Kyskhedsbælte

Kyskhetsbeltet er en tullete myte

Korsriddere i middelalderen sperret ikke sine koners underliv inne bak lås og slå, slår en tysk ekspert fast. Det var først langt senere at kyskhetsbeltet ble tatt i bruk – og de var for menn.

Korsriddere i middelalderen sperret ikke sine koners underliv inne bak lås og slå, slår en tysk ekspert fast. Det var først langt senere at kyskhetsbeltet ble tatt i bruk – og de var for menn.

Science & Society Picture Library/Getty Images

På soverommet i en middelalderborg utveksler dronningen hete kyss med sin manns hoffnarr. De har det travelt med å komme seg under dyna før kongen våkner fra middagsluren sin oppe i tårnkammeret.

Med febrilske hender flår hoffnarren kjolen av sin betydelig høyere elskerinne - og oppdager sjokkert at en stor metallgjenstand med et nøkkelhull blokkerer tilgangen til hennes underliv.

"Det er kyskhetsbeltet som den sjalu kongen har påført meg, slik at ingen andre enn ham skal få nyte godt av min kropps ynder," lyder dronningens replikk i filmen.

I komedien "Everything You Always Wanted to Know About Sex But Were Afraid to Ask" fra 1972, gir hoffnarren (spilt av Woody Allen) dog ikke opp. Med alt fra en lysestake til en to meter lang hellebard prøver han å dirke opp låsen.

Selv om filmen er ren fiksjon, illustrerer scenen en allment vedtatt sannhet: I middelalderen låste konger og riddere sin kones underliv inne bak et kyskhetsbelte. Låsen skulle forhindre at kona hadde sex med andre når ektemannen var på reise.

Men kyskhetsbeltet er en myte, konstaterer den tyske professoren Albrecht Classen, som har forsket på et av historiens mest sagnomsuste påfunn.

Kyskhetsbeltet ville ha drept

Ingen arkeolog har noensinne funnet eller gravd ut et kyskhetsbelte fra middelalderen, og det skyldes ifølge professor Classen at de ikke eksisterte.

I sin bok “The Medieval Chastity Belt: A Myth-Making Process” (Middelalderens kyskhetsbelte – en myteskapelsesprosess) skyter han med skarpt mot den mytiske understellsinnhegningen.

“Kyskhetsbeltet, slik det er beskrevet av tidligere forskere, virker ganske enkelt for absurd til å ha vært i bruk i fortiden”, skriver han.

Kyskhedsbælte
© Science & Society Picture Library/Getty Images, Shutterstock

Adgang forbudt

Kyskhetsbeltet skulle blokkere tilgangen til kvinnens skjede og anus. Anordningen bestod av et metall-belte (som mangler på bildet) og en eller annen form for metall-klaff som dekket kvinnens kroppsåpninger.

Kyskhedsbælte
© Science & Society Picture Library/Getty Images, Shutterstock

Sagtakkede kanter

En smal åpning skulle gjøre det mulig for kvinnen å tisse, men skarpe sagtakker langs kanten gjorde alle former for inntrenging umulig.

Kyskhedsbælte
© Science & Society Picture Library/Getty Images, Shutterstock

Spiss ved utgangen bak

På denne modellen er det en åpning bak slik at kvinnen kan gjøre sitt fornødne, men en skarp spiss vokter utgangen så den ikke kan brukes som inngang.

Kyskhedsbælte
© Science & Society Picture Library/Getty Images, Shutterstock

Låst inne

En hengelås holdt sammen kyskhetsbeltet og forhindret at kvinnen tok det av når mannen var borte. Bare ektemannen hadde nøkkel til beltet.

Kyskhedsbælte
© Science & Society Picture Library/Getty Images, Shutterstock

Innebygget infeksjonsfare

Mange av kyskhetsbeltene som gjennom tidene har vært stilt ut på museer, har et mykt fôr på innsiden. Ifølge professor Classen gjør ikke fôret anordningen mer brukervennlig – tvert imot. Både fôr og metall ville ha vært umulig å holde ordentlig rent.

Ifølge en utbredt forestilling bar korsriddernes koner kyskhetsbelte når mennene deres på 1100-tallet kjempet i Det hellige land. Ettersom et korstog kunne vare i årevis, er dette imidlertid en medisinsk umulighet. Ifølge Classen viser moderne forsøk at kvinner bare kan bære et kyskhetsbelte i 15 minutter før de får gnagsår.

