Lincolnshire pest massegrav kloster

Massegrav viser pestens herjinger på landsbygda

En massegrav med pestofre fra 1300-tallets store pandemi avslører at selv landsbybefolkningen i England ble ekstremt hardt rammet.

En massegrav med pestofre fra 1300-tallets store pandemi avslører at selv landsbybefolkningen i England ble ekstremt hardt rammet.

University of Sheffield

Da svartedauden nådde England i 1348 utryddet pandemien opp mot halvparten av befolkningen. Pesten herjet spesielt i de store byene der folk bodde tett.

Nå har arkeologer avdekket en massegrav som beviser at epidemien også rammet befolkningen på landet i uhyggelig omfang.

Graven ble funnet i en øde del av Lincolnshire da arkeologer i 2013 undersøkte ruinene av et munkekloster nær byen Immingham.

Gravlagt med få dagers mellomrom

Under utgravningene fant arkeologene 48 menn, kvinner og barn som var blitt lagt side om side i massegraven med få dagers mellomrom. DNA-analyser avslørte at skjelettene alle hadde spor av pest-bakterien Yersinia pestis.

I utgravningsrapporten, som nettopp er offentliggjort, skriver forskerne at blandingen av menn og kvinner viser at de døde kom fra lokalsamfunnet og ikke fra munkeklosteret.

Lincolnshire pest

De 48 døde var lagt forsiktig i graven. Hver person var trolig innhyllet i et svøp.

© University of Sheffield

De døde var i alle aldre

Arkeologene fant kvinner, menn og barn i stort sett alle aldre i massegraven.

Barn

Barn utgjorde brorparten av de døde i massegraven. 27 av de i alt 48 skjelettene – tilsvarende 56 pst. – tilhørte barn i alderen 1-17 år. Til gjengjeld fant arkeologene ingen skjeletter av småbarn under ett år gamle. Men dette kan også skyldes at de veldig små knoklene har forsvunnet med tiden.

Voksne

Voksne i alderen 26-45 år utgjorde rundt 21 pst. av de utgravde. At også denne aldersgruppen, som normalt er mest motstandsdyktig overfor sykdom, er så rikt representert, viser at svartedauden rammet alle.

Eldre voksne

Eldre i alderen 45 år og mer utgjorde bare litt under 15 pst. av de døde.

Ifølge arkeolog Hugh Willmott fra universitetet i Sheffield er det første gang forskerne har funnet en pest-massegrav i et landdistrikt. Funnet blir derfor oppfattet som meget viktig.

Utgravningen knuser myter

“Tradisjonelt har man antatt at landdistriktene med sitt lavere folketall var bedre rustet til å håndtere de døde”, forklarer arkeologen til britiske medier.

Ifølge Willmott viser massegraven at det normale begravelsessystemet brøt sammen da pesten kom.

Lincolnshire pest massegrav kloster

Under utgravningene fant arkeologene i alt 48 skjeletter lagt i åtte rekker i en massegrav på 10 ganger 15 meter. Rekkenes innbyrdes ulike høyder tyder ifølge arkeologene på at graven ble fylt opp i løpet av flere dager. De døde fikk ingen personlige eiendeler med seg i graven. Arkeologene har kun funnet en beltespenne som sannsynligvis har havnet i graven ved en feil.

© University of Sheffield

“De døde kunne ikke begraves på sognets kirkegård – kanskje var presten eller graveren død – så man henvendte seg i stedet til klosteret”.

Utgravingene viser også at midt i en katastrofe forsøkte folk å gi de døde en verdig begravelse ved å svøpe inn likene og gravlegge dem forsiktig i rekker.