Ridderspire ble Englands mektigste mann
Ingen ridder kan måle seg med William Marshal. Han vant 500 ridderturneringer, reddet en dronning og slo selveste Rikard Løvehjerte.
William Marshal deltok i en rekke ridderturneringer der riddere kjempet om ære og berømmelse, enten i grupper eller mann mot mann.
William Marshal var bare fem år gammel da han første gang sto ansikt til ansikt med døden. Året var 1152, og borgerkrigen raste i England. Lille William var tatt som gissel av kongen av England, Stefan av Blois, som ønsket en garanti for at Williams far, John Fitzgilbert, ville gi fra seg borgen. Dette lovet faren, men i siste øyeblikk endret han mening og nektet å åpne portene.
I raseri truet kongen med å drepe den vesle gutten og førte William til en provisorisk galge. Men Fitzgilbert trakk bare på skuldene:
«Gjør som du vil. Jeg har fremdeles hammer og ambolt til å smi flere og bedre sønner», ropte han hånlig. Heldigvis for William kunne ikke Stefan av Blois få seg til å drepe gutten.
I stedet ble han levert tilbake til faren, som tilsynelatende ikke var særlig begeistret for sønnen. Fitzgilbert kunne ikke vite at nettopp denne sønnen skulle vokse opp og bli en av middelalderens aller mest beundrede riddere.
Begynte på bunnen
William var den yngste av fire sønner og kunne ikke gjøre seg forhåpninger om å arve verken tittel eller formue etter faren. Da han ble 13, sendte faren ham til Normandie for å bo hos onkelen, William av Tancarville.
I sju år tjente William som væpner for onkelen, som lærte ham alt en ridder måtte kunne. Snart mestret den unge brushanen samtlige våpen bedre enn alle de andre væpnerne. Og i en alder av 20 år ble William slått til ridder.
Den nyslåtte ridderen var imidlertid så fattig at han ikke engang hadde råd til en hest. I stedet kjøpte han seg et esel og dro ut i Europa for å delta i turneringer. Her kunne riddere tjene penger på å selge utstyret til slagne motstandere.
Reddet dronningen
Allerede i sin første turnering vant William en hest. Men da han skulle ta imot premien, var han plutselig forsvunnet. Til slutt ble han funnet hos den lokale smeden, der han lå med hodet på en ambolt. Under kampen var nemlig hjelmen hans blitt slått så skjev at den var umulig å få av.
Opplevelsen skremte ikke William, som kastet seg rett ut i nye turneringer. Han skulle snart få ry for å være en av Europas beste turneringsriddere.
Vendepunktet i William Marshals liv kom i 1168, da han sammen med en annen av onklene sine eskorterte Englands dronning, Eleonore av Aquitania, gjennom Frankrike.
Selskapet falt i bakhold, og Williams onkel ble drept. Etter å ha sikret seg at dronningen var brakt i sikkerhet, red William tilbake og drepte egenhendig seks fiendtlige riddere før han selv ble såret og tatt til fange.
Dronningen hadde imidlertid ikke glemt den tapre ridderen. Hun beordret personlig sine menn til å betale løsepenger for å få ham fri.
Da William kom tilbake til England, utnevnte kong Henrik 2 konens redningsmann til sin eldste sønns beskytter og læremester. I 13 år var William den unge prinsens mest trofaste følgesvenn. Dette varte helt til kongesønnen døde av dysenteri.
Slo Rikard Løvehjerte
Etter prinsens død gikk William igjen i Henrik 2.s tjeneste. Kongen lå da i åpen konflikt med sin andre sønn, Rikard Løvehjerte, som holdt til i Frankrike.
Da Rikard i 1187 fikk nyss om at faren var i nærheten av den franske byen Chinon, red han og en liten gruppe menn i all hast ut for å ta kongen til fange. I farten glemte Rikard Løvehjerte våpnene sine, og plutselig sto han overfor Henriks trofaste ridder og beskytter, William Marshal.
Da William gjorde front mot Løvehjerte, innså prinsen at han ikke hadde våpen og ropte: «Ved Gud, ikke drep meg, Marshal! Jeg er ubevæpnet».
William nøyde seg derfor med å felle Rikard Løvehjerte ved å gjennombore hesten hans med lansen sin. Kongen var reddet.
William Marshal døde i 1219 og ble gravlagt i Temple Church i London, der graven hans ennå fins.
Ble rikets mektigste
Da kong Henrik døde få år senere, ble Rikard Løvehjerte Englands konge. Da han møtte William, anklaget han ridderen for å ha forsøkt å drepe ham.
«Hvis jeg hadde ønsket det, ville jeg ha gjennomboret kroppen din, slik jeg gjorde det med hesten», svarte William hardt.
Rikard Løvehjerte lot seg imponere over motet hans og innlemmet straks William i følget. Under kong Rikards styre ble William en mektig mann. I 1194 ble han blant annet utnevnt til marsk, med ansvar for rikets militære styrker.
Etter Rikard Løvehjertes død i 1199 rakk han å tjene to engelske konger til før han døde selv, 72 år gammel i 1219.
På dødsleiet ga han ordre om at alt jordisk gods etter ham skulle gis til Englands fattige. Deretter tok han farvel med familien.
«Jeg kan ikke lenger forbli hos dere. Jeg kan ikke forsvare meg selv mot døden», var siste ord fra mannen som hadde beseiret alle fiender han hadde møtt på sin vei.
William Marshal var kanskje den beste, men langt fra den eneste hardføre ridderen i middelalderen - vi har samlet en topp 10 hvor du får et overblikk over historiens beste riddere.