Torturmetoder: Historiens ti mest brutale

Tortur ble innført i middelalderen som en legal metode for blant annet å få kjettere til å tilstå. Men tortur hadde vært kjent lenge før det.

Jeg vurderer viljestyrke etter hvor mye motstand, smerte, tortur man kan holde ut og kjenner og kan vende til sin fordel
Friedrich Nietzsche

Det var 15. mai 1252 at pave Innocens 4. i sin bulle Ad Extirpanda ga inkvisisjonen nesten uinnskrenket rett til å bruke tortur i kampen mot kjettere. Dette markerte starten på et svart avsnitt i menneskehetens historie, som først tok formelt slutt da den katolske kirken forbød tortur i 1816.

Men de brutale metodene hadde eksistert lenge før Innocens 4., og på tross av forbudet fortsatte tortur å være et vanlig forhørsinstrument - når bare mer diskré og med andre betegnelser - men fortsatt uhyre smertefullt.

1. Hudløs smerte

I oldtidens Assyria torturerte man folk ved å flå dem levende. Offeret ble kledt naken og lenket til en påle før torturisten langsomt begynte å skrelle huden av med en skarp kniv.

Fremgangsmåten gikk ut på å begynne med hodet og arbeide seg nedover kroppen til man nådde føttene, men den intense smerten medførte at døden som oftest hadde inntrått da kniven hadde nådd et stykke ned på brystkassen.

Tortur skulle avskrekke fienden

Senere kilder i Midtøsten beskriver fremgangsmåten i minste detalj. Det finnes flere beretninger om at fangede soldater fikk denne behandlingen, både for å hale opplysninger ut av dem og for å avskrekke fiendens hær.

Aztekerne i Mexico brukte metoden i forbindelse med religiøse ritualer, og man vet dessuten om enkelte tilfeller fra europeisk middelalder.

2. Bronseoksen

En katolsk legende forteller om Sankt Eustachius som omkring år 100 led martyrdøden ved å bli stekt levende i en bronseokse. Det er usikkert om fortellingen holder vann, men kildene beretter at bronseoksen har eksistert i forskjellige versjoner.

Senere i historien konstruerte romerne apparatet i form av en okse av bronse. Inn i oksen kom man gjennom en dør i siden, som deretter ble stengt, og når det ble tent opp ild under oksen, kunne man høre offerets skrik ut av oksens munn mens det ofte sto damp ut gjennom bronseneseborene. Bronseoksen var blitt et stykke morbid underholdning

Stekt i en metallkiste

Den greske historikeren Herodot beskrev varmetortur alt i 5. århundre f.Kr. Metoden besto i at offeret ble stengt inne i en metallkiste før man gjorde opp et bål under kisten. Metoden var i bruk som tortur i oldtidens Hellas, men fordi et stort antall varmegrader lett kan få døden til følge, er dette et godt eksempel på at grensen mellom tortur og smertefull henrettelse ofte var hårfin.

3. Søvnløshet

Middelalderens inkvisisjon mørnet sin torturofre og skaffet raske tilståelser ved å nekte de ulykkelige søvn.

Kjettergaffelen

Man brukte et spisst lite instrument som kaltes kjettergaffel. Det var en liten jernstang med to svært spisse gaffeltenner i hver sin ende. Den ene tannen ble plassert på brystet eller kragebenet og den andre under haken. En rem bak nakken sikret både at instrumentet ikke falt av, og at offeret ble tvunget til å holde hodet i en smertefull stilling.

Spissene ville bore seg inn i offeret hvis søvnen nærmet seg, og hodet seg forover. Etter å ha blitt tvunget til å stå i et par døgn med denne innretningen, var de aller fleste villige til å tilstå nesten hva det skulle være.

4. Lidelsens pære og tungetangen

Løgn og blasfemi ble straffet hardt i middelalderen. Blant metodene som skal ha vært i bruk mot den slags overtredelser, blir Lidelsens pære nevnt.

Knuste kjevepartiet

En pæreformet jernkule ble stukket inn i munnen på offeret. Den satt på en aksling av jern, som hadde en liten sveiv i den andre enden, og når man sveivet, åpnet pæren seg i tre eller fire deler som kronbladene på en blomst.

Virkningen var dramatisk. Når pæren åpnet seg, ble munnhulen spent til det ytterste og kjevepartiet knust. Evnen til å snakke tydelig var ødelagt for alltid.

Det er bevart flere eksemplarer av instrumentet på torturmuseer, men det er uvisst om det noen gang ble brukt. En kilde fra 1639 nevner at røvere brukte det på sine ofre for å hindre at de ropte om hjelp under ranet, men det finnes ingen sikre kilder som setter det i forbindelse med tortur.

Tungen ble revet ut

Derimot hadde samtiden et instrument som man vet har vært i bruk, og som var minst like effektivt. En spesialkonstruert tang fikk et fast grep om offerets tunge, som ble revet ut med et raskt rykk. Deretter ville offeret ikke lenger være i stand til å lyve eller håne Gud.

5. Strekkbenken

Det høres høye smell når knokkelledd blir dratt fra hverandre. En runde på strekkbenken var ikke dødelig, men den gikk for å være en av de mest smertefulle formene for tortur. Offeret ble lagt på benken, det ble bundet tau rundt håndleddene og anklene, og ved hjelp av tromler ble armene og bena trukket langsomt i hver sin retning.

