I 1119 grunnla en håndfull riddere en munkeorden – tempelridderne – hvis erklærte misjon var å beskytte kristne pilegrimer som valfartet til Det hellige land i hopetall.
Ridderne eide ingenting og overlevde på almisser. Men alt dette endret seg 10 år senere, da kirken ga sin formelle velsignelse til ordenen.
Ikke lenge etter regnet donasjonene fra Europas adel ned over tempelridderne.
I de etterfølgende tiår kastet ridderne seg ut i bl.a. bankvirksomhet, landbruk og oppkjøp av land, alt sammen tiltak som gjorde de “fattige” munkene steinrike – så rike at fyrster og konger sto i kø for å låne penger av dem.
Tempelriddere ble brent på bålet
Blant de herskende som skyldte penger var franske Filip 4., som hadde lånt store summer for å finansiere sine kriger.
Da han ikke kunne betale sin gjeld, anklaget kongen munkene for kjetteri, avgudsdyrkelse og homoseksualitet og fikk alle tempelriddere i Frankrike arrestert i 1307.
Samtidig ble pave Clemens 5. presset til å utstede en rekke buller som først dømte ordenen for bl.a. kjetteri og dernest oppløste den.
Et stort antall riddere ble brent på bålet etter å ha blitt torturert til å tilstå.Deres mange eiendommer ble overdratt til johannitterordenen.
Den resterende delen av tempelriddernes rikdommer ble konfiskert av Filip 4.
Det nyoppdagede dokumentet er en opptegnelse over rettssaken mot munkene.
Dokument frikjenner ridderne
Et dokument funnet i Vatikanets hemmelige arkiv i 2001 viser at pave Clemens 5. var overbevist om tempelriddernes uskyld selv om han førte kniven mot ordenen.
Dokumentet fra 1308 viser at paven frikjente ridderne for anklagene om kjetteri, før han ble presset til å oppløse tempelridderordenen i 1312.
Den katolske kirkens nåværende offisielle standpunkt er at tempelridderne ble urettferdig dømt i middelalderen og at Clemens 5. ble presset til en uriktig dom av kong Filip 4.