Smeltende ur Dali

«Vi lever i 2022»

Den tyske kalenderkritikeren Heribert Illig mener at paven og den tyske keiseren i middelalderen fant opp 297 år. Jukset de med tiden for å oppleve Jesu gjenkomst?

Den tyske kalenderkritikeren Heribert Illig mener at paven og den tyske keiseren i middelalderen fant opp 297 år. Jukset de med tiden for å oppleve Jesu gjenkomst?

Shutterstock

Stigbøylen og en katedral avslører bedraget

Vår tidsregning er basert på løgn, mener den tyske kalenderskeptikeren Heribert Illig. Dermed må det være en myte at vi lever i år 2022 – i virkeligheten burde kalenderen vise 1725.

Myten som Illig avslørte i 1996, oppdaget han ved å gå gjennom middelalderske skrifter og vurdere arkeologiske funn. Han fant flere klare indisier på at det «mangler» 297 år.

Et av indisiene hans er stigbøylens inntog i Europa: Det tok omtrent 300 år før den nådde fra Øst- til Vest-Europa.

For å fylle ut de manglende årene i historien måtte krønikeskriverne finne på hendelser og personer – blant dem frankernes keiser, Karl den store.

Katedralen i Aachen

Heribert Illigs mistanke er bl.a. blitt vakt av kuppelen over katedralen i Aachen.

© Shutterstock

I keiserens residensby Aachen fant Illig en arkitektonisk merkverdighet: Byens domkirke, som ble ferdigstilt i år 803, er utstyrt med en imponerende steinkuppel, som ingen byggmester kopierte i de følgende 150 årene. Kan det være fordi den ble bygget mye senere? spør Illig.

Mannen bak bedraget er angivelig den tysk-romerske Otto 3., som med pave Sylvester 2.s hjelp fikk årstallet til å hoppe fra 702 til 999, slik at de kunne oppleve Jesu gjenkomst i år 1000.

Keiser Otto 3.

Keiser Otto 3. håpet angivelig å møte Jesus.

© World History Archive/Imageselect
©

FOR

Etterlatte skrifter: Illig bemerker at dokumenter som dateres til århundrene før årtusenskiftet, må ha blitt laget senere fordi de er skrevet med en nyere skrifttype.

Få arkeologiske funn: Det er funnet kun få bygningsrester fra de tre århundrene, noe Illig tolker som at det slett ikke ble bygget noe.

Den langsomme stigbøylen: Fra steppene nådde stigbøylen til det østlige Europa rundt år 570. Men i de neste 300 årene gikk utbredelsen i stå. Først på 900-tallet hadde hele Europa fått kjennskap til den gode ideen, påpeker Heribert Illig og hans tilhengere.

Les flere argumenter her:
www.fantomzeit.de/?p=70

©

IMOT

Munkene kopierte: Det Illig kaller forfalskninger, er i virkeligheten kopier. I middelalderen var avskrift den eneste måten å redde en originaltekst som holdt på å bli ødelagt, på.

Bygging i middelalderen: I den mørke middelalderen ble storparten av husene bygget av forgjengelige materialer som tre og lær, som ikke har etterlatt seg mange spor.

Snever historieoppfatning: Illig har blitt kritisert for å fordype seg snevert i det frankiske området. Rundt frankernes rike er det rikelig med bevis på at historien fortsatte. Det er for eksempel i denne tiden at profeten Muhammed dukket opp og det muslimske riket ekspanderte. Vikingtiden faller også sammen med de såkalte oppfunne århundrene.

Vikinger knuser teorien om en falsk middelalder

Ideen om 297 år med oppfunnet middelalder er et spennende tankeeksperiment! Tenk om to mektige menn klarte å jukse med kalenderen for å oppleve Jesu gjenkomst.

I den tidlige middelalderen ble det antatt at dommedag skulle inntreffe i år 1000, så motivet for et bedrag er forståelig. Mindre overbevisende er indisiene som Heribert Illig har lagt frem.

Han kaller middelaldertekster forfalskninger når de helt åpenbart er senere kopier.

For skandinaver representerer de berørte århundrene selve vikingtiden, som i aller høyeste grad kan påvises med arkeologiske funn og dateres nøyaktig med for eksempel dendrokronologi (dvs. analyse av årringer i tre).

Illigs teori har flere tilhengere, men så vidt vites ingen i Norden.

MYTEKNUSERNES DOM: Et fascinerende tankeeksperiment.

© HISTORIE

Lytt også til MYTEKNUSERNE som podkast i din foretrukne app – hvor vi tar opp de største skrønene fra historien.