Farvel til den mørke middelalder: Utukten florerte overalt

Kirken ble brukt til unevnelige aktiviteter

Befolkningen bodde tett, og private soverom fantes bare i de adeliges boliger. Så når hele familier sov i samme rom, var det ikke enkelt for foreldrene å finne et godt og uforstyrret sted til elskov.

Derfor tydde mange ektepar og elskende til kirken, som sto tom store deler av dagen.

Den amerikanske middelaldereksperten Ruth Mazo Karras mener til og med at kirken var datidens svar på bilens baksete, der millioner av hennes landsmenn i nyere tid har fått sin seksuelle debut.

Naturligvis så prestene strengt på utukt i kirken. Ifølge én beretning ble to elskende bundet sammen «som hunder» av menigheten og hånet som de verste forbrytere etter å ha blitt tatt på fersken.

Husmødre krevde elskov

Mange forestiller seg at kvinner var kyske og arbeidsomme hustruer i middelalderen, mens menn tok initiativet når det gjaldt kjødelige lyster.

Men mye tyder på at det ikke stemmer helt.

En fransk fabel fra 1100-tallet forteller for eksempel historien om en fiskers kone som krever så mye av ham i ektesengen at han fortvilet utbryter:

«Jeg presser meg selv til å gjøre det jeg må for din skyld. Klær er ikke nok til å få en kones kjærlighet, det avhenger av elskov.»

Eksotisk krydder var middelalderens Viagra

Selv om menn ifølge middelalderens tankegang var født med en umettelig lyst, måtte noen likevel ha medisinsk hjelp for å kunne gjennomføre kjønnsakten. Lærde utviklet derfor et vell av potensmidler.

Den høyt anerkjente arabiske vitenskapsmannen Ahmed Ibn al-Jazzar fra Tunisia anbefalte for eksempel på 900-tallet:

«Knus en halv dirham (cirka halvannet gram, red.) nellik, og drikk pulveret i kumelk. Eller legg et stykke galangarot i munnen, og du vil oppleve en kraftig ereksjon», lovet tunisieren.

Oversettelser av al-Jazzars verk «Den reisendes proviant og den fastboendes føde» ble via maurerne i Spania kjent i Europa, der boken ble en bestselger.

Verket var spekket med tips og oppskrifter som skulle få begjæret til å gløde, og blant de gjennomgående potensmidlene var ingefær, kanel, pepper og annet krydder.

Ifølge al-Jazzars skrifter var ikke urter nok til å sikre et godt sexliv – romantikk var minst like viktig:

«Kjærlige ord, å vise lidenskapelighet, kyss på kinnet, flettede fingre, slikking med tungen, glede over synet av den elskede og å uttrykke følelser til den elskede» var en del av hemmeligheten bak den utrettelige elskeren, forsikret al-Jazzar.

Frekke forestillinger trakk stort publikum

Teaterstykket «Le Chevalier qui fit les cons parler» (ridderen som fikk kuser til å snakke) ble svært populært i 1200-tallets Frankrike.

Fabliau het en dristig form for teater som omreisende gjøglere opptrådte med i middelalderens Frankrike.

De populære stykkene på muntre vers rommet alltid mye komikk som var helt på kanten.

En fabliau om en ridder som kunne snakke med kvinners underliv, dukker opp da en fattig ridder ser tre nakne alvekvinner bade i en kilde.

Klærne deres har akkurat blitt stjålet, men ridderen innhenter skurken, og som takk gir alvene helten en gave: evnen til å få kjønnsorgan til å snakke.

Og hvis ikke skjeden kan, vil bakdelen svare på dens vegne. Ridderen søker husly på et slott, og slottsfruen sender en avkledd tjenestepike inn til ham om natten. Ridderen bestemmer seg for å teste ut sine nye evner, og pikens underliv svarer straks.

Da den sjokkerte tjenestejenta forteller om ridderens utrolige evne, utlover slottsfruen 40 sølvmynter hvis ridderen kan få hennes adelige vulva til å snakke.

