Olympens tolv greske guder styrte Hellas

Gudekonge uten hemninger

Den mektigste guden i antikkens Hellas var Zevs. Mange av de greske bystatene hadde demokratisk styre, men det var ikke noe demokrati på Olympen, der Zevs hersket som konge over de greske gudene.

Grekerne var imidlertid utpreget patriarkalske, og befolkningen så opp til Zevs som en streng og rettferdig farsfigur som sørget for stabile sosiale relasjoner.

Fra sin bolig på Olympen kunne himmelguden kontrollere skyene og straffe sine motstandere med lynnedslag. Zevs kunne være overalt og forvandle seg som han ville – en evne han spesielt brukte til å forføre kvinner.

Ifølge en av mytene lokket han den nysgjerrige fønikiske kongedatteren Europa til seg ved å ta form av en hvit okse. Da prinsessen hadde klatret opp på ryggen hans, bar Zevs henne over havet til Kreta, hvor han antok menneskeskikkelse og lå med henne.

Flere greske konger utnyttet mytene til å hevde at de selv nedstammet fra Zevs. Deres håp var at undersåttene skulle tro på den guddommelige arven og avstå fra å kreve demokratiske reformer.

Hos romerne tilsvarer Jupiter Zevs.

Zevs er gud for

• Himmelen og skyene
• Torden og alle mulige andre former for vær

De ni musene

Zevs fikk et vell av barn – bl.a. ni døtre med Mnemosyne, inspirasjonens og erindringens gudinne. De ni døtrene ble kalt muser, og de hjalp hvert sitt område innenfor kunstens verden.

• Kalliope: Musenes leder og ansvarlig for den episke diktning.
• Kleio: Historieskrivning og kitharaspill (strengeinstrument).
• Melpomene: Tragedie og klagesang.
• Erato: Erotisk diktning.
• Euterpe: Fløytespill.
• Terpsikhore: Dans, korsang og lyrespill.
• Urania: Astronomi og læredikt.
• Thalia: Komedie.
• Polyhymnia: Sang, dans, pantomime og geometri.

Zevs' kone skapte Melkeveien

Hera var gudenes dronning og bodde på Olympen sammen med sin ektemann, Zevs. Når hun reiste gjennom verden, satt Hera i en vogn trukket av påfugler.

Selv om gudinnen ikke hadde mye hell i sitt eget parforhold, var hennes ansvarsområde ekteskapet og barnefødsler. Hera ble spesielt dyrket av de greske kvinnene, som i de fleste tilfeller var hjemmeværende husmødre. Kvinnene hadde ansvaret for barnepasset og de daglige gjøremålene i huset.

Hera hadde selv sønnene Ares og Hefaistos med Zevs, som stadig var utro mot henne. Hera ønsket ikke å passe på barna som kom ut av ektemannens eskapader, og ifølge en myte sendte hun to slanger for å drepe Zevs' sønn med en menneskekvinne, spedbarnet Herakles. Gutten kvalte imidlertid slangene i vuggen med bare nevene.

En annen myte forteller hvordan Herakles ble plassert inntil Heras bryst mens hun sov. Babyen bet så hardt at gudinnen våknet og kastet ham fra seg. Grekerne trodde at melken – som sprutet ut over nattehimmelen fra Heras bryst – ble stjernene i Melkeveien.

I romersk mytologi tilsvarer Juno Hera.

Hera var gudinne for

• Ekteskap
• Barnefødsler
• Alt som hadde med kvinner å gjøre

Havets hersker kastet om på skipene

For de mange grekerne som seilte på Middelhavet om bord i triremer – elegante seilskip med rader av årer – var det helt avgjørende å stå på god fot med Poseidon.

Den greske havguden var lunefull og hevngjerrig, og fra havets dyp kunne han utløse voldsomme stormer og jordskjelv hvis han ble utfordret.

I 464 f.Kr. ble Sparta ødelagt av et jordskjelv, og de fleste grekere tolket det som havgudens hevn. Spartanerne hadde nemlig vanæret et Poseidontempel ved å ta til fange en gruppe mennesker som hadde søkt tilflukt i helligdommen.

