Oversett kilde om normannernes erobring av England gjenoppdaget

Først nå har historikerne fått øynene opp for betydningen av et brev som Vilhelm Erobreren sendte til sine nye undersåtter i London kort tid etter at han hadde lagt England under seg.

Vilhelm Erobreren avbildet på Bayeux-teppet

Brevet har trolig vært i hendene på flere historikere opp gjennom årene, men ingen av dem har innsett brevets betydning.

© Public Domain

Vilhelm Erobrerens invasjon av England i 1066 er et av de mest utforskede kapitlene i landets historie.

Ny kunnskap og nye kilder om normannernes erobring av England er derfor sjeldne, men nå har en engelsk historiker gjenfunnet en forsømt kilde om perioden fra rett etter slaget ved Hastings.

Da Nicholas Karn fra University of Southampton gikk gjennom Londons byarkiv, kom han over en avskrift av et brev som ble sendt fra Vilhelm Erobreren til hans undersåtter i London enten i 1067 eller 1068.

"Kong Vilhelm sender vennskapelige hilsener til biskop Vilhelm og sheriff Svegn", begynner brevet, som gir innbyggerne i London rett til å kjøpe tilbake jorden de bor på fra den nye kongen.

Oversettelse fra gammelengelsk lurer historikerne

Brevet, som er bevart i to latinske oversettelser fra gammelengelsk, har vært kjent i årevis.

Men "den håndfull historikere som hadde sett brevet før, hadde hatt problemer med ordet "hida" og trodd at det var en oversettelse av det gammelengelske ordet "hide" - en måleenhet for jordbruksland", forklarer Karn.

Men da han fant brevet, skjønte han at det i stedet var snakk om ordet "hitha" - altså land langs en kyst eller elvebredd. Brevet henviser dermed spesifikt til byen London.

Dette endrer brevets politiske betydning. Nå viser det seg at Vilhelm kort tid etter invasjonen av England bestemte seg for å gi Londons innbyggere rett til å kjøpe tilbake jorden de bodde på - akkurat som resten av Englands byer.

Frem til nå har historikerne trodd at Londons innbyggere fikk særbehandling og slapp å kjøpe tilbake sin egen jord fra normannerne.

Men den nye kilden viser altså at ingen fikk særbehandling under den nye kongen, hvis etterkommere fortsatt sitter på Englands trone nesten tusen år senere.

Vevde riddere og sverd på Bayeux-teppet

Selv etter seieren ved Hastings i 1066 tok det flere år før Vilhelm Erobreren fullt ut hadde sikret seg makten over England. Landets innbyggere var bl.a. sinte over at de ble nødt til å kjøpe tilbake retten til den jorden de bodde på fra de normanniske erobrerne.

© Bayeaux-tapetet, Public Domain