Mynt fra middelalderen skjuler protest mot kirken

Minnet om et fantastisk himmellegeme må bevares, må en sint vitenskapsmann ha tenkt. For 968 år siden trosset han kirkens strenge sensur.

Minnet om et fantastisk himmellegeme må bevares, må en sint vitenskapsmann ha tenkt. For 968 år siden trosset han kirkens strenge sensur.

cngcoins.com/ Filipovic et al.

I 1054 e.Kr. så jordens befolkning noe underlig. På himmelen lyste en stjerne så sterkt at den kunne ses fra soloppgang til solnedgang i 23 dager på rad. Om natten var den synlig enda lenger, for den var en supernova – en stjerne som eksploderte og brant ut 6500 lysår unna.

Supernovaen ble observert flere steder i verden. En kinesisk krønikeskriver registrerte for eksempel samme år:

«En gjestestjerne har dukket opp. Over stjernen er det et svakt gult skjær.»

Synet rokket så mye ved kirkens dogmer at all omtale tilsynelatende ble forbudt i den kristne verden. Men en bysantinsk vitenskapsmann gjorde i hemmelighet opprør, mener et forskerteam med deltakere fra universiteter i Australia, Sør-Afrika og Serbia:

På en gullmynt fra 1054 fikk han tilføyd supernovaen.

Under Konstantin 9. (til venstre for Jesus) ble den kristne kirken splittet da paven i Roma lyste patriarken i Konstantinopel i bann. Andre forskere hevder at de to stjernene på mynter fra 1054 e.Kr. i virkeligheten illustrerer denne splittelsen.

© Myrabella

Himmelfenomen ble fortiet

Mynter av den bysantinske keiser Konstantin 9. Monomakhos (1042–1055) hadde til da vært forsynt med bare én stjerne. Men gullmynter fremstilt i supernova-året viser plutselig to stjerner.

Forskerne oppdaget også at størrelsen på den ekstra stjernen ble mindre på senere mynter, etter hvert som supernovaen ble vanskeligere å se.

«Kanskje det var en måte for en utspekulert astronom ved universitetet i Konstantinopel å feire begivenheten på. Han brukte en kode – en preget mynt», skriver forskergruppen i sin rapport.