Imidlertid hadde Poseidon også en kjærlig side. Han forelsket seg i havgudinnen Amfitrite, som flyktet fra den mektige guden i angst. Poseidon sendte en delfin etter henne, og den overtalte henne til å vende tilbake.

Sammen fikk Poseidon og Amfitrite en sønn, Triton, som kunne styre havvindene ved å blåse i en konkylie. Poseidon selv kunne sette i gang en storm ved å slå med våpenet sitt, treforken.

Neptun i romersk mytologi tilsvarer Poseidon.

Poseidon var grekernes gud for

• Havet
• Jordskjelv
• Hester

Blomstrende gudinne underviste i jordbruk

I sin rolle som gudinne for fruktbarhet og høst var Demeter en av de viktigste gudene for de 80 prosentene av Hellas' befolkning som levde av jordbruk – et yrke som gudinnen ofte fikk æren for å ha lært grekerne.

I Athen ble hun om høsten hyllet under thesmophoriefesten, hvor kun kvinner fikk delta. Kvinnene sov i løvhytter på en høyde og utførte ritualer som skulle sikre neste års kornhøst og deres egen fruktbarhet.

De greske kunstnerne hyllet Demeter ved å avbilde henne sammen med blomster, frukt og korn. Gudinnen hadde en datter, Persefone, som ifølge «Demeterhymnen» fra 600-tallet f.Kr. ble bortført av dødsguden Hades. I sorg over ranet av datteren forsømte Demeter avlingene sine.

For å forhindre hungersnød overtalte de andre gudene Hades til å løslate Persefone fra dødsriket – men først fikk dødsguden henne til å spise fire granateplefrø. Frøene tvang Persefone på magisk vis til å vende tilbake til Hades i fire måneder hvert år, når jorden lå gold.

Ceres hos romerne tilsvarer Demeter i gresk mytologi.

Demeter var gresk gudinne for

• Fruktbarhet
• Høst
• Landbruk

Athens beskytter sprang ut av fars panne

Grekerne anså Athene for å være en aktiv gudinne som ofte blandet seg inn i menneskenes liv. I tillegg til å være gudinne for krig, kunsthåndverk og visdom var hun også bystaten Athens beskytter.

Vervet fikk hun ved å overgå Poseidon i en gavekonkurranse. Mens havguden forærte athenerne en ubrukelig saltvannskilde som ingen kunne drikke av, begeistret Athene folket med et fruktbart oliventre. De takknemlige innbyggerne viet Akropolishøyden til gudinnen som i sin visdom hadde sett nøyaktig hva athenerne helst ville ha.

Athene ble ansett som klok på grunn av en legende som fortalte at hun ble født ut av en hjerne. Athenes mor, Metis, hadde angivelig blitt slukt av sin elsker, Zevs, som fryktet at Metis skulle føde en sønn som ville myrde ham. Etterpå fikk Zevs så vondt i hodet at smedguden Hefaistos måtte hugge hull i gudekongens pannebrask. Ut sprang Athene – fullt utstyrt og med våpen i hånd.

Minerva hos romerne tilsvarer Athene hos grekerne.

Athena var gresk gudinne for

• Visdom
• Krig
• Kunsthåndværk

Lyrespiller brukte kjemisk krigføring

For vanlige grekere var Apollon – guden for spådomskunst, musikk og helbredelse – spesielt knyttet til oraklet i Delfi, hvor han ifølge en fortelling hadde beseiret den store slangen Pyton.

I Delfi kunne folk stille spørsmål til Pythia, en prestinne som i transe kanaliserte Apollons svar direkte til spørreren. Hvert fjerde år ble De pythiske leker holdt til ære for den populære spådomsguden. Sportsstevnet var spesielt kjent for sine veddeløp.

Apollon ble fremstilt med en jaktbue som han kunne avfyre sykdomsbefengte piler med. Han bar dessuten en lyre som guden Hermes hadde laget av et skilpaddeskjold.

