Med den nye kunnskapen som ledetråd søkte historikere nå i Yorks lokale arkiver og kom frem til at skjelettet måtte tilhøre lady Isabel German, som hadde bodd i All Saints Church fra 1428 til 1248. Lady German fungerte som en såkalt anakoret, en type eneboer som avskjærer seg fra verden for å vie livet sitt til Gud.
I motsetning til oldtidens og middelalderens mer kjente eremittmunker – som valgte å reise langt bort fra samfunnet – satt lady German låst inne i apsisen bak kirkens alter i 20 år, hvor hun bare gjennom en liten sprekk kunne få mat og kommunisere med omverdenen.
Det skal imidlertid ikke nødvendigvis ses på som en straff som følge av kjønnssykdommen hennes, understreker arkeologene:
«Det er fristende å tro at en vansiret person ville bli utstøtt av samfunnet eller tvunget til å leve som eneboer for å skjule seg fra omverdenen. Men vår forskning viser at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Den alvorlige sykdommen kunne også oppfattes positivt, som en prøvelse fra Gud som kunne føre til en form for martyrstatus», sier dr. Lauren McIntyre, forsker ved Sheffield universitet.
Måtte grave sin egen grav
Det er altså sannsynligvis sykdommen som har ført henne til livet som anakoret, men det ga henne også en helt spesiell status. I arkivene har historikere funnet flere eksempler på at lady German var en viktig person i lokalområdet, der hun nærmest ble ansett som en slags levende profet som hadde viet livet sitt til å be for andres synder.
I 1436 viser for eksempel et testament fra en lokal handelsmann at han etterlot seg 6 shilling og 8 pence til kirken, slik at lady German kunne be for hans sjel etter hans død.
Dette betyr imidlertid ikke at lady German hadde en lett tilværelse. Hun fikk aldri forlate eller få besøk av andre mennesker i det lille rommet hvor hun tilbrakte de siste 20 årene av sitt liv.
I henhold til de offisielle forskriftene for livet som anakoret måtte lady German også grave sin egen grav med hendene – noe hennes sammenkrøllede skjelett trolig vitner om.
I 1448 har hun muligens, sterkt rammet av gikt og flere tiår med syfilis, krøllet seg sammen for å dø i et hull hun selv hadde gravd. Hun fikk imidlertid æren av å beholde graven sin i kirken, noe som vanligvis bare tilfalt de øverste geistlige. Dette viser hvilken betydning hun hadde i lokalsamfunnet.