Snytt for tronen

Historien skrives av vinneren. Men i alle spill om tronen i et rike finnes det også en glemt taper som kunne ha nådd toppen, men som ble stoppet av morderiske brødre, utspekulerte onkler eller ganske enkelt av den lunefulle skjebnen. Her er deres historie.

Historien skrives av vinneren. Men i alle spill om tronen i et rike finnes det også en glemt taper som kunne ha nådd toppen, men som ble stoppet av morderiske brødre, utspekulerte onkler eller ganske enkelt av den lunefulle skjebnen. Her er deres historie.

Christie's Images/Bridgeman Images

Hatsk ekteskap endte i drap

Hvor: Napoli, Italia
Når: 1327-1345

Da Napolis kong Robert 1 døde i 1343, gikk tronen til hans 18 år gamle barnebarn Joanna.

Dermed hadde den avdøde kongen avskåret svigersønnen Andreas fra makten, selv om han som Joannas fetter og ekte­mann hadde samme rett til tronen.

Utsikten til at Andreas kunne bli konge var faktisk grunnen til at Joanna og han ble gift i en alder av henholdsvis syv og seks år.

Andreas skal ha blitt kvalt av overfallsmennene, som slengte liket ut av vinduet.

© The Picture Art Collection/Imageselect

Siden da hadde ekteparet hatet hverandre, og nå fryktet Andreas for livet.

Hans mor, dronningen av Ungarn, bestakk derfor paven til å støtte at også Andreas ble kronet.

Men en kveld etter en jakttur i 1345 ble Andreas overfalt av en gruppe adelsmenn som kvalte ham og kastet liket ut vinduet. Joanna benektet at hun hadde noe med hendelsen å gjøre.

Kong Johan skal selv ha drept tronarvingen Arthur og kastet liket hans i Seinen.

© Bridgeman Images

Prins Johans utfordrer forsvant sporløst

Hvor: England
Når: 1187-1203

Som barnebarn av Englands kong Henrik 2 var den unge Arthur utpekt til å nå rikets høyeste tinder.

Allerede fra fødselen i 1187 var han nummer to i arverekken til tronen. To år senere døde kongen, og Arthurs onkel, Rikard, overtok tronen og ble populær under tilnavnet Løvehjerte.

Rikard tilbrakte en stor del av regjeringstiden sin på korstog i Det hellige land, og han overlot styringen av England til lillebroren Johan – som også var Arthurs­ onkel.

Da Rikard døde i april 1199, var Arthur bare tolv år, så på dødsleiet pekte Løvehjerte ut broren Johan til arving.

Dermed hoppet han over Arthur. Den engelske kongen regjerte på det tidspunktet over store deler av Frankrike, og de franske adelsmennene flokket seg rundt Arthur, som de så på som den rettmessige kongen.

Arthur ble tatt til fange

Store deler av Englands franske besittelser gjorde derfor opprør, med Arthur i spissen. Oppstanden ble raskt slått ned av kong Johan, og i 1202 ble Arthur tatt til fange.

Den unge tronarvingen ble i første omgang satt i fangenskap hos en av kongens adelsmenn, Hubert de Burgh, som fikk ordre om å kastrere og blinde den unge Arthur.

En blind gutt uten manndom ville etter Johans overbevisning ikke bli akseptert som konge og ville dermed ikke lenger ut­gjøre noen trussel.

Men de Burgh klarte ikke å utføre ordren.

I stedet ble Arthur sendt i fang­enskap i Frankrike i 1203, hos adelsmannen William de Braose, som var kjent for sin brutalitet.

Like etter forsvant Arthur sporløst og ble aldri sett igjen. I samtiden mente mange at Johan hadde drept den 16 år gamle gutten selv fordi han ikke kunne få folkene sine til å gjøre til det.

“Etter kveldsmaten torsdag før påske (3. april 1203, red.), da han var full og besatt av djevelen, drepte han ham med sine egne hender og bandt en stein til liket og kastet det i Seinen,” lød det samme år i Margam-krøniken.

Etter Arthurs død var søsteren Eleanor den neste i tronarvefølg­en, men Johan og senere hans sønn holdt henne innesperret resten av livet – nesten 40 år.

Arvingene døde på rekke og rad

Hvor: Frankrike
Når: 1368-1422

I middelalderen var monarkens viktigste opp­gave å produsere en arving.