Under den trojanske krigen ble Apollon ifølge «Iliaden» rasende da kong Agamemnon tok en Apollon-prests datter til fange. Guden avfyrte derfor et regn av piler mot de greske troppene, som umiddelbart ble rammet av pest. Først da Agamemnon lot jenta vende tilbake til sin far, sluttet Apollon å skyte.

Apollo hos romerne tilsvarer Apollon i gresk mytologi.

Apollon var gresk gud for

• Solen og lyset
• Spådomskunst
• Musikk og poesi
• Helbredelse og sykdom

Naturens beskytter krevde menneskeoffer

Forskerne anslår at jaktgudinnen Artemis stammer fra en tid før grekerne for alvor ble bønder. Selv om stadig mer av landet etter år 600 f.Kr. var oppdyrket – og jakt ble en hobby for overklassen – glemte befolkningen ikke Artemis.

I byen Efesos i dagens Tyrkia sto således Artemistempelet, et av verdens syv underverker. Tempelet var kjent for sin statue av Artemis – fremstilt av gull og ibenholt.

Artemis var kjent for sin jomfruelighet. En myte forteller at jegeren Aktaion en dag så Artemis bade naken i en kilde. Gudinnen straffet straks den uforskammede mannen ved å forvandle ham til en hjort som ble revet i hjel av sine egne jakthunder.

I likhet med sin tvillingbror Apollon hadde Artemis en jaktbue og hadde betydelige krefter som hun kunne slippe løs mot sine plageånder. Da kong Agamemnon drepte en av hjortene hennes, stanset Artemis ifølge "Iliaden" vinden slik at kongens flåte ikke kunne nå Troja. Først da han hadde ofret sin datter Ifigeneia, slapp Artemis vinden løs igjen.

Diana i romersk mytologi tilsvarer Artemis hos grekerne.

Artemis var gresk gudinne for

• Jakt
• Ville dyr
• Kyskhet

Olm krigsgud skapte ballade

Når væpnede konflikter truet med å bryte ut mellom bystatene, var grekerne sikre på at krigsguden Ares trakk i trådene. Ares elsket å yppe til strid og så mistillit, mente folk. Av samme årsak var guden upopulær blant de andre gudene, og han foretrakk å oppholde seg i provinsen Thrakia fremfor på Olympen, hvor han sto i skyggen av foreldrene sine – Hera og Zevs.

Mens greske kunstnere fremstilte Ares som en bevæpnet fotsoldat, ble han ifølge noen myter trukket i en stridsvogn av ildsprutende hingster. Han var ugift, men hadde to sønner med kjærlighetsgudinnen Afrodite – Fobos (frykt) og Deimos (redsel).

Hellas var i lange perioder hjemsøkt av krig – både mot perserne og internt mellom bystatene. Likevel vegret mange grekere seg for å påkalle Ares når det var bruk for beskyttelse mot fienden. Dette skyldtes at han først og fremst ble betraktet som guden for krigens ville sider, som raseri og blodtørst.

Mange henvendte seg i stedet til Athene, som ivaretok krigens strategi.

Ares tilsvarer Mars hos romerne.

Ares var gresk gud for:

• Krig
• Mot

Halt smed utrustet gudene

Den greske smedguden Hefaistos hadde en muskuløs overkropp, men forkrøplede bein. Ifølge en myte ble faren, Zevs, så skuffet over sin stygge sønn at han kastet ham ned fra Olympen til øya Limnos i Egeerhavet. Og i en annen fortelling hevdes det at moren Hera prøvde å drukne ham.

Til tross for sitt frastøtende utseende var Hefaistos gift med den vakre Afrodite, som han konstant var sjalu på.

Det Hefaistos manglet i utseende, tok han igjen i håndverksmessig dyktighet. Han hadde derfor smidd mange av gudenes remedier, inkludert Afrodites elskovsbelte, Hermes' bevingede sandaler og Zevs' tordenkiler. Hefaistos var gud for de tallrike smedene som med ild, hammer og ambolt forvandlet bronse til sverd, økser og ploger.

Selv om Hefaistos langt fra var den mest populære guden i Hellas, viser det godt bevarte tempelet Hefaisteion fra 449 f.Kr. at grekerne æret sin smedgud.

