I 1054 e.Kr. så jordens befolkning noe underlig. På himmelen lyste en stjerne så sterkt at den kunne ses fra soloppgang til solnedgang i 23 dager på rad. Om natten var den synlig enda lenger, for den var en supernova – en stjerne som eksploderte og brant ut 6500 lysår unna.
Supernovaen ble observert flere steder i verden. En kinesisk krønikeskriver registrerte for eksempel samme år:
«En gjestestjerne har dukket opp. Over stjernen er det et svakt gult skjær.»
Synet rokket så mye ved kirkens dogmer at all omtale tilsynelatende ble forbudt i den kristne verden. Men en bysantinsk vitenskapsmann gjorde i hemmelighet opprør, mener et forskerteam med deltakere fra universiteter i Australia, Sør-Afrika og Serbia:
På en gullmynt fra 1054 fikk han tilføyd supernovaen.
Under Konstantin 9. (til venstre for Jesus) ble den kristne kirken splittet da paven i Roma lyste patriarken i Konstantinopel i bann. Andre forskere hevder at de to stjernene på mynter fra 1054 e.Kr. i virkeligheten illustrerer denne splittelsen.
Himmelfenomen ble fortiet
Mynter av den bysantinske keiser Konstantin 9. Monomakhos (1042–1055) hadde til da vært forsynt med bare én stjerne. Men gullmynter fremstilt i supernova-året viser plutselig to stjerner.
Forskerne oppdaget også at størrelsen på den ekstra stjernen ble mindre på senere mynter, etter hvert som supernovaen ble vanskeligere å se.
«Kanskje det var en måte for en utspekulert astronom ved universitetet i Konstantinopel å feire begivenheten på. Han brukte en kode – en preget mynt», skriver forskergruppen i sin rapport.