Det var ikke vanskelig for Frankrikes kong Karl 6, som fikk hele tolv barn. Kongens problem var imidlertid å holde arvingene i live.

Den første sønnen, med samme navn som faren, døde få måneder etter fødselen i 1386.

Den neste sønnen, også kalt Karl, overlevde i ni år før han måtte gi tapt for sykdom. Nå var det sønnen Ludvigs tur. Han rakk å delta i kongens kriger, men ble også syk og døde.

Karl 6 ble kalt den gale, bl.a. fordi han angrep sine egne menn under et felttog. Dessuten kunne han ikke kjenne igjen barna sine – men det var tross alt 12 av dem, og tre av dem het nøyaktig det samme som han selv.

© Geogphotos/Imageselect

Karl hadde nå mistet tre arvinger. Kong­ens fjerde sønn, 16 år gamle Jean, rakk å være tronarving i halvannet år før han også døde – muligens forgiftet av kongens bror, som siklet etter kongetittelen.

Men Karl hadde enda en sønn, som også het Karl. Frankrikes vedvarende krig mot England gikk imidlertid nå så dårlig at Karl 6 måtte anerkjenne kongen av England som sin arving i 1420.

Da Karl 6 døde i 1422, måtte sønnen Karl kjempe i syv år for å erobre tronen.

Fylleseilas kostet tron­arvingen livet

Hvor: Den engelske kanal
Når: 1120

I november 1120 la Vilhelm Adelin, Englands tronarving og barnebarn av Vilhelm Erobreren, ut på en reise som fikk fatale konsekvenser for historiens gang.

Vilhelm Adelin, faren kong Henrik 1 og flere av kongens uekte barn skulle reise hjem til England fra Normandie. En kaptein tilbød kongen å seile dem hjem med Det hvite skip.

Kong Henrik hadde imidlertid et skip som allerede lå og ventet, men prins Vilhelm og rundt 300 av kongens følge tok imot tilbudet.

Som takk forsynte kong­en skipet og besetningen med store mengder vin, og derfor var både passasjerer og mannskap sterkt beruset før avreisen.

Halvsøsterens skrik fikk prins Vilhelm til å snu. Det skulle koste England dyrt.

© Look and Learn/Bridgeman Images

Da skipet la fra land om kveld­en, oppfordret Vilhelm kapteinen til å prøve å ta igjen kongens skip. Plutselig gikk skipet på et skjær og begynte å synke.

Prins Vilhelm kom seg om bord i en jolle og var på vei bort da han hørte halvsøsterens skrik fra skip­et. Han snudde båten, men den kantret da flere dusin andre også hoppet ned i jollen. Alle druknet.

En knust kong Henrik måtte i stedet utrope datteren Matilda til tronarving, men selv om adelen lovet å støtte henne, endte det i en brutal maktkamp.

En krønikeskriver skrev: “Intet skip som noen­sinne har seilt, har brakt England en så stor katastrofe.”

© Shutterstock

Problembarn felt av et svin

Hvor: Frankrike
Når: 1116-1131

Som sønn av Frankrikes Ludvig 6 ble den unge prins Filip utropt som sin fars med­regent da han fylte 13 år i 1129.

Prinsen viste seg snart å være litt av et problembarn.

Han nektet å følge farens anvisninger, og – som krønikeskriveren Walter Map skrev – “Han drev bort fra den oppførselen som hans far fulgte, og med sin overdrevne stolthet og tyranniske arroganse var han en byrde for alle.”

Filip skulle imidlertid aldri komme til å regjere Frankrike alene. Bare to år etter kroningen red han forbi et marked, og en rømt gris sprang ut foran Filips hest, som gikk over ende.

Den unge Filip døde av skadene få dager senere.

Selv om sønnens død var en katastrofe for foreldrene, var det utvilsomt mange som i all stillhet takket grisen.

Prinser endte livet i Tårnet

Hvor: England
Når: 1483

Englands kong Edvard 4 døde i 1483. Sønnen med samme navn skulle overta tronen som Edvard 5.

Men siden tronarvingen bare var tolv år gammel og broren bare ni, ble brødrenes onkel Rikard, hertugen av Gloucester, satt til å styre riket til Edvard var gammel nok til å regjere.