Selv i modeller med innlagt silkestoff og sjenerøse åpninger for kroppsvæsker og avføring vil hudavskraping hurtig bli infisert fordi det er vanskelig å vaske seg grundig med underlivet låst inne. I middelalderen ville den slags tatt livet av den stakkars kvinnen lenge før hennes husbond vendte hjem.

En trofast kone ville dessuten være dødsdømt hvis ektemannen hadde klart å gjøre henne gravid før han iførte henne kyskhetsbelte og stakk av med nøkkelen.

Middelalder, fødsel

Fødsler ville ha vært en umulighet med kyskhetsbelte.

© Public domain

Albrecht Classen bemerker også at ingen middelalderske skrifter seriøst beskriver bruken av kyskhetsbelter. De er bare omtalt metaforisk, og dette har gitt mulighet for mange feiltolkninger.

F. eks. skrev den franske munken Bernhard fra Clairvaux en bønn til ugifte kvinner i første halvdel av 1100-tallet:

"Ærlige jomfru, jeg ber deg ha fast tro i hjertet ... og et cingulum castitatis (latin for" kyskhetsbelte ", red. ) om kroppen”.

Kyskhedsbælte

Muntre og vovede smykker vitner om at middelalderens syn på seksuallivet ikke bare var forbundet med alvor.

© Wellcome Collection

Utroskap var også en kilde til humor

Gjennom århundrene har kvinnens dyd ikke bare blitt behandlet med stort alvor, men også mye humor. Middelalderens trubadurer sang vovede viser om unge elskende som med list gjorde kvinnens betydelig eldre ektemann til hanrei.

Kvinner med stor seksuell appetitt var et annet yndet emne i middelalderen. I likhet med dagens molbo-historier, fantes det i middelalderen et vell av historier om lidderlige kvinner og bønder i sine drifters vold. Ifølge den tyske forskeren Christa Grössinger var det en viktig forskjell mellom de to typene middelalderhistorier:

"Bøndene ble ganske enkelt ansett som dumme, mens kvinner var listige og i stand til å manipulere menn fra alle samfunnsklasser for å tilfredsstille sin egen kjønnsdrift, som var grenseløs."

I sin iver har tidligere forskere imidlertid misforstått Bernhard, som i likhet med andre middelalderskribenter ikke brukte uttrykket cingulum castitatis i bokstavelig forstand.

Ifølge professor Classen beskriver den fromme Bernhard i stedet en tradisjon som kvinner i antikkens Athen og Roma praktiserte: De bar som ugifte et tynt belte som de kastet etter bryllupet. Europas adelige tok senere symbolet på jomfruelig uskyld til seg.

Lås og nøkkel var bare metaforer

Middelalderens diktere brukte ofte metaforer, og frekke trubadurer bidro til å villede ettertiden. Trubadurer var omvandrende visesangere, og deres favorittmetaforer for kvinnelige og mannlige kjønnsorganer var henholdsvis nøkkelhullet og nøkkelen.

Kjærlighet ble ofte omtalt som et skrin som kunne låses opp med de rette nøklene. Derfor hadde den franske trubaduren Guillaume de Machaut knapt kyskhetsbelter i tankene da han på 1300-tallet skrev ned et dikt med ordene:

“Da klemte den fagre frue meg. Så rakte hun meg en liten nøkkel av gull laget av en mesters hånd og sa: 'Bær denne nøkkelen, venn, og gjem den trygt, for den er nøkkelen til min skatt”.

Trubadur, middelalder, kysk
© Public domain

Vovet dikt skulle forarge og underholde

I 1425 ga den italienske dikteren Antonio Beccadelli (1394-1471) ut en bok full av saftig poesi, som publikum elsket. Paven var imidlertid opprørt og sørget for at Beccadellis "Hermaphroditus" ble brent offentlig. Verket inneholdt bl.a. dette dristige verset:

Corvino oppbevarer sine flasker under lås og slå.

Hans kones gledessport nyter (derimot red. ) perfekt frihet.

Han er gjerrig med sin vin, men raus med kusa.

Vin forsvinner når den drikkes, kusa flyter fritt.

Den konkrete omtalen av kyskhetsbelter dukker først opp i forbindelse med den italienske renessansen på 1400-tallet. I boka "Bellifortis" fra 1405 er det en tegning av en kvinne iført et kyskhetsbelte. Bokens tyske forfatter Konrad Kyeser forklarte:

“Dette er et forkle båret av kvinner fra Firenze. Det er laget av jern, hard og låses innenfra ”.

Ifølge professor Classen er tegningen imidlertid bare et produkt av Kyesers fantasi og hans fordommer mot italienerne, som ifølge ryktene var lettlivede.

