I mer enn 800 år har innbyggerne langs Cardigan Bay på vestkysten av Wales fortalt historier om to mystiske øyer som forsvant i havet. Nå er det mye som tyder på at det ikke bare er fri fantasi.
Øyene, som også er kjent som Wales’ Atlantis, ble første gang nevnt i en bok med tittelen The Black Book of Carmarthen – en samling historier om walisiske helter skrevet ned rundt år 1250.
Ifølge svarteboken skulle øyene huse kongeriket Cantre’r Gwaelod. Nå har professor Simon Haslett fra Swansea University og David Willis fra Oxford University sammen studert bevis på at øyene eksisterte. De er tegnet inn på det første detaljerte kartet over De britiske øyer ca. 1280.
«De to øyene er tydelig markert, og dette kan støtte de samtidige fortellingene om tapt land som er nevnt i The Black Book of Carmarthen», forklarer Haslett.
Lat jomfru ble øyenes undergang
Ifølge en lokal myte forsvant de to øyene da en jomfru forsømte å lukke brønnen sin ordentlig. Brønnen fløt over og oversvømte øyene.
En mer troverdig forklaring fra 1600-tallet nevner diker som beskyttet de lavtliggende øyene mot oversvømmelse. En av kongerikets prinser sørget ikke for å vedlikeholde dikene ordentlig, så havet brøt gjennom og slukte hele Cantre’r Gwaelod.