Massegrav viser pestens herjinger på landsbygda
Da svartedauden nådde England i 1348 utryddet pandemien opp mot halvparten av befolkningen. Pesten herjet spesielt i de store byene der folk bodde tett.
Nå har arkeologer avdekket en massegrav som beviser at epidemien også rammet befolkningen på landet i uhyggelig omfang.
Graven ble funnet i en øde del av Lincolnshire da arkeologer i 2013 undersøkte ruinene av et munkekloster nær byen Immingham.
Gravlagt med få dagers mellomrom
Under utgravningene fant arkeologene 48 menn, kvinner og barn som var blitt lagt side om side i massegraven med få dagers mellomrom. DNA-analyser avslørte at skjelettene alle hadde spor av pest-bakterien Yersinia pestis.
I utgravningsrapporten, som nettopp er offentliggjort, skriver forskerne at blandingen av menn og kvinner viser at de døde kom fra lokalsamfunnet og ikke fra munkeklosteret.
De 48 døde var lagt forsiktig i graven. Hver person var trolig innhyllet i et svøp.
De døde var i alle aldre
Arkeologene fant kvinner, menn og barn i stort sett alle aldre i massegraven.
-
Barn
Barn utgjorde brorparten av de døde i massegraven. 27 av de i alt 48 skjelettene – tilsvarende 56 pst. – tilhørte barn i alderen 1-17 år. Til gjengjeld fant arkeologene ingen skjeletter av småbarn under ett år gamle. Men dette kan også skyldes at de veldig små knoklene har forsvunnet med tiden.
-
Voksne
Voksne i alderen 26-45 år utgjorde rundt 21 pst. av de utgravde. At også denne aldersgruppen, som normalt er mest motstandsdyktig overfor sykdom, er så rikt representert, viser at svartedauden rammet alle.
-
Eldre voksne
Eldre i alderen 45 år og mer utgjorde bare litt under 15 pst. av de døde.
Ifølge arkeolog Hugh Willmott fra universitetet i Sheffield er det første gang forskerne har funnet en pest-massegrav i et landdistrikt. Funnet blir derfor oppfattet som meget viktig.
Utgravningen knuser myter
“Tradisjonelt har man antatt at landdistriktene med sitt lavere folketall var bedre rustet til å håndtere de døde”, forklarer arkeologen til britiske medier.
Ifølge Willmott viser massegraven at det normale begravelsessystemet brøt sammen da pesten kom.
Under utgravningene fant arkeologene i alt 48 skjeletter lagt i åtte rekker i en massegrav på 10 ganger 15 meter. Rekkenes innbyrdes ulike høyder tyder ifølge arkeologene på at graven ble fylt opp i løpet av flere dager. De døde fikk ingen personlige eiendeler med seg i graven. Arkeologene har kun funnet en beltespenne som sannsynligvis har havnet i graven ved en feil.
“De døde kunne ikke begraves på sognets kirkegård – kanskje var presten eller graveren død – så man henvendte seg i stedet til klosteret”.
Utgravingene viser også at midt i en katastrofe forsøkte folk å gi de døde en verdig begravelse ved å svøpe inn likene og gravlegge dem forsiktig i rekker.