Kyskhedsbælte

Kyskhetsbeltet som Konrad Kyeser viste i sin bok ville aldri ha fungert, mener professor Classen.

© Konrad Kyeser: “Bellifortis”, Bayr. Staatsbibl. München

Som en av historiens første illustrerte håndbøker om militær teknologi inneholdt "Bellifortis" en rekke seriøse tekster og tegninger av bl.a. beleiringsmaskiner.

Av uforklarlige grunner valgte Kyeser imidlertid å krydre arbeidet sitt med flere snurrige og urealistiske påhitt, inkludert en usynlighetsformel, et belte som ble blåst opp når bæreren prompet i det, samt et apparat til å fjerne mannens penis med.

På samme måte er Kyesers kyskhetsbelte, ifølge professor Classen, en grov vittighet, noe som bl. a. ses tydelig på tegningen, der beltet mangler de nødvendige åpninger for toalettbesøk.

Classen, kyskhedsbælte

Professor Albrecht Classen (født i 1956) er spesialist i europeisk middelalderhistorie og forfatter av flere bøker om datidens forhold til sex og moral.

© Oswald-Forscher

Året etter Kyesers tullprat utåndet en mann som ettertiden har døpt kyskhetsbeltets oppfinner: Francesco av Padova.

Den italienske bystaten Padova var blitt erobret av konkurrenten Venezia, og Padovas siste hertug, Francesco 2, ble kastet i et venetiansk fengsel, der han etter kullseilte fredsforhandlinger i 1406 ble henrettet ved kvelning.

Blant hans jordiske eiendeler ble det angivelig funnet en rekke torturinstrumenter samt et kyskhetsbelte som ifølge reiseskildringer var utstilt i Dogepalasset i Venezia helt frem til en gang på 1500-tallet.

Det famøse beltet er sporløst forsvunnet, og det vekker Classens mistanke. Han påpeker at hertugen i sin samtid ble omtalt som en kjærlig ektemann. Bare hans politiske rivaler fikk en brutal og nådeløs behandling.

For å rettferdiggjøre den brutale henrettelsen av Francesco, fremstilte Venezia ham som et monster i propagandaen. Bystyret spredte ryktet om at han hadde torturert sine fiender og at han sperret av sin kones underliv med en lås.

Kyskhetsbelte satte mann på anklagebenken

Frekke tresnitt forsterket på 1500-tallet myten om kyskhetsbeltet. Kunstnerne beskrev bl. a. trekantdramaer hvor en elskovssyk kvinne bedro sin gamle, rike ektemann ved å gi sin unge elsker nøkkelen til sitt kyskhetsbelte.

Kyskhedsbælte, middelalder

En kvinne lister på en og samme tid penger ut av mannens pung og gir sin elsker nøkkelen til kyskhetsbeltet hun bærer.

© Public domain

Tresnittene er imidlertid langt fra noe bevis på at kyskhetsbelter faktisk ble brukt. Ifølge Classen er de snarere en videreføring av den humoristiske tradisjonen fra trubadurene og boka "Bellifortis". Mens professoren kategorisk avviser bruken av kyskhetsbelter i middelalderen, aksepterer han deres eksistens i de følgende århundrene.

Fra renessansen, som i mange europeiske land begynte rundt år 1500, finnes det flere konkrete eksempler. Men Classen avviser at de ble brukt til rutinemessig å låse inne gifte adelskvinners underliv. I stedet kan prostituerte ha båret dem.

Fra 1560 finnes det en avbildning av en naken kvinne med en sekk penger over hodet og en gigantisk nøkkel i hånden som slett ikke passer til låsen på kyskhetsbeltet hennes.

Historikere har fremsatt teorien om at det er snakk om en gledespike som bar et kyskhetsbelte som sikkerhet. Først når kunden hadde lagt penger på bordet hennes, låste hun opp.

Kyskhedsbælte, middelalder

I renessansen var kvinner med kyskhetsbelte fortsatt et yndet motiv. Ga hun en ung mann en nøkkel, kunne folk selv gjette hva som snart ville skje.

© Universal History Archive/UIG/Bridgeman Images

To rettssaker fra 1600-tallets Skandinavia viser at kyskhetsbelter verken var vanlig eller akseptert. Ifølge gamle rettsdokumenter ble en dansk herremann i 1609 anklaget og dømt for å ha hengt en lås på sin kone. Og rundt år 1650 refererte den danske legen Ole Worm til en rettssak som var blitt ført mot en mann fordi han angivelig hadde forsøkt å tvinge sin kone til å gå med en såkalt kvinnelås.

