Middelalderens riddere kjempet på små ponnier

Glem alt om gigantiske hester med svulmende muskler. Dueller mellom riddere med lanser ble utkjempet på mye mer beskjedne hester.

Glem alt om gigantiske hester med svulmende muskler. Dueller mellom riddere med lanser ble utkjempet på mye mer beskjedne hester.

University of Exeter/PA

Middelalderens krigshester var bare 147 cm over ryggen, viser en grundig studie foretatt av University of Exeter i det sørlige England.

Etter dagens standarder var de ponnier og ganske langt unna de store hesterasene som mange hittil har antatt ble brukt av riddere i rustning. Nåtidens kullsvarte friesere er f.eks. 160–173 cm, mens en shirehest er hele 178 cm ved ryggens høyeste punkt – det såkalte stangmålet.

Forskerne studerte hele 2000 hesteskjeletter fra middelalderen før de konkluderte med at riddere red på langt mindre hester enn beretninger om datidens dødelige dueller vanligvis tilsier.

«Det viser seg at ting ikke alltid er slik de blir fremstilt. I populærkulturen blir krigshester ofte fremstilt på størrelse med en shirehest. Men slik var det ikke i virkeligheten. De fleste middelalderhestene var overraskende små. Svært få av dem var på størrelse med dem vi ser portrettert i filmer eller til og med på museer», forklarer arkeologiprofessor Alan Outram.

Mektige shirehester (bakerst) kom først til senere. I 1100- og 1200-tallets England dystet riddere på hester som ikke var større enn nåtidens fjordinger (forrest).

© Shutterstock

Hestene vokste med tiden

Forskerne konkluderte også med at ridderne prøvde å avle frem større hester i løpet av middelalderen. Den største hesten fra Englands normanniske periode, som begynte i år 1066, hadde et stangmål på 152 cm, mens den høyeste hesten fra høymiddelalderen (ca. 1200–1350 e.Kr.) målte hele 11 cm mer over ryggen.