pest døden middelalder

Myrer gir ny kunnskap om svartedauden

Myrer har vist seg å være en gullgruve av informasjon om historiske begivenheter. I årtusener har pollen fra avlinger, trær og busker nemlig lagret seg i myrslammet.

Myrer har vist seg å være en gullgruve av informasjon om historiske begivenheter. I årtusener har pollen fra avlinger, trær og busker nemlig lagret seg i myrslammet.

Keith Corrigan/Imageselect

Store deler av Europa ble midt på 1300-tallet herjet av peste, som la hele regioner øde.

Nå avslører prøver fra polske myrer imidlertid at den store dreperen stort sett gikk helt utenom Polen.

Oppdagelsen kommer etter at forskere har undersøkt boreprøver fra tre forskjellige myrområder i Polen.

Myrene er et pollenarkiv

Som et gigantisk arkiv har myrene gjennom årtusener lagret sedimenter, blant annet frø og pollen fra nær og fjern.

Ved å ta en boreprøve og undersøke innholdet av pollen i de ulike lagene har det lykkes forskerne å kartlegge hvilke planter, trær og avlinger som har vokst i nærheten av myrene på ulike tidspunkter i historien.

Ifølge historikeren Piotr Guzowski fra Bialystoks universitet lyktes det forskerne å identifisere myrlagene som stammer fra tiden da pesten herjet.

“I borekjernene vi hittil har undersøkt har vi ikke registrert en nedgang i antall pollen fra kornsorter, ugress eller andre planter som kan relateres til menneskelig aktivitet.

Det betyr at det ikke fant sted en avfolkning”, forklarer Guzowski.

Svensk invasjon kostet dyrt

Resultatet støtter dermed de historikerne som mener at pesten stort sett ikke rammet Polen.

Til gjengjeld viser undersøkelsene at den svenske kongens invasjon av landet midt på 1600-tallet hadde store konsekvenser for Polens bønder.

Markene ble forlatt, og i stedet for kornpollen har forskerne funnet pollen fra furutrærne som spredte seg på de upløyde jordene.