Mystisk adelskvinne ble begravet med uthulet ansikt
Arkeologene er forbløffet over funnet av to skjeletter i ruinene av Otto den stores keiserpalass. De tror at paret er mann og kone - men kona har tilsynelatende fått fjernet alle knokler i ansiktet.
Arkeologene er forundret over det mystiske kvinneskjelettet og har aldri sett noe lignende.
I den tyske delstaten Sachsen har arkeologer funnet en mann og en kvinne begravd ved siden av hverandre, og mens mannens grav ser helt normal ut, er kvinnens et stort mysterium.
Hun har nemlig fått fjernet alle knoklene i ansiktet, slik at det bare er en uthulet hodeskalle igjen. Toppen av hodeskallen er endog skåret av, slik at det er et stort, gapende hull der hele forsiden av hodet normalt ville vært.
Gravene var helt urørte, så ansiktsbehandlingen må ha blitt utført før begravelsen.
Arkeologene antar at den slanke kvinnen på rundt 1,55 meter og den litt høyere mannen ved hennes side levde på 900-tallet. Gravene ble gravd ut ved en liten borg som fungerte som en befestning utenfor det kongelige palasset i Helfta - residens for blant andre de tyske keiserne Otto den store og Otto 2.
Arkeologene mener at paret kan ha vært mann og kone basert på hvordan de ble gravlagt ved siden av hverandre, men det er flere mystiske elementer ved graven som gjør alle teorier usikre.
Kvinnen hadde ingen gravgaver
Gravene og plasseringen tyder på at mannen i hvert fall var en betydningsfull person, muligens et medlem av adelen eller kanskje en forpakter av det mindre slottet der paret ble gravlagt.
Mannen ble gravlagt med blant annet:
"En kniv, et belte og deler av en såkalt embetsstav som ble brukt av generaler. Derfor kan han ha vært en høytstående person", sier arkeolog Felix Biermann fra Sachsen-Anhalts statlige kontor for monumentbevaring og arkeologi til den tyske avisen [Bild] (https://www.bild.de/regional/sachsen-anhalt/leipzig-news/eisleben-grusel-tote-mit-ausgehoehltem-kopf-entdeckt-ihr-mann-hatte-ein-messer-d-85945986.bild.html {"target":"_blank"}).
Kvinnen derimot var begravet uten en eneste gravgave, noe som var uvanlig for høytstående kvinner på den tiden.
"Det er svært uvanlig at hun ikke fikk med seg noe i graven. Kanskje var hun allerede kristen, mens mannen fortsatt var hedning", sier Biermann, som påpeker at de første kristne generelt vegret seg mot å bli begravet med gravgaver.
Det forklarer imidlertid ikke det uthulede ansiktet hennes. Og det ville også være overraskende om den sterkt kristne Otto den store tillot en ikke-kristen å opptre som forpakter i et av slottene sine.
Skjelettene lå rett ved siden av et lite slott fra 900-tallet, som ble brukt som en slags befestet forpost til Otto den stores keiserpalass.
En liten del av et stort palass-kompleks
Dette er langt fra det første store funnet arkeologene har gjort ved det gamle keiserpalasset. I 2021 fant de det som ble betegnet som en "elitegravplass" med 70 ulike graver ikke langt fra der det nye paret ble funnet.
I tillegg til den mystiske graven har arkeologene under den pågående utgravningen avdekket ruinene av flere hus samt en egen kongelig struktur som ble bygget over det opprinnelige palasset på 1100-tallet.
Tilstedeværelsen av husene tyder på at det for over 1000 år siden bodde en relativt stor befolkning i nærheten av det kongelige palasset.
"Dette er et viktig innblikk i infrastrukturen rundt det keiserlige palasset og områdene der vanlige folk bodde og arbeidet", sier Biermann.
Middelalderpalasset og de omkringliggende bygningene ble tilsynelatende utbygget av Otto 1, bedre kjent som Otto den store - grunnleggeren av det ottonianske dynastiet og tysk-romersk keiser fra 962 til 973.
Arkeologer avdekket også fundamentet til en imponerende katolsk katedral her i 2021, som var blitt bygget på oppdrag fra Otto 1.
Utgravninger de siste årene tyder på at dette var et viktig maktsenter for keiseren hvorfra han kunne konsolidere sitt styre over Vest-Europa. Dessverre ble de fleste av bygningene ødelagt under reformasjonen, og det er ikke mye igjen.
Utgravningene av det keiserlige palasskomplekset i Helfta vil fortsette i månedene og årene som kommer.
I første omgang er fokuset imidlertid rettet mot de nyoppdagede skjelettene, som arkeologene nå skal undersøke i et laboratorium i et forsøk på å fastslå dødsårsaken. Håpet er at undersøkelsene skal gi svar på hvorfor kvinnens ansikt mangler.