Da svartedauden nådde England i 1348 utryddet pandemien opp mot halvparten av befolkningen. Pesten herjet spesielt i de store byene der folk bodde tett.
Nå har arkeologer avdekket en massegrav som beviser at epidemien også rammet befolkningen på landet i uhyggelig omfang.
Graven ble funnet i en øde del av Lincolnshire da arkeologer i 2013 undersøkte ruinene av et munkekloster nær byen Immingham.
Gravlagt med få dagers mellomrom
Under utgravningene fant arkeologene 48 menn, kvinner og barn som var blitt lagt side om side i massegraven med få dagers mellomrom. DNA-analyser avslørte at skjelettene alle hadde spor av pest-bakterien Yersinia pestis.
I utgravningsrapporten, som nettopp er offentliggjort, skriver forskerne at blandingen av menn og kvinner viser at de døde kom fra lokalsamfunnet og ikke fra munkeklosteret.
Ifølge arkeolog Hugh Willmott fra universitetet i Sheffield er det første gang forskerne har funnet en pest-massegrav i et landdistrikt. Funnet blir derfor oppfattet som meget viktig.
Utgravningen knuser myter
“Tradisjonelt har man antatt at landdistriktene med sitt lavere folketall var bedre rustet til å håndtere de døde”, forklarer arkeologen til britiske medier.
Ifølge Willmott viser massegraven at det normale begravelsessystemet brøt sammen da pesten kom.
“De døde kunne ikke begraves på sognets kirkegård – kanskje var presten eller graveren død – så man henvendte seg i stedet til klosteret”.
Utgravingene viser også at midt i en katastrofe forsøkte folk å gi de døde en verdig begravelse ved å svøpe inn likene og gravlegge dem forsiktig i rekker.