En metalldetektorentusiast fra Essex i England har gjort to ekstraordinære funn på hver sin side av en vei i nærområdet sitt. Den ikke navngitte skattejegeren fant både en middelaldersk "kjærlighetsring" og en sølvbelagt brosje som kvinner en gang brukte til å feste skjørtene sine med.
Av de to funnene er den lille gullringen spesielt spektakulær. Den ble trolig laget mellom 1400 og 1500, da ringer med ridderlige mottoer var populære. Den bærer den poetiske franske inskripsjonen: "Je desir vous Ceruir", som kan oversettes med "Jeg ønsker å tjene deg".
Uttrykk som "Jeg ønsker å tjene deg" og "Jeg ønsker å adlyde" ble ofte brukt av engelske menn ved hoffet når de hadde høviske kjærlighetsaffærer og forsøkte å vinne en adelskvinnes gunst. Eieren må ha tilhørt landets fransktalende elite som hadde råd til gullsmykker.
Historikeren Lori Rogerson fra Colchester and Ipswich Museums sier til britiske BBC at selv om ringen er så "liten at den bare passer på lillefingeren min", ble den sannsynligvis båret av en mann.
"På denne tiden ble ringer brukt på alle ledd på alle fingre", forklarer Rogerson, "så den kan ha vært brukt på det ytterste leddet."
Gjenstander skulle kanskje smeltes om
I tillegg til ringen har den heldige metalldetektorentusiasten også gjort et annet funn. Senere oppdaget han en sølvbelagt brosje med en liten krok bare 50 meter fra der han fant ringen, men på den andre siden av en vei.
Den dekorerte brosjen har sannsynligvis fungert som kjolepynt. I Tudor-tiden brukte kvinnene slike smykker til å feste skjørtene slik at begge lagene var synlige samtidig, i tråd med datidens mote.
Lori Rogerson tror at ringen og brosjen kan ha tilhørt samme person. Hun antar at eieren kan ha tatt med seg gjenstandene for å få dem smeltet om, men mistet dem på en eller annen måte. Kanskje var brosjen en gave til en adelskvinne hvis gunst eieren forgjeves hadde forsøkt å vinne?
I Tudor-England skulle kvinnenes klær falle på en bestemt måte for å være moteriktige, og det sørget brosjer og spenner for.
Forestillingen om den sterke, opphøyde og ofte uoppnåelige høviske kjærligheten var spesielt populær i England på slutten av 1300-tallet med den berømte dikteren Geoffrey Chaucer, som er kjent for å ha skrevet Canterbury-fortellingene.
Han og elevene hans skrev mye om uoppnåelig kjærlighet og romantiserte særlig fortellingene om Kong Arthur, der ridderen Lancelots urokkelige kjærlighet til dronning Guinevere kanskje var tidens mest populære eksempel.
Adelsmannen måtte imidlertid ofte nøye seg med følelsesladet og ulykkelig kjærlighet. For i 1400-tallets England hadde kirken svært strenge regler for når menn og kvinner kunne ligge med hverandre. Det var f.eks. synd å ligge med sin utkårede på onsdager, fredager, lørdager og søndager, og hvis kvinnen var gravid eller ammet, eller hvis det fortsatt var dagslys ute.
Kjærlighetsringer og små forbudte romanser kunne dermed skape følelsesmessige spenninger blant medlemmene av den engelske overklassen når selve samleiet (ifølge kirken) ikke var ment å være lystbetont, men bare skulle utføres for å få avkom.
Det nye funnet vitner om denne lidenskapelige historien - og selv om ringen er revnet og brosjen skadet, har et museum i Essex allerede meldt sin interesse for å innlemme begge de bemerkelsesverdige gjenstandene i museets samling.