I en banebrytende ny studie utført av et forskerteam innen medisin og helse fra Salerno universitet er middelalderens skjønnhetsprodukter og hudpleie blitt avdekket gjennom en av samtidens mest respekterte og anerkjente tekster.
Forskerne har gått gjennom teksten De ornatu mulierum («Om kvinners kosmetikk») skrevet i 1100-tallets Italia, som er full av råd til kvinner om hvordan de kunne forbedre utseendet sitt.
Forskerne har konkludert med at i mer enn 40 tilfeller beskriver boken bruken av urter, mineraler og animalske produkter til hud- og hårpleie som fortsatt brukes til nøyaktig det samme nå 900 år senere.
Mange historikere har tidligere vært skeptiske til effekten av tekstens ingredienser og behandlingsmetoder, men nyere forskning innen legemidler støtter de positive helseeffektene.
Det samlede verket «Trotula» var svært populært i middelalderen og har overlevd i mer enn 100 utgaver på mange forskjellige språk.
Naturprodukter brukes fortsatt
Tradisjonelt ble De ornatu mulierum solgt sammen med Liber de sinthomatibus mulierum («Om kvinners tilstand») og De curis mulierum («Om behandlingsformer for kvinner») i et kombinert verk kalt «Trotula».
«Trotula» satte et viktig søkelys på kvinners behov og ble solgt i hele Europa fra Spania til Polen. Alle tekstene tilskrives tradisjonelt den kvinnelige legen Trotula de Ruggiero, men forskning har vist at hun sannsynligvis bare skrev boken om spesielle medisinske behandlingsformer for kvinner.
Se forslag til morgenrutine i middelalderen her:
Likevel slår den nye studien fast at de kosmetiske og helsemessige behandlingene i teksten er på et høyt nivå og må ha vært testet mange ganger.
For eksempel foreslår teksten å rense ansiktet med et pulver laget av hestebønner. I dag brukes hestebønner i produkter som beskytter mot byller, utslett og vorter. «Trotula» forteller også at eggeplommer er fine å bruke dersom det er behov for å lysne og styrke håret. I dag anses eggeplommer som nyttige for å gi næring til skadet hår.
Noen av behandlingsmetodene er spesielt omfattende. En benytter en spesiell olje basert på vinsyre, som har en mykgjørende og glattende effekt. Den såkalte «tartaroljen» var ikke et enkelt produkt, men krevde fire dagers arbeid, hvor en blanding av blant annet eddik og olje skulle varmes opp i jernkar.
I studien beskriver forskerne behandlingsformen med den kompliserte oljen, som minner mye om en moderne hudkrem:
«Trotula anbefaler å påføre tartarolje om natten på grunn av fettinnholdet. Det skal gjøres i minst 7 netter, men spesielt tørr hud kan kreve forlenget behandling i opptil 15 dager. Om morgenen skal huden vaskes med vann og stivelse.»
Også i dag inneholder produkter for tørr hud ofte denne kombinasjonen av vinsyre og eddik.
Forskerne konkluderer til slutt med at hudpleien i teksten har et svært moderne utgangspunkt, da det slås fast at ikke alle produkter vil være bra for alle mennesker.
Akkurat som kosmetologer jobber i dag, visste forfatteren fra 1100-tallet at forskjellige hudtyper trengte forskjellig behandling.