Stigbøylen og en katedral avslører bedraget
Vår tidsregning er basert på løgn, mener den tyske kalenderskeptikeren Heribert Illig. Dermed må det være en myte at vi lever i år 2022 – i virkeligheten burde kalenderen vise 1725.
Myten som Illig avslørte i 1996, oppdaget han ved å gå gjennom middelalderske skrifter og vurdere arkeologiske funn. Han fant flere klare indisier på at det «mangler» 297 år.
Et av indisiene hans er stigbøylens inntog i Europa: Det tok omtrent 300 år før den nådde fra Øst- til Vest-Europa.
For å fylle ut de manglende årene i historien måtte krønikeskriverne finne på hendelser og personer – blant dem frankernes keiser, Karl den store.
I keiserens residensby Aachen fant Illig en arkitektonisk merkverdighet: Byens domkirke, som ble ferdigstilt i år 803, er utstyrt med en imponerende steinkuppel, som ingen byggmester kopierte i de følgende 150 årene. Kan det være fordi den ble bygget mye senere? spør Illig.
Mannen bak bedraget er angivelig den tysk-romerske Otto 3., som med pave Sylvester 2.s hjelp fikk årstallet til å hoppe fra 702 til 999, slik at de kunne oppleve Jesu gjenkomst i år 1000.
Vikinger knuser teorien om en falsk middelalder
Ideen om 297 år med oppfunnet middelalder er et spennende tankeeksperiment! Tenk om to mektige menn klarte å jukse med kalenderen for å oppleve Jesu gjenkomst.
I den tidlige middelalderen ble det antatt at dommedag skulle inntreffe i år 1000, så motivet for et bedrag er forståelig. Mindre overbevisende er indisiene som Heribert Illig har lagt frem.
Han kaller middelaldertekster forfalskninger når de helt åpenbart er senere kopier.
For skandinaver representerer de berørte århundrene selve vikingtiden, som i aller høyeste grad kan påvises med arkeologiske funn og dateres nøyaktig med for eksempel dendrokronologi (dvs. analyse av årringer i tre).
Illigs teori har flere tilhengere, men så vidt vites ingen i Norden.