På 1300- og 1400-tallet var snabelsko med lange tupper høyeste mote blant Europas overklasse. Populariteten skyldtes særlig at de upraktiske snabelskoene viste at eieren var velstående: Skoene med lang tupp gjorde det umulig å utføre manuelt arbeid, fordi den slags krevde at folk kunne bevege seg uanstrengt. Med tiden ble snablene så lange og skrytende at de måtte bindes til leggene for at eieren skulle kunne gå.
Arkeologer har ikke funnet snabelsko med ekstravagante tupper, men flere historiske kilder nevner dem; for eksempel vet historikere at østerrikske riddere måtte klippe tuppen av skoene sine under slaget ved Sempach i 1386, fordi de ellers ikke kunne kjempe.
Snabelsko var særdeles populære i middelalderen og ble betraktet som et tegn på velstand.
Konger forbød snabelsko
Snabelskoens verdi som statussymbol gjorde den også uhyre kontroversiell – særlig hos kirken – fordi den ble betraktet som et tegn på hovmod; f.eks. forbød Frankrikes Karl 5. i 1368 fremstilling og bruk av snabelsko i Paris, mens engelske Edvard 4. i 1465 forbød sko med en snabel som var lengre enn ca. 5 cm.
Snabelsko var også ekstremt smertefulle å gå i, har en analyse foretatt av forskere fra University of Cambridge fastslått i juni 2021. Undersøkelsen av 177 skjeletter fra 1300-tallet har vist at 27 % av dem har deformerte og skjeve føtter. Før snabelskoens storhetstid lå tallet på kun 6 %.