Rikard hadde derimot ikke til hensikt å tillate at noen av de to guttene fikk komme til makten.

Den planlagte kroningen av Edvard 5 ble utsatt gang på gang, og etter noen måneder utropte Rikard seg selv til konge.

Tronarvingen Edvard 5 og lillebroren Rikard ble fengslet i Tower of London og myrdet like etter.

© AKG-Images/WHA/World History

Samtidig erklærte den nykronte kongen at de to prinsene ikke var rettmessige arvinger siden giftermålet mellom deres far og mor ifølge ham ikke hadde vært legitimt.

Prinsene ble derfor fengslet i Tower of London. I juli 1483 prøvde en gruppe adelsmenn å befri de to prinsene, uten å lykkes. Ingen hørte noensinne fra dem igjen.

Man antar at de ble drept.

I 1674 dukket skjelettene av to gutter opp under en trapp i Tower of London.

De ble aldri nærmere undersøkt, men man antar at det var levningene etter de to prinsene.

Historiens uheldigste arving tapte fire kongeriker

Hvor: Sør- og Øst-Europa
Når: 1372-1407

Blant de mange arvingene som aldri fikk en kongetrone, var det ingen som kom så nær så mange ulike troner som franske Ludvig 1, hertug av Orléans.

Som nest eldste sønn av den franske kongen Karl 5 var Ludvig ikke hovedarving til den franske tron­en.

I stedet ble han forlovet som barn i 1374, med den ungarske prinsessen Katarina.

Hennes far, kongen av Ungarn, hadde ingen sønner. Etter giftermålet kunne Ludvig ikke bare bli konge i Ungarn, men også i Polen, som svigerfaren hadde arvet etter sin onkel.

I tillegg kunne Ludvig arve svigerfarens krav på kongedømmet Napoli.

Men i 1378 døde prinsesse Katarina, og alle drømmer om en kongetittel ble knust.

Heldigvis fikk Ludvig nok en gang hjelp fra Ungarn – denne gang i form av den ungarskfødte dronning Elisabeth av Bosnia.

Ved å gifte seg med hennes datter Maria ville Ludvig enda en gang stå først i rekken til de ungarske, polske og napolitanske tronene.

Dessverre var Maria allerede forlovet med hertug Sigismund av Luxemburg – men den forlovelsen kunne oppheves med velsignelse fra pave Clemens 7. Og det ble den.

Ludvig giftet seg med Maria i 1385 og var nok en gang arving til hele tre europeiske­ troner.

Men dessverre for Ludvig var Clemens 7 ikke datidens eneste pave. Den katolske kirke var splitt­et i to, og i Ungarn lyttet adelsmennene mer til pave Urban 6 i Roma enn til Clemens 7, som satt i franske Avignon.

Da den forsmådde hertug Sigismund invaderte Ungarn like etter, møtte han ingen motstand.

Sigismund fikk annullert Marias ekteskap og giftet seg så med henne. Ludvig var dermed ute i kulden igjen.

Hjemme i Frankrike hadde Ludvigs bror arvet farens trone og regjerte nå som Karl 6, men han var psykisk ustabil og hadde ingen mannlige arvinger.

Ludvig var derfor en sikker kandidat til å arve tronen. Men han ble snart uvenner med onkelen, Jo­han­nes den fryktløse. Det endte fatalt.

I 1407 ble Ludvig overfalt av 15 menn midt i Paris’ gater. Han fikk hendene hugget av, og kraniet ble kløvd i to.

Angrepet kostet Ludvig både livet og hans fjerde sjanse til å arve en trone.

Ludvigs jakt på en konge­trone endte midt i en gate i Paris, der han ble hugget ihjel.

© Fine Art Images/Imageselect

Pavesønn ble stukket ned

Hvor: Roma
Når: 1497

Giovanni Borgia var ikke sønn av en konge eller hertug.

Faren hans var derimot den mektigste mannen i middelald­erens Europa: Pave Alexander 6. Giovanni, vanligvis kalt Juan, ble sist sett i live da han forlot en fest i Roma om natten 14. juni 1497.

Giovanni Borgia ble knivstukket ni ganger og fikk halsen­ skåret over.

© The Holbarn Archive/Bridgeman Images

Neste morgen ble Juans lik funnet i elven Tiber med halsen skåret over og ni knivstikk i kroppen.