Det doriske tempelet ligger på en høyde nordvest for Athens torg og inneholdt i antikken en bronsestatue av Hefaistos.

Hefaistos i gresk mytologi tilsvarer Vulkan hos romerne.

Hefaistos var gresk gud for

• Ild
• Smeder
• Vulkaner

Sexglad gudinne utløste krig

Afrodite var gudinne for kjærlighet og skjønnhet, men hennes tilblivelse var rett og slett bisarr: Hun ble angivelig unnfanget utenfor kysten av Kypros da lemmet fra den kastrerte titanen Uranus paret seg med havets skum.

Gudinnen var så vakker at Zevs fryktet at de andre gudene skulle kjempe om henne. Han viet henne derfor til en som ingen misunte – den halte Hefaistos.

Den naive ektemannen laget et magisk elskovsbelte til sin kone, og med det innledet hun forhold til både dødelige menn og greske guder som Ares og Hermes.

Kjærlighetsgudinnens skjønnhet truet med å overskygge Hera og Athene, og ifølge "Iliaden" ba de tre gudinnene prins Paris av Troja om å gi en av dem et eple med påskriften "Til den vakreste". Eplet gikk til Afrodite, som dermed ble sentrum i striden som utartet til den trojanske krig.

At Afrodite kunne sette lidenskapene i kok, bekreftes av den romerske historikeren Strabon, som på 100-tallet f.Kr. hevdet at gudinnens tempel i Korint sysselsatte over 1000 prostituerte.

Venus hos romerne tilsvarer Afrodite i gresk mytologi.

Afrodite var gresk gudinne for

• Kjærlighet
• Begjær og sex

Grenseoverskridende tyv oppfant lyren

Gudenes budbringer Hermes var grekernes gud for veier, grenser og overganger. Han holdt hånden over reisende, atleter – og tyver. Allerede som spedbarn fikk Hermes et dårlig rykte da han ifølge en myte stjal kyrne til guden Apollon.

Da Apollon krevde kveget sitt tilbake, ga den utspekulerte babyguden seg til å spille på sin nye oppfinnelse – en lyre laget av et skilpaddeskjold. Tonene fra musikken var så vakre at Apollon aksepterte lyren som betaling for det stjålne kveget – og ga til og med Hermes hyrdestaven som ble hans kjennetegn.

Med sin stav med to slanger snodd rundt, reisehatt og bevingede sandaler for Hermes gjennom grekernes verden, hvor han som den eneste kunne krysse grensen mellom de levendes og de dødes verden. Derfor betraktet folk ham som Psychopompos – sjeleføreren – som førte de døde til Hades.

Til tross for denne viktige rollen ofret grekerne sjelden til Hermes. Til gjengjeld ble alle idrettsbaner flankert av hermer – Hermes-figurer som skulle inspirere atletene til å yte sitt beste.

Merkur tilsvarer Hermes hos romerne.

Hermes var gresk gud for

• Handelsfolk
• Tyver
• Reisende

Alle forsøkte å unngå dødsguden

Grekernes dødsgud var Hades. Han hadde delt verden med sine brødre, Zevs og Poseidon, som fikk råderetten over hhv. himmelen og havet. Selv endte han i riket under jorden, som ble oppkalt etter ham.

I motsetning til sine søsken fikk ikke Hades en trone på Olympen, noe som gjorde dødsguden bitter. Og stemningen ble bare verre da han bortførte gudinnen Persefone.

Hades var en grusom gud, og grekerne fryktet ham så mye at de ikke våget å si navnet hans. Selv under ofringer til underverdenens hersker – gjerne dyr med svart pels – vendte de ansiktet bort fra Hades' gudebilder.

Grekernes respekt og frykt for Hades skyldtes en tro på at de avdødes sjeler ble dømt til dødsriket. Onde mennesker ble straffet med evig tortur i Tartaros, de gode havnet i det paradisiske Elysion, mens resten endte på de kjedelige Affodil-engene.

For å nå Hades måtte de døde sjelene fraktes over elven Styx av fergemannen Karon. Mange grekere ble derfor gravlagt med en obol (mynt) i munnen slik at de kunne betale for overfarten.