I middelalderen var det svært få karrieremuligheter. Hvis du ble født bonde, døde du sannsynligvis også som bonde. Hvis faren din var skomaker, endte du sannsynligvis opp med å lappe såler. Og hvis foreldrene dine tjente for de velstående, var utsikten til et liv som tjener høyst sannsynlig.
Men ett sted i middelalder-samfunnet kunne du få oppfylt dine villeste drømmer: hvis du hadde litt skuespillertalent, mestret en smule matematikk, hadde raske hender og, viktigst av alt, var utstyrt med god fantasi, kunne du bryte den sosiale arven og gå fra lutfattig hjemløs til kongens mest betrodde venn. For spåkoner og -menn kunne «evnen» til å forutsi fremtiden nemlig være gull verdt.
Formel fortalte om fremtiden
Spådomskunsten hadde kanskje sin storhetstid i middelalderen, men historikere vet at fremtiden var en lukrativ forretning allerede for 2500 år siden. Arkeologer har nemlig funnet 13 papyrusfragmenter av en spåmannsguide fra antikkens Hellas som ble brukt av orakelet i Astrampsychos.
Verdens eldste spådom er nedskrevet på en gresk papyrus som i dag befinner seg i British Library i London.
Papyrusen er i sin fulle form en spådomsmanual med kolonner av tall - ved siden av hvert tall står det en prefabrikkert setning. Nysgjerrige sjeler kunne møte opp hos orakelet, hvor de ble bedt om å nevne et tilfeldig tall. Ved siden av tallet 101 sto for eksempel den allerede nedskrevne spådom: «mottar du egg, vil det bringe problemer eller ulykke».
Selv om spådommer eksisterte allerede i oldtiden, var det i middelalderens Europa at jobben som sannsigerske fikk sin storhetstid. Her fant omreisende romer ut at deres eksotiske utseende og isolerte levemåte kastet et slør av mystikk over dem. Mystikken tiltrakk seg nysgjerrige sjeler som kunne få lest fremtiden i håndflatene.
Med tiden utviklet spåkonene et helt system for håndens linjer som fortalte om begivenheter i en fjern fremtid, som: «Du er generelt uheldig i kjærlighet», eller den nærmeste fremtiden, á là: «Du vil snart møte kjærligheten».
Ryktene sa at visse spåkoner visste hvordan de skulle utnytte situasjonen. Mens hun holdt klienten i hendene under seansen, kunne en kvikk partner raskt tømme dennes lommer.
«Mottar du egg, vil det bringe problemer eller ulykke». Gresk papyrus med spådommer.
Å få sin fremtid forutsagt ble enormt populært på 1500-tallet – og med god grunn. Ikke bare følte kundene seg klokere og ofte mer oppløftet etter å ha blitt spådd; hvert besøk og hvilken metode spåkonen valgte var i seg selv alltid en spennende overraskelse.
Noen ganger tok spåkonen fatt i hendene og leste i vei. Andre ganger kunne skyenes form og bane avsløre skjebnesvangre nyheter om kjærlighet og økonomi. Jord og kaffegrut sendte tilsynelatende magiske signaler til de kloke konene, mens en av de mest populære metodene var å la høns vandre rundt og plukke opp korn. Avhengig av hønenes sult og rute, kunne spåkonen komme med rosenrøde løfter eller uhyggelige varsler.
Spillkort var en hit
En metode danket imidlertid ut alle de andre og var spåkonens viktigste forretningskort – bokstavelig talt – for de mystiske tarotkortene ga et ekstra lag spenning under spåingen. Her trakk kunden nemlig selv kortet og avgjorde dermed sin egen fremtid.
Kort og håndflater var flittig brukt
Det var særlig to metoder som var populære blant spåkoner: enten skulle kunden trekke tarotkort, hvor narren var ettertraktet, eller også skulle håndflaten leses med dens mange linjer.
Narren
Narren går lykkelig og naiv ut i verden uten å se seg for. Han holder på å falle over klippekanten, og en hund prøver å advare ham uten hell. Skrittet ut i det farlige er nødvendig for å oppleve eventyr og utvikling og vende hjem som et klokere og kanskje rikere menneske.
Håndflaten
Alle håndflater er unike, og hver krusning, fordypning og markering har en betydning for håndlesningen. Bare på tommelfingeren kan spåkonen finne kunnskap om klientens emosjoner, kløkt og vilje.
Kortene dukket første gang opp i Italia på midten av 1400-tallet. Her ble de brukt som vanlige spillkort i et spill, tarocchi, som minner litt om våre dagers bridge. De fargerike kortene fant med tiden veien inn i spåkonenes telt, der kundene trakk lystelig i vei for å få kunnskap om sin skjebne. Spesielt to kort varslet store endringer i livet:
Kortet «Døden», med en tegning av et ridende skjelett med ljå, skulle ikke tas bokstavelig. Likevel kunne kortet gi både sjokk og fortvilelse til de uheldige som trakk det dystre motivet på papp-biten. Men «Døden» spådde ikke alltid døden – kortet varslet om at store endringer var på vei. I en tid da store endringer ofte var likestilt med sult, naturkatastrofer, fattigdom eller krig, levde «Døden» likevel opp til sitt rykte.
Dødens mer positive følgesvenn var «Narren». Også dette kortet symboliserte forandring, men mer i form av en reise som kunden snart skulle legge ut på – fysisk eller i ånden. Reisen rommet usikkerhet og fallgruver, men også eventyr og utvikling.
«Døden symboliserte alltid at store endringer var på vei».
For de dyktigste spåkonene ventet en lukrativ fremtid. Deres rike klienter ønsket nemlig ikke bare å kjenne sin egen fremtid; de ville også vite om tiden var gunstig for en krig eller et plyndringstokt. Derfor hadde fyrster og konger ofte, i tillegg til sin personlige lege, prest og generaler, også spåkoner og -menn til å gi dem råd.
Sannsigerske var dermed faktisk en av få karrieremuligheter for uutdannede fattige i middelalderen. Og en spåmann som den kjente Nostradamus jobbet seg helt inn i kongeslottets indre gemakker. Nostradamus spådde seg vei ut av livet sitt som apoteker for å ende som personlig rådgiver for den franske kong Karl 9., etter at han i sine visjoner hadde forutsett at kongehuset ville havne i trøbbel.
Nostradamus' forutsigelser er bevart og blir fortsatt gransket. Og folk med trang til å kjenne fremtiden har uante muligheter for å bli spådd – personlig eller online – selv med den eldste metoden innen faget: manualen som ble brukt av orakelet i Astrampsychos. Den oversatte papyrusen ligger i dag online på British Library, hvor nysgjerrige sjeler kan stille et spørsmål, taste inn et tall og få svar om fremtiden – nøyaktig som de gamle grekerne for 2500 år siden.