Den hedenske byen Kyrene i Libya var plaget av en drage. Innbyggerne måtte ofre to sauer til beistet hver dag så det ikke skulle angripe dem. Snart gikk byen tom for dyr og begynte å ofre mennesker.

En dag falt skjebnens tunge lodd på kongens datter, men heldigvis for prinsessen kom en ridder ved navn Jørgen til Kyrene samme dag. Da han så prinsessen stå foran dragen, gjorde han korsets tegn og red i full fart mot beistet og nedkjempet det.

I bytte mot at Kyrene konverterte til kristendommen, halshogg Jørgen dragen.

Moral: Ingenting er umulig for en god kristen kriger.

7. Blod på snuten kostet trofast hund livet

Historien om walisiske Llywelyn og hunden hans bygger på sagn fra andre europeiske land.

© Royal Collection

Gelerthunden: Historien om en walisisk prins på 1200-tallet er basert på en eldre indisk fortelling om en hindu-prest som dreper sin trofaste mangust.

Sagnet: Den walisiske prinsen Llywelyn hadde en trofast hund som het Gelert, men en dag var hunden forsvunnet. Da Llywelyn senere kom hjem fra jakt, ble han møtt av hunden, som hoppet glad opp på ham. Men snuten var innsmurt i blod.

Prinsen løp inn på slottet for å se om det hadde skjedd hans lille sønn noe. På barneværelset hadde vuggen veltet, og det var blod på gulvet. Prinsen trodde straks at Gelert hadde spist sønnen, og trakk sverdet.

Gelert utstøtte et langt, klagende hyl da han drepte den, og plutselig kunne han høre barnegråt. Bak vuggen lå Llywelyns sønn spill levende ved siden av en ulv som hadde fått strupen bitt over. Forferdet innså Llywelyn at Gelert hadde reddet sønnen hans. Tynget av skyldfølelse smilte prinsen aldri igjen.

Moral: Trekk ikke forhastede konklusjoner.

Rotter var en grusom straff i flere sagn fra middelalderen.

© Chris 73

8. Hjerteløs biskop ble spist av rotter

Biskop Hanno: Mange sagn handler om biskoper som var mektige i middelalderen.

Sagnet: I 970 herjet hungersnøden i den tyske byen Mainz mens biskop Hannos kornkamre var fulle. Bønder tigget om mat, men Hanno syntes ikke synd på dem. I stedet inviterte han dem ut i låven sin.

Fattige mennesker strømmet til fra hele Mainz, men biskopen låste porten og brente alle inne. Mens Hanno betraktet flammene, sa han:

“I slike dårlige tider vil landet takke meg for at jeg har utryddet rotter som bare fortærer kornet.”

Dagen etter våknet biskopen svettende i sengen sin. Katten hans skrek, og da Hanno kikket ut, så han tusenvis av rotter storme herskapshuset hans. Ingenting kunne holde dem ute, og de oversvømte soverommet hans. Biskopen forsvant i et hav av rotter, og bare knoklene hans lå igjen.

Moral: Syndere får som fortjent.

Historier om heltemodige riddere trollbandt både folket og kongen. Moralen var at alt ondt kunne beseires med kristen tro og ridderlighet.

© Apic/Getty Images

Lancelot: Skammen var verst

Forførende kvinner, farlige riddere og en sverdbro var bare noen av de utfordringene ridderen av kong Arthurs runde bord møtte da han skulle redde dronning Guinevere.

Det mest nedverdigende han ble utsatt for var å sitte på en dvergs vogn etter at hesten hans var død.

© www.history-ua.org/gallery/show.php

Ridder Degrevant: Mot lønnet seg

Sagnet om ridderen Degrevant handler om en kriger som forelsker seg i en fyrstes datter, men hennes far nekter å la dem gifte seg.

Under en ridderturnering beseirer imidlertid Degrevant alle, og til slutt bøyer fyrsten seg og lar ham få datteren sin.

© Bridgeman Images

Don Quixote: Parodi satte punktum

I århundrer var ridderhistorier populære, men i begynnelsen av 1600-tallet hadde forfatteren Miguel de Cervantes fått nok.

I romanen Don Quixote latterliggjør han riddere og ridderlighet. I parodien på middelalderens sagn angriper Don Quijote til og med en vindmølle.

10. Kona forlot løftebryter

Melusine var vakrere enn de fleste seks dager i uken. Men på lørdag forvandlet hun seg.

© Histoire de la Magie, P. Christian – Furne, Jouvet et Cie, Paris, 1870 p. 421

Melusine: Den mest utbredte versjonen av sagnet er fra 1300-tallet. Her er hovedpersonen den fattige adelsmannen Raymond.

Sagnet: I skogen møtte Raymond en vakker vannymfe ved navn Melusine. Hun lovet å bli bruden hans på én betingelse: På lørdager fikk han aldri se henne.

Paret ble gift, fikk mange barn og et stort slott. Raymond overholdt parets avtale inntil broren hans sådde tvil om hva Melusine gjorde på lørdagen.

Raymond la seg på lur og kikket gjennom nøkkelhullet til sin kones gemakker. Her så han henne bade, og i vannet forvandlet bena hennes seg halen på en sjøslange.

Raymond holdt på hemmeligheten, men da paret mistet en av sønnene sine, sørget han og kom til å kalle henne en “avskyelig slange”. Han angret straks, men da var det for sent. Nymfen visste at han hadde brutt løftet sitt. Hun forsvant og ble aldri mer sett.

Moral: Hold det du lover.