Liket hadde fremdeles penger på seg, så rovmord var utelukket.

© Vasari Corridor/Wikimedia Commons

Juans far, pave Alexander 6, ble bl.a. beskyldt for å ha forgiftet sin motstander, kardinal­ Adriano Castellesi.

© Museo di Palazzo Venezia/Wikimedia Commons

Juans bror, Cesare, lot håndlangerne sine drepe flere av hans fiender.

© National Gallery/Wikimedia Commons

Juans søster Lucrezia var mistenkt for å stå bak flere giftmord på ektemenn og politiske motstandere.

I stedet ble mistanken rettet mot Juans lillebror Gioffre. Juan hadde hatt en affære med Gioffres kone, i tillegg ønsket Gioffre storebrorens plass i familien.

Juan hadde vært pavens yndlingssønn og sto først i køen når paven delte ut titler. Det ble derimot aldri bevist at Gioffre sto bak mordet.

Rikard Løvehjerte ble tatt til fange av Leopold av Østerrike og anklaget for drap.

© The Holbarn Archive/Bridgeman Images

Løvehjerte sto bak snikmord

Hvor: 1192
Når: Jerusalem

I april 1192 ble hertug Konrad av Montferrat valgt til ny konge av Jerusalem av de kristne korsfarerne.

Men allerede få dager senere, da den nyutnevnte kong Konrad vandret rundt i gatene i Jerusalem, ble han overfalt.

“Mens han gikk fornøyd rundt kom to unge menn uten kapper, men bevæpnet med kniver, løpende og stakk ham i kroppen så han falt over ende," ifølge krønikeskriveren Ambroise.

Morderne tilhørte den fryktede muslimske sekten assasinerne. De var spesialtrente snikmordere, og blant de dyktigste i sitt slag i middelalderen. Men hvem hadde engasjert dem?

Det var mange rykter. Noen mente av Rikard 1 Løvehjerte sto bak, siden han hadde vært en arg motstander av Konrads kandidatur til tittelen som konge av Jerusalem.

Før han døde skal en av de arresterte snikmorderne ha utpekt Løvehjerte som bakmann.

Da Løvehjerte senere var på vei hjem, ble han tatt til fange av Konrads fetter, Leopold 5 av Østerrike.

Leopold tok Løvehjerte til den tysk-romerske keis­eren og anklaget ham for mord. Løvehjerte ble imidlertid satt fri mot en betaling på 35 tonn sølv.

Lurt av tanten

Hvor: Norden
Når: 1375-1412

Da danske kong Valdemar 4 døde i 1375, var det meningen at barnebarnet Albrekt 4 av Mecklenburg skulle arve tronen.

Men Albrekts tante, Margrete, hadde andre planer. Hun fikk overtalt den danske adelen til å velge hennes sønn Olav til konge – og henne selv som midlertidig regent.

Margrete ydmyket Albrekt av Mecklenburg ytterligere ved etter Albrekts død å adoptere hans nevø og utnevne ham til sin arving.

© Prisma Archivo/Imageselect

Noen år senere ble Olav også valgt til konge av Norge.

I 1387 invaderte Margrete Sverige, og med den svenske adelens velsignelse satte hun Olav på tronen også der.

Nå var Margrete formynderregent i alle de tre nordiske rikene.

Men så døde den 17 år gamle Olav, og Albrekt var plutselig først i arverekken igjen.

Margrete innkalte imidlertid straks rikets viktigste menn, som gikk med på at hun ble riksforstander.

Albrekt var blitt lurt igjen, og han døde like etter.

Den svarte prins ødela seg selv

Hvor: England
Når: 1330-1376

Edvard av Woodstock, kjent som Den svarte prins, var Englands kanskje mest perfekte tronarving.

Som eldste sønn av kong Edvard 3 førte han de engelske hærene fra seier til seier og ble utropt til tidens største ridder.

Edvard av Woodstock kunne ha blitt en av Englands­ sterkeste­ konger.

© Angelo Hornak/Imageselect

Men i iveren etter å imponere alle ble han såret et utall ganger, og i 1376 var kroppen så svekket at han døde av dysenteri.

Året etter døde faren og Den svarte prinsens sønn Rikard 2 arvet tronen, men i motsetning til faren var han tyrannisk og psykisk ustabil.