Gud ga en håndsrekning ved fødselen

Når en kvinne nærmet seg termin i middelalderen, kunne hun låne et magisk fødselsbelte for å sikre seg at alt gikk godt under fødselen.

Når en kvinne nærmet seg termin i middelalderen, kunne hun låne et magisk fødselsbelte for å sikre seg at alt gikk godt under fødselen.

Wellcome Collection & Shutterstock

Fra slutten av 1400-tallet bar kvinner et tre meter langt og 10 cm bredt pergament under fødselen. Det avslører en studie fra University of Cambridge.

Det lange pergamentet er fremstilt av saueskinn og utsmykket med religiøse motiver og skrevne bønner.

Henrik 8 forsøkte å utrydde katolisismen i England.

© Shutterstock

England forbød fødselsbeltene

I middelalderen var fødselsbelter alminnelige i England, men etter reformasjonen forsøkte kongen å utrydde dem.

I middelalderen ble fødselsbelter betraktet som en slags beskyttende amulett som hjalp en gravid kvinne og hennes barn trygt gjennom fødselen.

Derfor lånte engelske klostre ut belter til høygravide kvinner, men Henrik 8 forbød praksisen, og de fleste beltene ble ødelagt.

Forskerne fant spor etter melk og honning

I mange år har forskerne spekulert på om fødselsbeltet ble båret under selve fødselen.

Ved å skrape av litt av pergamentet og foreta en biokjemisk analyse har forskerne funnet spor etter vaginalsekret – samt rester av bl.a. honning, melk og egg, som var ingredienser i middelaldermiksturer som skulle hjelpe fødende kvinner.

Middelalderens kvinner viklet seg gjerne inn i pergament forut for fødselen for å sikre seg selv og sitt ufødte barn.

© Wellcome Collection

Kongelig forbud

Bare noen få fødselsbelter har overlevd reformasjonen i England, der Henrik 8 forbød dem.

© Wellcome Collection

Beskyttende bønner

Fødselsbeltet er fylt med kristne bønner og religiøse motiver som skulle beskytte den fødende.

© Fiddyment et al., Royal Society Open Science

Pergament som belte

Ingen er helt sikker på hvordan fødselsbeltene ble båret, men forskerne har flere forslag.

Beltet ble altså båret under fødselen. “Beltet har mange flekker og ligner rent generelt et dokument som har blitt aktivt brukt”, forklarer studiens hovedforfatter, biokjemikeren Sarah Fiddyment, til nettmediet Live Science.