Bakgrunnshistorie: Gud fortalte hva bondejente skulle gå i
Den 3. mars 1431 ble Jeanne d’Arc for sjette gang ført til rettslokalet i erkebiskopens palass i den normanniske byen Rouen. Rettssaken skulle fastslå om den franske bondejenta som hadde ført de franske troppene til flere seiere over engelskmennene, var kjetter.
Som alltid hadde Jeanne på seg en tunika og bukser snørt med mange snorer på beina – en manns bekledning. Jeanne selv anså sitt uvanlige klesvalg for å være «en liten ting», men å kle seg som det motsatte kjønn var synd ifølge Det gamle testamentet. Og den sterkt engelskvennlige biskop Pierre Cauchon ventet bare på en unnskyldning for å dømme henne.
«Har du ikke blitt bedt om å ta av deg disse herreklærne før?» spurte Cauchon den siktede.
«Jo, og jeg har alltid svart at jeg ikke vil gjøre det uten Guds tillatelse», svarte Jeanne biskopen. Hun forklarte at klærne var en av Guds befalinger til henne.
To uker senere ble Jeanne dømt for kjetteri og måtte skrive under på at hun heretter skulle holde seg til dameklær. Likevel ble hun kort tid etter igjen pågrepet i herreklær, og så falt straffen: Jeanne d’Arc ble brent på bålet.
Siden den gang har utallige forskere kommet med sitt syn på hvorfor påkledningen var så viktig for Jeanne d’Arc. Hadde den rent praktiske årsaker – eller var hun i virkeligheten det vi i dag ville betrakte som en transperson?
Under rettssaken forsvarte Jeanne d’Arc seg selv, og hun drev de engelskvennlige biskopene til vanvidd ved å argumentere effektivt imot dem.
Gud var viktigere enn klær
FOR
Jeanne d’Arc fortalte at Gud hadde befalt henne å bruke herreklær. Noen forskere har argumentert for at stemmene hun hørte, var en måte å bearbeide en seksualitet som ikke var akseptert på den tiden.
Selv etter at Jeanne d’Arc hadde skrevet under på at hun ikke ville gå i klær ment for menn, gjorde hun det når muligheten bød seg. Ifølge henne selv var det imidlertid de eneste tilgjengelige klærne.
Flere soldater som hadde vært i felten med henne, fortalte i retten at de hadde sett henne naken. De mente at hun var vakker, men de tenkte aldri på henne med et seksuelt begjær. De anså henne ikke for å være en normal kvinne.
IMOD
Jeanne d’Arc mente ikke at klærne var viktigere enn hennes forhold til Gud. Hun aksepterte for eksempel å gå i kjole hvis det betydde at hun kunne gå til messe under fangenskapet.
Å gå i herreklær var en beskyttelse mot seksuelle overgrep – både i felten og under fangenskapet, hvor hun hadde mannlige vakter. De mange snorene rundt buksene hennes gjorde det vanskelig for en overfallsmann.
Når hun skulle i krig, var det klart mest praktisk å gå i klær for menn. Hun hadde ofte på seg rustning som var smidd for å bæres over herreklær. Og hun ville ikke blitt tatt på alvor som leder av soldatene hvis hun kjempet i kjole.
Konklusjon: Herreklær var nødvendig
Myten om at Jeanne d’Arc var transkjønnet eller transseksuell, som det het i 1996, vant frem etter at den ble fremført av den amerikanske forfatteren og aktivisten Leslie Feinberg. Siden den gang har flere kjønnsforskere istemt, mens historikerne er uenige.
De argumenterer for at Jeanne d’Arc betraktet jomfrudommen som kilden til hennes kontakt med Gud, og derfor gikk hun langt for å unngå voldtekt i felten; for eksempel sov hun gjerne i rustningen. Hun klaget også over at hun hadde blitt forsøkt voldtatt i engelsk fangenskap. Etter rettssaken ble hun mer eller mindre tvunget i herreklær igjen, fordi vaktene hadde tatt kvinneklærne hennes og gitt henne klær til menn.
At en kvinne iførte seg herreklær, ville normalt ikke føre til en dødsdom. Teologer som Thomas Aquinas (1225–1274) mente at det var akseptabelt hvis kvinnens hensikt var å beskytte sin jomfruelighet. Men de engelskvennlige biskopene i Rouen ignorerte det – de trengte en unnskyldning for å henrette krigshelten.
MYTEKNUSERNES DOM: Jeanne d’Arc ville holde mennene unna.
Jeanne d’Arc ble brent på bålet for kjetteri fordi hun gikk kledd som en mann og holdt fast på at Gud talte til henne.