Kvinne fikk hoftebøyle med seg i graven

Myten om kyskhetsbeltet forsvant antakelig på 1700- og 1800-tallet, men vendte tilbake med fornyet styrke i 1889. Det skjedde da den østerrikske samleren Anton Pachinger besøkte en liten østerriksk landsbykirke bygget på 1500-tallet.

Under kirkegulvet hadde arbeiderne funnet en kiste med et kvinneskjelett fra rundt år 1600. Kvinnens elegante klær viste at hun trolig var adelig - og til Pachingers overraskelse hadde hun en usedvanlig anordning rundt hoftene: en hoftebøyle av jern trukket med solid lær som var festet med to låser.

Alle de tilstedeværende mente at kvinnen hadde på seg en kirurgisk bandasje som skulle støtte henne - som etter et alvorlig fall fra en hest. Men Pachinger var uenig. I 1904 fikk han utgitt en rapport om sitt sensasjonelle funn av et vaskeekte kyskhetsbelte. Nyheten gikk verden rundt, og fortidens barbariske skikker fascinerte millioner av mennesker.

I sin bok knuser professor Classen ikke bare myten om kyskhetsbeltet, han skyter også med skarpt mot museene rundt om i Europa som stiller dem ut. Museene er med på å holde liv i myten, mener Classen.

Det mest berømte kyskhetsbeltet befinner seg i Musée de Cluny i Paris. Her opplyser informasjonstavlen at den franske kongen Henrik 2 på 1500-tallet satte den på sin italienskfødte kone Katarina av Medici. Men Classen er skeptisk.

Kyskshedsbælte, onani
© Science & Society Picture Library/Getty Images, akg-images/Erich Lessing

Menn slapp ikke unna jernbeltet

Onani utgjorde en så alvorlig trussel mot mannens mentale helse og familiens lykke at oppfinnere laget et kyskhetsbelte for menn.

Bibelen fordømte onani

Allerede i kristendommens tidligste år advarte kirkens menn mot onani. Ordet stammet fra Bibelens beretning om Onan. I Første Mosebok trakk Onan seg ut under et samleie og “spilte sin sæd på jorden”. Gud straffet ham med døden.

Men det skulle vise seg at kirken tordnet forgjeves mot onani. På 1700-tallet var problemet så stort at en bok ble skrevet om farene ved selvtilfredsstillelse: Onania, or the Heinous Sin of Self-Pollution (“Onani eller den avskyelige synd kalt selvbesmittelse”).

Den anonyme forfatteren advarte onanister om at de ville brenne i Helvete og slite med gonoré, epilepsi og tæring (kreft).

© Shutterstock

Konge ble gal av å masturbere

I 1760 støttet den sveitsiske legen Samuel Auguste David Tissot påstandene og tilføyde i sitt eget verk L’Onanisme at en mann ble fysisk svekket hver gang han spilte sæd.

Ivrig onani kunne derfor i verste fall føre til døden. Onani kunne også føre til tap av synet og forstanden.

I 1772 ga J.F. Struensee kong Christian 7s hyppige masturbasjon skylden for hans galskap.
“Det er den som ruinerer og svekker ikke bare hans legeme men også hans forstand”, skrev den ellers opplyste og progressive livlegen.

Tissot, kyskhedsbælte
© A. Achilles

Trangen måtte tøyles

I viktoriatidens England (1837-1901) ble kyskhetsbelter for menn solgt til foreldre med tenåringsgutter samt ungkarer.

Det var først på 1900-tallet at sexologer som amerikanske Alfred Kinsey innledet sitt korstog om at onani ikke var skadelig men tvert imot hadde positive effekter. Da hadde kirkens kamp mot onani pågått i århundrer.

© Jonas E. Heyser

Han understreker at forskere ikke har klart å datere med sikkerhet et eneste ett av kyskhetsbeltene. Ifølge hans forskning ble museumseksemplarene fremstilt på 1800-tallet - enten som sexleketøy eller som historiske forfalskninger for å tiltrekke seg viktoriatidens bornerte overklasse.

I en tid da onani ble betraktet som en vederstyggelighet, vakte kyskhetsbelter forargelse men tiltrakk også kunder. Samtidig understreket de utstilte beltene hvor mye mer dannede museumsgjestene var enn sine forfedre: Tenk at europeerne for bare få hundre år siden hadde vært så meget i sine primitive drifters vold at de måtte finne opp en grotesk lås for å tøyle dem.