En student fikk en øks i hodet under et pubslagsmål, og en annen ble knivstukket til døde etter å ha provosert et kor.
Eksemplene på brutale drap i middelalderens engelske universitetsbyer er godt dokumentert i en stor studie som ser nærmere på de voldelige eskapadene i Oxford, Cambridge og York.
I den imponerende databasen "Medieval Murder Maps" kartlegger og sammenligner forskerne kjente drapssaker i de tre byene - og avdekker en skremmende trend: Det var fire til fem ganger større sannsynlighet for å bli myrdet hvis du bodde i studentbyen Oxford, enn hvis du bodde i middelalderstorbyene London og York.
Av Oxford-morderne med kjent bakgrunn ble 75 prosent identifisert som "clericus" av datidens rettsmedisinere, i likhet med 72 prosent av alle mordofrene i Oxford. I denne perioden refererte "clericus" vanligvis til en student eller et medlem av et universitet.
"Oxford-studentene var alle menn og typisk mellom 14 og 21 år gamle, det vil si at de var raske til å ty til vold og risikoatferd. Dette var unge menn som for første gang hadde sluppet fri fra familiens, kirkens eller laugets strenge kontroll og blitt kastet ut i et miljø med våpen, puber og sexarbeidere", sier professor Manuel Eisner, leder for prosjektet og direktør for Cambridges institutt for kriminologi.
Det var imidlertid ikke bare på grunn av alder at volden var høy i universitetsbyen. Mange studenter tilhørte ulike brorskap kalt "nations", og disse kom ofte i blodig konflikt med hverandre.
Juryen måtte selv peke ut mistenkte
Du kan utforske de ulike drapssakene på en nettside lansert av Cambridges Violence Research Centre.
Ved hjelp av historiske kart har forskerne laget et gateatlas over 354 drap begått i de tre byene. For hver sak kan du lese rettsmedisinerens opprinnelige beskrivelse av drapet, oversatt fra latin til engelsk. I mange saker er også konklusjonen fra den påfølgende rettssaken inkludert.
"Når et potensielt drapsoffer ble funnet i senmiddelalderens England, ble rettsmedisineren tilkalt, og den lokale fogden satte sammen en jury", forteller Eisner. "En typisk jury besto av lokale menn med godt rykte. Deres oppgave var å fastslå hendelsesforløpet ved å avhøre vitner, vurdere eventuelle bevis og deretter utpeke en mistenkt."
Ifølge forskerne var juryens rapporter en kombinasjon av detektivarbeid og rykter. Noen juryer konstruerte strategiske narrativer for å påvirke avgjørelser, for eksempel fordi de mente at et drap var begått i selvforsvar.
De fleste hadde kniv på seg i middelalderen. Den ble brukt til hverdagslige gjøremål, men kunne også enkelt skjære opp magen på en motstander. Her er en rekke kniver fra ca. 1200-1500-tallet, alle funnet i Themsen.
Alkohol førte til vanvittige gatekamper
Å overbevise juryen om at det dreide seg om selvforsvar, var spesielt viktig i Oxford. På 1300-tallet var byen et av de viktigste lærestedene i Europa, med en befolkning på rundt 7000 innbyggere, hvorav ca. 1500 var studenter. Men det var også et voldssentrum.
Manuel Eisner og hans medforsker Stephanie Brown anslår at drapsraten i Oxford på denne tiden lå på rundt 60-75 per 100 000 innbyggere. Dette er rundt 50 ganger høyere enn i dagens engelske storbyer. Blandingen av unge mannlige studenter og alkohol var ofte en kruttønne.
En torsdag kveld i 1298 resulterte en krangel mellom studenter på et vertshus i Oxford High Street i en massiv gatekamp med sverd og stridsøkser. Den endte med at en student døde etter å ha fått en øks hugget dypt inn i skallen.
Bedre gikk det ikke i 1306, da en gruppe menn fra det øvre borgerskapet feiret Johannes døperens fødselsdag (sankthans). Rundt midnatt sang de i gatene da de plutselig ble møtt av en student, Gilbert de Foxlee, som med sverd i hånd krevde å få være med i koret.
Da mennene nektet ham den æren, forfulgte han dem og ropte at han ville hugge hånden av en av dem og ta hans plass i koret. Til slutt ble fornærmelsene nok for de fem mennene, som angrep Foxlee med våpnene sine og såret ham flere ganger. Foxlee døde åtte uker senere, men ingen av mennene ser ut til å ha blitt dømt.
Det finnes imidlertid også flere eksempler på planlagte drap i databasen. En sommernatt i 1324 ble for eksempel embetsmannen Richard Overhe brutalt angrepet av fire Oxford-studenter "med sverd, skjold og andre våpen" og funnet død i hjemmet sitt.
Selv om sakene høres voldelige ut, understreker Eisner:
"Livet i middelalderens bysentre kunne være hardt, men det var på ingen måte lovløst. Samfunnet forsto sine rettigheter og brukte loven når det oppstod konflikter."
Prøv den interaktive databasen over drap i middelalderen her: https://medievalmurdermap.co.uk/