En liten leirtavle fra oldtidens Babylon har i flere hundre år ligget skjult på British Museum i London. Men så besluttet museets kurator Irving Finkel, som er ekspert på Mesopotamia og områdets skriftspråk, seg for å kaste et nærmere blikk på tavlen.
På forsiden har den en tegning av en person, og Finkel var ikke i tvil.
“Det er tydeligvis et mannlig spøkelse. Alle i oldtidens Mesopotamia trodde på spøkelser. Det var en hverdagsting som alle tok for gitt”, forklarer han. Den 3500 år gamle leirtavlen inneholder dermed verdens eldste gjengivelse av et spøkelse.
Finkels nærstudier av tavlens inskripsjon avslører at spøkelset er en ulykkelig mann, som savner sin elskede. Spøkeriet hans gikk datidens babyloniere på nervene, men heldigvis forklarte inskripsjonen hva de skulle gjøre for å bli kvitt spøkeriet.
I årevis samlet steintavlen støv på et lager. Først da Finkel lyste på leirtavlen med lykten sin, trådte et motiv svakt frem – til høyre er det fremhevet med en hvit strek.
Sengekamerat søkes
Ifølge tavlen hadde det ensomme spøkelset kun bruk for en sengekamerat i form av dukker – en mannlig og en kvinnelig som skulle kles i vakre klær og medbringe alle fornødenheter til etterlivet.
“Ved soloppgang skulle de to figurene plasseres sammen med utstyret deres, og så skulle man si Shamash (guden for solen og dommer over underverdenen, red.)”, forklarer Finkel.
Tavlens tekst slutter med de illevarslende ordene: “Se deg ikke over skulderen!”