Ridderspire ble Englands mektigste mann
Ingen ridder kan måle seg med William Marshal. Han vant 500 ridderturneringer, reddet en dronning og slo selveste Rikard Løvehjerte.

William Marshal deltok i en rekke ridderturneringer der riddere kjempet om ære og berømmelse, enten i grupper eller mann mot mann.
William Marshal var bare fem år gammel da han første gang sto ansikt til ansikt med døden. Året var 1152, og borgerkrigen raste i England. Lille William var tatt som gissel av kongen av England, Stefan av Blois, som ønsket en garanti for at Williams far, John Fitzgilbert, ville gi fra seg borgen. Dette lovet faren, men i siste øyeblikk endret han mening og nektet å åpne portene.
I raseri truet kongen med å drepe den vesle gutten og førte William til en provisorisk galge. Men Fitzgilbert trakk bare på skuldene:
«Gjør som du vil. Jeg har fremdeles hammer og ambolt til å smi flere og bedre sønner», ropte han hånlig. Heldigvis for William kunne ikke Stefan av Blois få seg til å drepe gutten.
I stedet ble han levert tilbake til faren, som tilsynelatende ikke var særlig begeistret for sønnen. Fitzgilbert kunne ikke vite at nettopp denne sønnen skulle vokse opp og bli en av middelalderens aller mest beundrede riddere.
Begynte på bunnen
William var den yngste av fire sønner og kunne ikke gjøre seg forhåpninger om å arve verken tittel eller formue etter faren. Da han ble 13, sendte faren ham til Normandie for å bo hos onkelen, William av Tancarville.
I sju år tjente William som væpner for onkelen, som lærte ham alt en ridder måtte kunne. Snart mestret den unge brushanen samtlige våpen bedre enn alle de andre væpnerne. Og i en alder av 20 år ble William slått til ridder.
Den nyslåtte ridderen var imidlertid så fattig at han ikke engang hadde råd til en hest. I stedet kjøpte han seg et esel og dro ut i Europa for å delta i turneringer. Her kunne riddere tjene penger på å selge utstyret til slagne motstandere.