Her lå Amsterdams hemmelige kirker

På 1600- og 1700-tallet måtte katolikkene i Nederlandene skjule sin tro. Offentlige gudstjenester var strengt forbudt. Men de troende fant en løsning.

Shutterstock

Sett utenfra gjør det store, grå huset i gaten Oudezijds Voorburgwal ved bredden av en av Amsterdams kanaler ikke mye vesen av seg. Med sin strenge fasade og de spisse gavlene er huset lett gjenkjennelig som et av byens mange kjøpmannshus fra 1600-tallet.

Men for den besøkende som beveger seg oppover de mange trappene til husets fjerde etasje, venter et storslått syn. Her brer et kirkerom – komplett med alter, orgel og pulpitur – seg over husets tre øverste etasjer.

Innredningen har gitt huset det passende tilnavnet Ons’ Lieve Heer op Solder, Vårherre på loftet. Husets usedvanlige innredning skyldes ikke en tidligere eiers fikse idé. For kjøpmannen Jan Hartman, som anla kirken i 1662, var saken dødsens alvor.

Protestantenes oppgjør med paven og den katolske kirken, reformasjonen, var langt og blodig i Nederlandene. I Amsterdam kastet protestantene det katolske bystyret på porten i 1578 og overtok deretter ledelsen.

Protestantene endret navnene på Amsterdams kirker og innviet dem som protestantiske gudshus. Katolikker fikk fortsatt bo i byen så lenge de ikke praktiserte sin tro offentlig ved f.eks. å samles til gudstjeneste.

Den som trosset forbudet, risikerte forvisning. Amsterdams katolikker møttes derfor i hemmelighet i de såkalte schuilkerken – skjulte kirker.

Se de skjulte kirker her

  • Altertavlen er et mesterverk

    Museet renoverte i 2015 Ons’ Lieve Heer op Solder så kirken fremstår slik den så ut i 1862. Konservatorene har blant annet gjenskapt rommets originale farge. De elektriske lampene er nøyaktige kopier av de gamle gasslampene.

    Publikum kan dessuten beundre altertavlen som den berømte maleren Jacob de Wit malte på 1700-tallet. I likhet med flere av sine kolleger ga maleren en rekke kunstverk til Amsterdams hemmelige kirker.

  • Se hjemmet under kirken

    Huset på Oudezijds Voorburgwal ble innviet som museum i april 1888. Her kan gjestene følge livets gang hos de familiene som bodde under kirken gjennom ca. 200 år.

    Besøkende kan blant annet se familien Hartmans høyloftede forværelse og kjøkkenet med de tradisjonelle nederlandske flisene. Huset rommer dessuten en samling av datidens kunst.

  • Hattemaker ga kirken navn

    I 1629 kjøpte en katolsk menighet eiendommer på Keizersgracht 102 og gjorde rommene om til kirke.

    De innvidde kalte kirken Rode Hoed – den røde hatt – etter hattemakeren i nabobygningen. Det vakre orgelet med gullbelagte piper er bygget i 1719.

  • Søstre ba i hemmelighet

    Søstrene i det klosterlignende samfunnet Begijnhof dyrket troen i det stille, da messer i det lokale kapellet var forbudt.

    Kvartalet, som ligger i Amsterdams eldste bydel, huser i dag både en katolsk og en protestantisk kirke.

  • Papegøyen viste vei

    En anonym fasade i den travle handelsgaten Kalverstraat huset på 1600-tallet en hemmelig kirke tilegnet apostlene Peter og Paulus.

    Menigheten omtalte diskret kirken som “Papegøyen” siden den lå ved siden av en fuglehandel. Kirken er i dag en helt alminnelig kirke. Dens hemmelige fortid minnes med en papegøye-figur på fasaden.

Prest fikk luksusbolig

En oversikt fra 1656 viser at Amsterdam gjemte på hele 62 hemmelige kirker. Det skulle bli flere. Én av dem lå på Jan Hartmans loft. I 1661 var den 42 år gamle Hartman en rik mann.

Formuen, som han tjente på å selge stoffer og kreve inn avgifter på handelen med vin, ga ham råd til å kjøpe huset som lå i Amsterdams driftige midtby.

Hartman innredet kirken så snart han hadde flyttet inn med kone og fem barn. Han ansatte også en prest, Petrus Parmantier, som flyttet inn i en sidebygning til det store huset ved kanalen.

Hartman var så fornøyd med presten at han ga ham et etter datidens forhold stort og luksuriøst studérkammer med marmorgulv. I sitt testament bestemte Hartman dessuten at Parmantier kunne bo i huset så lenge han levde.

Dessverre etterlot Hartman en stor gjeld, og familien måtte selge eiendommen. Kirken ble imidlertid drevet videre, og fremtidige prester bodde også i huset og brukte studérkammeret.

Amsterdams vakre hus og idylliske kanaler lokker millioner av turister.

© Shutterstock

Kirken forfalt

I de neste ca. 200 årene utvidet og fornyet skiftende familier kirken. Det kom en ny altertavle midt på 1700-tallet, og kirken fikk et rom der kirkegjengerne kunne skrifte i fred og ro.

I mellomtiden levde familiene i husets nederste etasjer som alle andre i Amsterdam. På 1700-tallet huset eiendommens nederste etasje sågar en ølstue.

Omlag 100 år senere endret situasjonen seg for Nederlands katolikker. Landet innførte religionsfrihet i 1848, og de hemmelige kirkene ble overflødige.

Bygningen på Oudezijds Voorburgwal forfalt, og i 1880-årene overveide eierne å rive eiendommen. De Amstelkring, en sammenslutning av katolske borgere, kjøpte i stedet huset, og i 1888 innredet de det som museum.

Kirken er nå renovert og innbyr igjen både turister og troende til et besøk. En gang i måneden lyder orgelets toner på ny fra det høye når folk samles hos Vårherre på loftet.

Les også:

Reformasjonen

Hva er forskjellen på protestanter og katolikker?

2 minutter
Reformasjonen

Reformasjonen satte Europa i brann

6 minutter
Religionshistorie

Derfor har vi væhaner

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!