I smug stapper hun et stykke stoff opp i sitt aller helligste, men til publikums store fornøyelse svarer bakdelen da:

«Kusen kan ikke snakke for dens munn og hals er full. Jeg tror de er stoppet med stoff av bomull».

Bøker var fulle av frekke tegninger

Kirken prøvde å tøyle lystene med regler og straffer, men fantasiens verden kunne ingen legge bånd på.

I bokkunsten snek utukt og nakenhet seg inn overalt – romaner, salmebøker, ja selv Bibelen ble illustrert med en god dose dristige bilder.

Før trykkpressen ble tatt i bruk, ble bøker kopiert for hånd av munker.

Det tidkrevende arbeidet kunne nok være kjedelig, for munkene lot ofte fantasien løpe løpsk i margen på sidene ved å tegne for eksempel nakne prester og penisformede dyr og frukter.

Kondom skulle beskytte prestene

På begynnelsen av 1500-tallet herjet en syfilisepidemi som avslørte den katolske kirkens hykleri.

Offisielt levde kirkens prester i sølibat, men rosa syfilis-utslett på hender og i ansiktet avslørte ubarmhjertig at prester, kardinaler og til og med pave Julius 2. syndet.

Den italienske legen Gabriele Falloppio (1523-1562) bestemte seg derfor for å utvikle et kondom for å stoppe sykdommens skammelige herjinger blant kirkens folk.

• Kondomet besto av et hylster av lin.
• For at det skulle bli sittende under akten ble kondomet bundet fast til penis med et bånd.
• Stoffet ble vætet i kjemikalier som måtte tørke inn før kondomet ble brukt.

Pen adelsfrue anbefaler: «Slik blir du jomfru igjen»

I middelalderen skulle kvinner forbli jomfruer frem til bryllupsnatten, men langt ifra alle levde opp til kirkens strenge idealer.

Hadde en kvinne mistet møydommen før hun ble forlovet, var ikke alt håp ute.

Hertuginnen av de italienske byene Forlí og Imola, Catharina Sforza, avslørte i sin bok «Eksperimenter» hvordan kvinner kunne gjenskape den brutte møydommen slik at de fortsatt kunne kalle seg jomfru: Destillér vann og salvie, og smør væsken i skjeden gjentatte ganger.

«Du vil se den bli så trang at du selv vil beundre den», lovet adelskvinnen.

Sexskandaler felte munker

Munker og nonner hadde avlagt et løfte om å være kyske hele livet, likevel utgjorde forbudte lyster et alvorlig problem for den romersk-katolske kirken gjennom hele middelalderen.

I et opphetet øyeblikk ga munker, prester og nonner blaffen i hele kyskhetsløftet og lot seg rive med.

Prester hadde sex med lokale kvinner, forlystet seg med andre prester eller forgrep seg på unge gutter. Nonner sto i med nonner – eller munker, slik at nonnedrakten plutselig fikk en mistenkelig bul.

Hvor galt det kunne gå, viste Missenden kloster seks mil nordvest for London.

I årene 1430 til 1531 utførte skiftende biskoper hele 315 inspeksjoner som jaktet syndere i egne rekker. Inspeksjonene førte til at 76 munker og nonner ble dømt – som regel for å ha brutt sølibatet.

Særlig i 1531 ble Missenden rystet av skandaler. Dette året tilkalte munkene selv biskopens gransker, fordi de var opprørt over presten John Slyhurst.

Ifølge anklagene forbrøt Slyhurst seg seksuelt mot en ung gutt fra lokalområdet. Biskopens inspektør sendte den fordervede presten i fengsel på livstid og forbød fremover gutter å besøke munkenes sovesaler og private celler.

Gutteprostituerte foretrakk prester

Da den prostituerte John Rykener i 1395 ble tatt på fersk gjerning, var det ikke med buksene nede, men med skjørtet oppe.

Engelskmannen var kledd ut som kvinne og i gang med å betjene en mannlig kunde i London.

Under rettssaken som fulgte, forklarte Rykener at han – utkledd som kvinne – «oftere betjente prester enn andre menn fordi de betalte ham bedre».

I skikkelse av mann hadde Rykener for øvrig en mengde nonner som kunder.