I tur og orden gikk knoklene ut av ledd, og trakk torturisten lenge nok, oppsto det også varige skader på muskelvevet. Enkelte ganger kunne et helt lem bli revet løs fra kroppen – som regel var det en arm.

Tempelridderne på strekkbenken

Strekkbenken ble hyppig brukt da den katolske kirken fra 1307 sendte inkvisitorene ut på jakt etter medlemmer av Tempelridderordenen. Ofte var det nok til å få en tilståelse hvis man tvang en mistenkt til å overvære en annen som fikk en runde på benken.

6. Scavenger’s Daughter

Scavenger’s Daughter

Brutaliteten i torturkamrene under Tower of London i Henrik 8.s regjeringstid (1509–1547) kunne lett måle seg med middelalderens inkvisisjoner.

Engelskmennene utviklet sin egne raffinerte redskaper, og nettopp på den tiden var den beryktede Scavenger's Daughter i bruk. Den virket omvendt av strekkbenken ved å klemme menneskekroppen sammen.

Neseblod og brukket ryggrad

Apparatet av jern lignet en stor "A". Øverst var det en ring som ble lagt rundt offerets hals, håndleddene ble festet på midten og bena nederst. Så ble knærne presset så kraftig opp mot ansiktet at den krumme kroppsstillingen i de fleste tilfeller førte til neseblod, og ryggraden ble utsatt for så stort press at det var fare for at den kunne brekke.

7. Vanntortur: En følelse av å drukne

Waterboarding-redskap i Tuol Sleng Genocide Museum i Kambodsja

Blant de mye omtalte turturmetodene fra moderne tid er waterboarding. Den består i at offeret spennes fast på et brett med hodet litt nedover. Et vått klede legges over ansiktet, og når det helles vann på kledet, opplever offeret en følelse av å drukne.

Vanntortur er gammelt nytt

Men metoden er langt fra ny. Den spanske inkvisisjonen brukte tortura del aqua, altså vanntortur, som stort sett var det samme. Da ble en godt fuktet klut stappet inn i offerets munn, og når man helt på mer vann, oppsto den samme følelsen.

Metoden var populær fordi den førte til raske tilståelser uten å etterlate seg fysiske spor. Det fikk i 1631 den tyske jesuitterpresten Friedrich von Spee til å skrive at "det er utrolig hva mennesker sier under torturens tvang, og hvor mange løgner de vil om seg selv og andre, og til slutt er det det torturisten ønsker å høre som er sant."

På 1800-tallet var det mange europeiske land som forbød metoden, noe som ikke hindret USAs senere president Theodore Roosevelt i 1904 å forsvare bruken av den under spansk-amerikanske krigen seks år tidligere. Han skrev at "ingen kom alvorlig til skade."

8. Sølv i øynene

Instrumentet lignet litt på de små beholderne som ble brukt da man stenket vievann på menigheten i middelalderens katolske kirker.

Men i stedet for hellig vann kom det små dråper flytende bly ut av hullene, noe datidens torturister benyttet for å fremskynde tilståelsen hos en tiltalt synder. En litt skarpere metode gikk ut på å skifte blyet ut med sølv, og så dryppe de glødende dråpene direkte i øynene på offeret. Det var uhyre smertefulle og fremprovoserte i de fleste tilfeller en tidlig død.

9. Jernjomfruen: Til de besøkendes glede

Et av de nok mest beryktede torturinstrumentene har sannsynligvis aldri vært benyttet.

Edgar Allan Poe har jernjomfruen med i fortellingen Brønnen og Pendelen, som handler om den spanske inkvisisjonen. Jernjomfruen var en sarkofag av jern der innvendige pigger spiddet offeret når den ble lukket. Piggene var plassert slik at ingen vitale organer ble truffet og pinslene derfor maksimale.

Men sannsynligvis er den tyske filosofen Johan Philipp Siebenkees som fant på instrumentet som et tankeeksperiment i 1790-årene, og de eksemplarene som ble produsert i det 19. århundret var utelukkende til glede for museene som på den måten sikret de besøkende et ekstra grøss.

Den mest berømte jernjomfruen befant seg i Nürnberg, men ble ødelagt under de alliertes bombeangrep på byen i 1944.

10.Strappado: Ingen synlige tegn på vold

Regelbrudd i nazistenes konsentrasjonsleir Sachsenhausen ble ofte straffet med strappado. Metoden går ut på å binde offerets hender bak på ryggen, og deretter henge vedkommende opp etter håndleddene.

Strappado er ytterst smertefullt og medfører ofte at skulderen går ut av ledd. Særlig hvis man henger vekter i offerets føtter. Det er en av grunnen til at inkvisisjonen var flittig bruker av metoden. Fra 1311 befalte pave Clemens 5. at tortur kunne finne sted etter uttrykkelig tillatelse fra den lokale biskopen, samt at arbeidet med å få frem en tilståelse måtte skje "uten knokkelbrudd".

Strappado overlevde også pavens totalforbud mot tortur i 1816, og er fortsatt i bruk i enkelte miljøer.

Les også:

Roseroman, middelalder, frekk
Middelalderen

Vovet middelalderroman lå skjult i arkiv

2 minutter
Middelalderen

Ridderregler gjorde livet surt for middelalderens elite

11 minutter
Middelalderen

Top 10: Historiens beste riddere

4 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!